Er det «ni ska bort från Europa» som høres i opptaket?

Det var onsdag i forrige uke at den svenske tv-kanalen publiserte et videoklipp som skulle være filmet av en elev som gjemte seg på et toalett inne på Risbergska skole i Örebro. 

I videoen kunne man høre skyting fra utsiden av toalettet, og et drøyt halvminutt ut i klippet ord som ble ropt – men som var for uklare til å tyde.

TV4 bestemte seg for å filtrere lyden, for bedre å kunne høre hva som ble sagt. Etter å ha gjort dette og latt to personer analysere klippet, konkluderte tv-kanalen med at det som sies er «ni ska bort från Europa». TV4 slo ikke fast hvem som uttalte ordene, kun at noen ropte dem under et pågående skyteangrep og at dette hadde de verifisert.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Omdiskutert

Publiseringen førte raskt til reaksjoner i sosiale medier og svenske redaktørstyrte medier. I Norge har videoen blitt omtalt blant annet i VG og i deres podcast Giæver og gjengen, samt i tidsskriftene Minerva og Utrop. 

Journalisten i Utrop skrev at «lyd fra hendelsen levner liten tvil om at gjerningspersonen – en hvit svensk mann ved navn Rickard Andersson – ropte «ni ska bort från Europa». VG omtalte i podcasten klippet som svært omdiskutert. De understreket at det kunne være mye i saken man ikke visste, men også at det ikke var grunn til å tvile på den svenske tv-kanalens arbeid. NRK har publisert en usladdet versjon av videoen, der sekvensen hvor man hører stemmen er klippet vekk.

TV4 har omtalt videoen som en «puslespillbrikke», og mener at den, med flere brikker på plass, kan bidra til å gi et mer helhetlig bilde av gjerningsmannens motiv. På den måten er videoen viktig. 

Men hvordan har TV4 gått frem for å verifisere innholdet i videoen?

Sentralt i verifiseringen deres står arbeidet til de to personene som uavhengig av hverandre lyttet til klippet. I etterkant av publiseringen forsøkte sjef for TV4 Nyhetene, Fredrick Malmberg, å forklare hvordan de gikk frem. Han uttalte blant annet at: «Vi bestemte oss for å ta inn lyden i en redigering og filtrere ut stemmen, men vi var fortsatt ikke sikre på hva som ble sagt. Vi fikk da hjelp av TV4s lydbearbeiding, som har ekspertutstyr spesielt for å filtrere frem lyd. Det er to personer med lang erfaring på området. Begge kom frem til samme konklusjon om hva som blir sagt, 'ni ska bort från Europa'. Dette gjorde de uten noen som helst forkunnskap om hva materialet inneholdt».

Faktisk.no har kontaktet TV4 og Malmberg angående denne saken, men de har ikke svart. 

«Europa» eller «allihopa»?

I etterkant av TV4s publisering, har det på sosiale medier blitt debattert hva det egentlig er man kan høre at sies? Mens noen mener at det er gjerningsmannen som roper «ni ska bort från Europa», mener andre at det man hører egentlig er en lærer som roper «spring bort allihopa» eller lignende. 

Av alt innhold som sirkulerer i sosiale medier, kan lyd være noe av det vanskeligste å verifisere. Å renske opp og filtrere lyd er enkelt, men kan gi en falsk trygghet fordi  man tror taletydeligheten forbedres fordi kvaliteten på opptaket har økt – men vi klarer ikke egentlig å fange opp flere lydfonemer.

I saker som omhandler lyd bruker Faktisk.no flere ulike kilder, blant annet vurderinger fra fagfolk. Lydforsker ved forskningsinstituttet Sintef, Femke Gelderblom, forklarer at vi mennesker «hører det vi tror vi hører». Vi påvirkes i stor grad av faktorer som språklig bakgrunn, forventninger og ikke minst kontekst.

Det betyr at dersom man skal kunne gjøre en verifisering av hvilke ord som blir sagt, så skal personene som analyserer lyden vite så lite som mulig om bakgrunnen for klippet. Egentlig bør de kun bli presentert for de få sekundene der man hører ordene, ikke vite at det dreier seg om masseskytingen i Örebro og i alle fall ikke hvilke ord andre tror de hører. 

Som Gelderblom sier; «da har man introdusert hjernen for en helt vanvittig bias».

Bredere kildegrunnlag

For en svensk eller norsk nyhetsredaksjon å skulle verifisere dette lydklippet uten bias, eller skjevhet, er ikke realistisk etter dager med diskusjoner og rykter om hva som kan ha vært gjerningsmannens motiv.

At to personer uavhengig av hverandre mener å høre ordene «ni ska bort från Europa», betyr ikke nødvendigvis at det faktisk er det som blir sagt. Det kan stemme, men det kan også ikke gjøre det. Det er indikasjoner.

I verifisering – og all undersøkende journalistikk – bruker man derfor et bredere kildegrunnlag. I denne saken kunne man nærmet seg en konklusjon hvis man sammenlignet lyden i videoen med lyden i andre videoer filmet samtidig, innhentet vitnebeskrivelser fra overlevende og sammenlignet stemmen med andre verifiserte klipp av stemmene til personene som var i rommet og som kan ha sagt ordene.

Et annet viktig prinsipp er åpenhet om hvordan man har verifisert. Det er minst like viktig å være åpen om det man ikke har funnet ut, som det man har funnet ut. En del innhold kan ikke verifiseres, og det er viktige prinsipper som ligger til grunn for at grensene ikke bør strekkes. 

For at folk skal ha tillit til redaktørstyrte medier og begrepet verifisering, er det avgjørende at vi som journalister ikke vanner det ut og bruker det om innhold vi ikke har verifisert.

I faktasjekking og verifisering følger vi en streng metodikk – enten det dreier seg om lyd, bilder, film eller tekst. Grunnen er nettopp å unngå det TV4 har gjort, som er å gjøre «kan hende» til en skråsikker konklusjon. Kan hende det er riktig, kan hende det er galt.