30 prosent har hatt reallønns­nedgang siden 2013

Da Arbeiderpartiet la fram sitt alternative statsbudsjett ble nestleder Hadia Tajik invitert til debatt med Henrik Asheim (H) i NRKs Politisk kvarter. I et resonnement der hun forsvarte et forslag om redusert foreldrebetaling i barnehager, sa Tajik dette:

– De seks siste årene har nesten 30 prosent av lønnsmottakerne opplevd at reallønnen deres har gått ned. Lønnen deres har blitt mindre verdt.

Er det riktig at reallønnen til nesten 30 prosent av lønnsmottakerne har gått ned siden 2013?

Ulikhet

Når vi spør Hadia Tajik om hva som er grunnlaget for påstanden, viser hun til en graf i den såkalte ulikhetsmeldingen som Regjeringen la fram i vår. Grafen viser utviklingen av inntekt etter skatt i ulike inntektsgrupper, såkalt desilfordelt. Hun presiserer at hun uttaler seg om utviklingen fra 2013, da Solberg-regjeringen overtok.

I påstanden uttaler Tajik seg om lønn, men i dokumentasjonen viser hun til inntekt. Lønn og inntekt er to begreper som i dagligtalen brukes om hverandre. I statistikken er dette to ulike størrelser.

Lønn er betaling for arbeid i et ansettelsesforhold.

Inntekt omfatter mer enn lønn. Her inkluderes næringsinntekter, kapitalinntekter, som for eksempel renteinntekter eller aksjeutbytte, samt skattepliktige og skattefrie overføringer. Det siste kan være ulike former for støtte eller pensjon.

Inntekt

Først ser vi på de tallene Tajik viser til.

Inntekt er alle nye penger du får inn. Noen bor alene, men mange bor også sammen med barn eller andre voksne. Livssituasjonen påvirker både inntektene og skattenivået.

Det er inntekt etter skatt som best beskriver utviklingen i kjøpekraft. For å få sammenliknbare tall justerer Statistisk sentralbyrå (SSB) inntektstallene for hele husholdninger etter en fast EU-skala. Utgangspunktet er situasjonen til én voksen person som bor alene. For alle andre legges det inn en faktor slik at tallene blir sammenlignbare, opplyser Jon Epland i SSBs seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk.

Hvis vi deler den voksne befolkningen i ti like store grupper, etter inntekt, kan vi si noe om hvordan inntekten har utviklet seg for ulike inntektsgrupper. Hver inntektsgruppe representerer da ti prosent av den voksne befolkningen.

• I inntektsgruppe 1 er gjennomsnittlig årsinntekt 155 200 kroner etter skatt.
• I inntektsgruppe 10 er gjennomsnitlig årsinntekt 882 800 kroner etter skatt.

– I inntektsgruppene 1 og 10 er det mange personer med spesielle livssituasjoner. Rike personer med null i inntekt – på grunn av underskudd i næring, eller tap ved salg av aksjer – kan for eksempel havne i gruppe 1. Mens i gruppe 10 finnes personene med landets aller høyeste inntekter. De trekker opp snittet veldig, sier Epland i SSB.

Slik er inntektsutviklingen i de ulike inntektsgruppene i 2017-kroner:

De ferskeste inntektstallene er fra 2017. Vi ser derfor på de fire årene fra 2013 til 2017. Av grafen ser vi at gjennomsnittsinntekten var lavere i 2017 enn i 2013 for gruppene som utgjør de 40 prosentene av befolkningen som har lavest husholdningsinntekt.

Hadde Tajik uttalt seg om inntektsutviklingen fra 2013 til 2017 kunne hun altså tatt i mer enn det hun gjorde. Tajik snakket imidlertid om nedgang i reallønn for nesten 30 prosent av lønnsmottakerne.

Lønn

Lønn er som nevnt et snevrere begrep enn inntekt. Det inkluderer blant annet ikke kapitalinntekter, pensjon eller støtteordninger som barnetrygd eller sosialstønad.

Lønn er penger lønnsmottakere får utbetalt fra sin arbeidsgiver.

Det er inntekt som er grunnlaget for skatteberegningen. Når vi ser på lønn må vi se på utviklingen av lønn før skatt.

Om vi fordeler lønnsmottakere i 10 lønnsgrupper, og regner om alle kronebeløp til 2018-kroner, ser lønnsutviklingen fra 2013 til 2018 slik ut:

Under hver søyle står gjennomsnittlig månedslønn før skatt i hver gruppe.

Vi ser at lønnsutviklingen har en del til felles med inntektsutviklingen. Gjennomsnittlig er det reallønnsnedgang i de tre laveste lønnsgruppene. I de tre gruppene som utgjør de 30 prosent lavest lønnede, har reallønnen gått ned fra 2013 til 2018.

Grafen under viser hvordan utviklingen har vært år for år:

Alle grupper opplevde reallønnsnedgang i 2016. Det er den særlig dårlige lønnsutviklingen dette året som gjør at den samlede lønnsveksten er så svak som den er.

De med aller lavest lønn, lønnsgruppe 1, hadde også et særlig dårlig år i 2015. Da hadde disse betydelig reallønnsnedgang, mens de andre gruppene hadde flat eller svak positiv utvikling.

Oppsummert

Hadia Tajik uttalte seg om reallønnsvekst, men da hun ble spurt om grunnlaget for påstanden viste hun til inntekt.

Inntekt og lønn er to begreper som i dagligtalen blir brukt om hverandre.

I de fire laveste inntektsgruppene - som utgjør 40 prosent av den voksne befolkningen - har realinntektene etter skatt utviklet seg negativt fra 2013 til 2017. Det betyr at denne gruppen satt igjen med mindre kjøpekraft enn de hadde i 2013.

Ser vi på lønn, er bildet ganske likt. Gruppene som utgjør de 30 prosent av lønnsmottakerne med lavest lønn har reelt gått ned i lønn siden 2013.

Uansett om vi ser på prisjustert inntekt etter skatt, eller om vi ser på lønn justert for prisstiging, så har Hadia Tajik helt rett i at 30 prosent av dem satt igjen med mindre penger enn de gjorde i 2013.