Vanskelig å si nøyaktig hvor mye CO₂ man kutter ved å bytte klær i stedet for å kjøpe nye

I forbindelse med «Den store klesbyttedagen» 6. april har Naturvernforbundet laget et forslag til pressemelding som lokale arrangører av klesbyttedager kan bruke. De har også laget plakater som man kan laste ned fra deres hjemmeside.

På plakaten skriver de blant annet:

I pressemeldingen sier prosjektleder Janne Gillgren i Naturvernforbundet:

Stemmer det? Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Bruker svenske tall

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, forklarer til Faktisk.no at de har brukt tall fra Svenska Naturskyddsföreningen.

– Deres beregninger viser 28 kilo CO₂-ekvivalenter spart per kilo klær. Dette tilsvarer om lag tre plagg, sier Lundberg.

For bilkjøring har de tatt utgangspunkt i 0,17 kilo CO₂ for å kjøre én kilometer med bil. Tallet har de funnet i rapporten «Vegen til klimavennlig transport» fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Lundberg viser også til Statistisk sentralbyrå (SSB) sin artikkel «Hva påvirker utslipp til luft fra veitrafikk?». Der har SSB beregnet at forurensningen fra bensinbiler tilsvarer 0,16 kilo CO₂-ekvivalenter og 0,13 kilo for dieselbiler per kjørte kilometer.

– SSBs tall ville betydd at klimaeffekten av klesbytting, relativt sett, er enda større, skriver Lundberg i en e-post til Faktisk.no.

– Plakaten burde vært oppdatert

Hun presiserer at begge kilder neppe oppgir livsløpsutslipp, men mener at dette ikke er vanlig å regne med når man snakker om utslipp fra biler.

– Uansett er det litt avvik mellom våre to kilder, og et tillegg for livsløpsutslipp, ville bare gjøre vår forutsetning om 0,17 kilo mer robust.

Naturvernforbundet har også tatt utgangspunkt i SSBs statistikk som viser at en personbil kjører i snitt 12 228 kilometer i året.

– Når vi ganger dette med 0,17 kilo CO₂ og deler på antall dager i året, så kommer vi frem til 5,7 kilo CO₂ per dag med bilkjøring. Fem dager bilkjøring tilsvarer 28,5 kilo CO₂. Dette stemmer med teksten i plakaten, skriver Lundberg.

Figuren på Naturvernforbundets plakat viser at tre brukte klesplagg medfører 15 kilo CO₂ mindre. Lundberg sier tallet burde vært oppdatert til 28 kilo, og at de ikke lenger bruker plakaten aktivt. Hun konkluderer derfor med at:

– Basert på Svenska Naturskyddsföreningens beregninger, er teksten som sammenlikner klimaeffekten av bilkjøring og klesbytting korrekt. Figuren i plakaten underdriver imidlertid klimaeffekten, basert på samme forutsetninger og beregninger.

Slik kom de frem til 28 kilo

Svenske Naturskyddsföreningen har tatt utgangspunkt i CO₂-utslipp per kilo for T-skjorte, jeans, kjole, jakke og sykehusuniform. De har regnet ut at gjennomsnittet blir 28 kilo CO₂ per kilo vare.

Naturskyddsföreningen har basert tallene på disse kildene:

• En rapport fra det tverrfaglige forskningsprogrammet The Mistra Furure Fashion. De finansieres av Mistra, Stiftelsen for strategisk miljøforskning, og koordineres av RISE Research Institutes of Sweeden.
• En rapport fra det svenske industriforskningsinstituttet innen material-, prosess, produkt- og produksjonsteknik, Swerea IVF AB. De har kartlagt bruken av kjemikalier i klær.
• En rapport fra World Wildlife Fund, WWF: The impact of cotton on fresh water resources and ecosystems.

Stemmer regnestykket?

Naturvernforbundet tar utgangspunkt i at en personbil har et utslipp på 28,5 kilo CO₂-ekvivalenter på fem dager. De tar også utgangspunkt i at tre klesplagg (ett kilo) tilsvarer 28 kilo CO₂-ekvivalenter.

De mener derfor at hvis alle nordmenn bytter tre klesplagg, i stedet for å kjøpe nye, spares miljøet for like mye CO₂-utslipp som hvis alle i Norge hadde latt bilen stå i fem dager.

Regnestykket forutsetter at alle i Norge eier en bil. Men: Ifølge tall fra SSB finnes det 2 719 395 personbiler i Norge i dag, mens vi er 5 328 212 nordmenn.

Det totale utslippet fra den norske personbilparken er ifølgeSSB på 4 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

I en e-post forklarer seniorrådgiver i Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk i SSB, Mona I. A. Enedal, hvordan de har kommet frem til tallet:

– Beregning av CO₂-utslipp, som står for det meste av utslippet av klimagasser, er basert på SSBs salgsstatistikk for petroleumsprodukter og ikke antall personbiler. Utslippsberegning til de andre klimagassene er blant annet basert på statistikkene for kjørelengde og registrerte kjøretøy, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.

CO₂-regnestykke for biler

I regnestykket til Naturvernforbundet er det ikke tatt hensyn til hvor mange personbiler og hvor mange mennesker det finnes i Norge.

Slik blir regnestykket hvis vi tar utgangspunkt i personbilparken i Norge:

• Utslipp personbilparken i Norge: 4,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. (2017-tall).
• Per dag blir det 12 877 tonn CO₂-ekvivalenter.
• For fem dager er tallet 64 383 tonn CO₂-ekvivalenter.

Dette er altså den totale besparelsen hvis alle personbiler i Norge står i fem dager, ifølge SSBs statistikk.

Naturvernforbundets regnestykke viser at hvis en personbil står i fem dager, tilsvarer det en besparelse på 28,5 kilo CO₂-ekvivalenter. Hvis vi tar med alle personbiler i Norge blir regnestykket slik:

• 28,5 kg CO₂-ekvivalenter per bil i fem dager x 2 719 395 personbiler = 77 502 tonn CO₂-ekvivalenter

Besparelsen Naturvernforbundet har beregnet er dermed litt høyere enn det totale utslippstallet som SSB bruker for personbilparken i Norge.

CO₂-regnestykke for klær

Naturvernforbundet/Naturskyddsföreningens beregninger sier man sparer 28 kilo CO₂-ekvivalenter hvis man bytter tre klesplagg (ett kilo) i stedet for å kjøpe nye. For alle i Norge blir regnestykket sånn:

• 28 kg CO₂-ekvivalenter for tre klesplagg (1 kg tøy) x 5 328 212 nordmenn = 149 189 tonn CO₂-ekvivalenter

Ti dager

149 189 tonn CO₂-ekvivalenter tilsvarer at alle personbiler i Norge står i nesten ti dager basert på utregningene til Naturvernforbundet, og enda mer om tar man utgangspunkt i SSBs tall.

Det betyr at alle personbilene i Norge stå stille i nesten i ti døgn for å gi samme CO₂-besparelse som det gir at alle bytter tre plagg i stedet for å kjøpe nytt.

Kritiske forskere

Men stemmer det at man sparer 28 kg CO₂-ekvivalenter hvis man bytter tre klesplagg, i stedet for å kjøpe nye?

Forskningsprofessor Ingun Grimstad Klepp og seniorforsker Kirsi Laitala ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, har forsket på livsløpet til klær.

De er kritiske til regnestykket til Naturvernforbundet og Svenske Naturskyddsföreningen.

– Dette er ikke et enkelt regnestykke. En garderobe består av forskjellige type klær, og noen fiber har et større miljøavtrykk enn andre. Det som betyr mye for det totale klimaavtrykket, er hvor lenge du har klærne og hvor ofte du vasker dem, sier Grimstad Klepp til Faktisk.no.

Også Laitala mener det er veldig vanskelig å svare nøyaktig på CO₂-besparelsen av klesbytte:

– Den største besparelsen kommer fra å bruke plagget lengst mulig selv, slik at man slipper transport mellom ulike brukere. Dersom dette ikke er mulig, må bytte erstatte nykjøp for at det skal ha en positiv innvirkning, påpeker hun.

Ulike typer klær

Laitala påpeker også at beregningen blir ytterligere komplisert av at klær er svært ulike ting. Det gjelder både type plagg, materialer og kjemisk behandling med ulikt miljøavtrykk.

Hun mener at fibersammensetningen i plaggene brukt i beregningene til Naturvernforbundet ikke gir et reelt bilde.

– Plaggene som er brukt som eksempel er T-skjorte, jeans, kjole, jakke og sykehusuniform som er laget av bomull, polyester eller polyamid med litt elastan i. Det mangler dermed alle andre fibertypene som er vanlig i bruk, spesielt viskose som har tatt større plass i det siste. I tillegg mangler det alle mindre fibertypene som akryl, ull, silke, lin, acetat, påpeker hun.

– Den største besparelsen kommer fra bytte via kortere nettverk, slik klesbyttedagen kommer til å være.

Laitala viser til andre rapporter hun kjenner til, og sier det er gitt flere ulike estimater til CO₂-besparelser.

• I britisk rapport fra 2011 laget av miljøorganisasjonen WRAP anslås det at man kan spare 11–13 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo T-skjorter (laget av bomull) som blir gjenbrukt.
• En annen rapport fra WRAP tar de hensyn til ulike typer plagg. De har regnet seg frem til at: «Karbonutslippet av hvert klesplagg, både nye og eksisterende i bruk i Storbritannia i 2009 varierer fra 1 til 17 kilo CO₂-ekvivalenter. Tallet inkluderer både produksjon og bruk».

Oppsummering

• Det er flere ulike måter å beregne CO₂-utslippet fra klær på, og det er ifølge forskere vanskelig å gi et eksakt tall på hvor stor miljøeffekten av klesbyttedagen er.
• Begge forskerne Faktisk.no har vært i kontakt med, er klare på at hvilket materiale klærne er laget av, hvor lenge du bruker dem og hvor ofte du vasker dem, har mye å si for det totale miljøavtrykket.
• Å bytte klær lokalt gir en miljøeffekt, hvis du ikke samtidig kjøper nye klær.
• Hvis vi tar utgangspunkt tallene som Svenske Naturskyddsföreningens og Naturvernforbundet bruker, underdriver de effekten av klesbytte kontra å la bilen stå.
• Dette fordi de har glemt å ta med i regnestykket hvor mange personbiler som finnes i Norge og hvor mange nordmenn vi er. For å oppnå like stor effekt som at alle bytter tre klesplagg, må alle personbilene i Norge stå i nesten ti dager.

Tilsvar

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Dette er tall som vi ikke har brukt aktivt på en stund, og dermed har vi heller ikke rukket å oppdatere dem. Samtidig mener vi at denne faktasjekken bekrefter at klimaeffekten av klesbytting som erstatter nyinnkjøp er et viktig personlig bidrag i klimakampen, og vi håper mange deltar på klesbyttearrangement som arrangeres i sine nærområder i helga, sier Ask Lundberg.