Vedum og Listhaug uenige – har regjeringen økt elavgiften?

Torsdag var det duket for partilederdebatt under Arendalsuka – og lite overraskende handlet det om strøm. Like lite overraskende var det nok at Sylvi Listhaug (Frp) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) røk i tottene på hverandre – og blant annet var uenige om elavgiften.

Mens Listhaug ønsker makspris på strøm, argumenterte finansminister Vedum for at regjeringen må lytte til rådene fra fagpersoner, og gå for tiltak som de vet vil virke.

– Derfor sikringsordningen, som vi klarte med en gang å få på plass for å skape trygghet for husholdninger. Og noe av det første vi gjorde i tillegg til det, var å sette elavgiftene ned, sa Vedum.

Han ble raskt avbrutt av Listhaug:

– Den har du satt opp igjen! utbrøt hun.

– Vi har ikke satt den opp igjen, og den kommer også til å gå ned igjen i januar. Vi satte den ned fra det nivået dere styrte den på, svarte Vedum.

Se faktasjekken i videoen over!

Over ti milliarder i året

Så hva er egentlig elavgiften, og har regjeringen satt den opp – eller ned?

Elavgiften, også kalt forbruksavgift på elektrisk kraft, er en særavgift som nesten alle må betale på strømmen de kjøper. Noen kommuner i Troms og Finnmark (tiltakssonen) er fritatt fra å betale. Noen næringer får også redusert sats eller fritak.

Det er Stortinget som i statsbudsjettet vedtar hvor høy elavgiften skal være det kommende året.

Nettselskapene krever inn avgiften på vegne av staten. Hovedhensikten er å begrense energiforbruket vårt og hente inn penger til staten – som håvet inn godt over 11 milliarder kroner i avgift på elektrisk kraft i 2021.

Satt ned i 2022

Mens Vedum sa at regjeringen har senket elavgiften, kontret Listhaug med at de har satt den opp igjen. Begge har for så vidt rett.

Da Listhaug sist satt i regjering, altså i 2020, var elavgiften på 16,13 øre per kilowattime. I 2021 økte den til 16,69 øre per kilowattime.

Siden i fjor høst har strømmen vært dyr – noe som førte til at regjeringen bestemte seg for å redusere elavgiften med totalt rundt 2,9 milliarder kroner i 2022.

Elavgiften ble redusert til 8,91 øre per kilowattime i vintermånedene januar til mars.

I april ble den justert opp igjen til 15,41 øre per kilowattime.

Som man kan se i grafen over, er avgiften fortsatt lavere enn den har vært de siste seks årene.

Prisjusterte tall

De faktiske satsene tar imidlertid ikke hensyn til at kroneverdien endrer seg fra år til år. Faktisk.no har derfor bedt Finansdepartementet om prisjusterte tall.

Så Vedum har rett i at de har satt avgiften ned, men Listhaug har også rett i at regjeringen har satt den opp igjen. Samtidig er avgiften fortsatt lavere enn i fjor.

Så mye utgjør elavgiften

Men hva har egentlig dette å si for deg som forbruker?

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er gjennomsnittlig strømforbruk per husstand i Norge cirka 16 000 kilowattimer i året. Det betyr en elavgift på 2465,60 kroner i året med den nåværende elavgiften.

Gjennomsnittlig kraftpris i 2. kvartal i år var 124,2 øre per kilowattime, ifølge SSB. Det er ikke sikkert du kjenner deg igjen i denne kraftprisen – som er et gjennomsnitt for hele landet.

Dersom vi tar utgangspunkt i denne snittprisen og et årsforbruk på 16 000 kilowattimer, blir kostnaden på 19 872 kroner (før nettleie, avgifter og strømstøtte).

Elavgiften har altså ikke så mye å si for at strømregningen er høy – om vi sammenligner med kraftprisen og nettleien. De betyr mye mer – når strømprisene er så høye som i dag.