Urovekkende takter fra en av verdens mest innflytelsesrike ledere

7. januar kunngjorde Meta-sjef Mark Zuckerberg at tiden var inne for å avslutte det litt over åtte år gamle samarbeidet med amerikanske faktasjekkere. Det skjer knappe to uker før Donald Trump overtar styringen av USA.

Begrunnelsen var behovet for mer ytringsfrihet og mindre sensur, inkludert noen antydninger om at faktasjekkerne ikke alltid har vært nøytrale og objektive. I den korte videoredegjørelsen som Meta delte på sine plattformer, pekte Zuckerberg også på fjorårets valg og nye politiske tider. 

«The recent elections also feel like a cultural tipping point towards once again prioritizing speech», var formuleringen han brukte.

Utviklingen er bekymringsfull, men ikke overraskende. I det internasjonale faktasjekkmiljøet har det vært usikkerhet rundt Metas samarbeid med faktasjekkere i flere år. Nå har bekymringene blitt virkelighet – i hvert fall i USA.

Faktasjekkprogrammet

Metas faktasjekkprogram har gitt faktasjekkere mulighet til å koble faktasjekker de allerede har publisert til innhold på Metas plattformer, det vil si Facebook, Instagram og Threads. For hver faktasjekk som legges inn, mottar faktasjekkeren et honorar.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Når en faktasjekk først har blitt lagt inn, blir innlegg som inneholder feilinformasjonen – eller for eksempel et manipulert bilde – merket som «sjekket av uavhengige faktasjekkere» for brukere av Metas plattformer. Innlegg som vurderes som «feilinformasjon» har også fått redusert spredning. 

For å bli en del av programmet, har faktasjekkere måttet være medlemmer av internasjonale faktasjekkorganisasjoner som IFCN og EFCSN. Disse organisasjonene pålegger medlemmene å følge en rekke prinsipper som skal sikre uavhengighet og etterrettelighet. Blant annet må alle faktasjekker være etterprøvbare for offentligheten, og faktasjekkorganisasjonene må være politisk upartiske. 

Redusert bruk

Faktisk.no har helt siden 2018 vært en del av det såkalte Third-Party Fact-Checking Program. Men etter pandemien har vår bruk av Metas faktasjekkverktøy blitt betydelig redusert. Vår praksis i dag er at vi stort sett bare merker svindelannonser og åpenbart manipulerte eller falske bilder. I 2023 merket vi sju sosiale medier-innlegg som feilinformasjon, hvorav fire handlet om misbruk av kjendiser og mediebedrifters merkevare i falske kryptovaluta-annonser. I fjor var det bare snakk om to innlegg.

Det ene var en svindel basert på et bilde av en påstått savnet jente (jenta på bildet var ikke savnet, men til familiens store fortvilelse var bildet stjålet og misbrukt som del av svindelen) og den andre artikkelen handlet om et manipulert bilde av det som skulle være bokseren Mike Tyson som poserte med et palestinsk flagg. 

Våre 2023-inntekter fra Meta utgjorde derfor 61 762 kroner, og for fjoråret rundt 18 000 kroner. 

Urimelige påstander om sensur

Zuckerberg begrunner nedleggelsen av faktasjekkprogrammet med et behov for mer ytringsfrihet og mindre sensur på Metas plattformer. Dermed insinuerer Meta-sjefen at faktasjekking er en form for sensur. Det er både feilaktig og dypt problematisk.

Som det europeiske faktasjekknettverket EFCSN påpeker i redegjørelsen de publiserte tirsdag, skrøt Meta av hvor godt faktasjekkprogrammet fungerte for bare noen få måneder siden. Overfor EU-parlamentet trakk de blant annet frem at brukerne av Metas plattformer satte pris på at faktasjekkere merket innhold, og at merkingen førte til betydelig færre klikk på lenker som ledet til feilinformasjon. Å opplyse brukerne om at et innlegg hadde blitt faktasjekket, hjalp dem altså med å navigere på Facebook, Instagram og Threads. 

Faktisk.no deltok i programrådet 3PFC Consulting Group, et rådgivende forum som ga innspill til faktasjekkprogrammet, fra 2021 til 2023. Flere av diskusjonene i dette forumet handlet nettopp om grensene mellom faktasjekking og sensur. Et poeng som ofte ble gjentatt var at det var avgjørende for faktasjekkere at vi ikke skulle få mulighet til å fjerne innhold fra Metas plattformer – eller bidra til at Meta slettet innlegg, for eksempel ved å komme med vurderinger av om ulike typer feilinformasjon var skadelig. 

Vår opplevelse var at Meta endret flere forslag til endringer i faktasjekkprogrammet etter tilbakemeldinger om at de ville føre til at faktasjekking ble oppfattet som sensur. Da er det merkelig å høre Zuckerberg antyde at programmet likevel innebærer en form for sensur. 

Retorikken til Meta-sjefen er også problematisk fordi den støtter opp under en av de vanligste konspirasjonsteoriene om kritisk journalistikk og uavhengige faktasjekkere: At de er partiske aktører som bruker sensur for å fremme en eller annen agenda. At lederen for et av verdens mektigste og mest verdifulle selskaper legger seg på en slik linje, er urovekkende. 

Kortsiktige og lengre konsekvenser

Metas beslutning får primært negative konsekvenser for faktasjekkere i USA. Hvis hele programmet legges ned, vil det også ha konsekvenser for det internasjonale faktasjekkmiljøet. Faktasjekkprogrammet har gitt små organisasjoner en viktig inntektskilde, som nå kan forsvinne. I tillegg har programmet hatt betydning gjennom ulike opplæringsprogrammer og kurs som Meta har tilbudt. Mange små organisasjoner med trange budsjetter har fått trening i bruk av sosiale medier og digital utvikling som de ellers ikke ville hatt råd til.

Om programmet legges ned, kommer det helt klart til å svekke det internasjonale faktasjekkmiljøet. Men slik vi ser det, vil også det offentlige ordskiftet bli skadelidende. Fram til nå har Meta tilbudt faktasjekkorganisasjoner tilgang til verktøy som Meta Content Library, som gjør det mulig å få oversikt over offentlige innlegg på plattformene deres. 

Det er svært nyttige verktøy som blant annet hjelper til med å avdekke desinformasjonskampanjer. Hvis tilgangen blir borte, blir mulighetene til å få innsyn i en svært sentral del av offentligheten betydelig dårligere.

Den nåværende avtalen Faktisk.no har med Meta har varighet ut januar 2026. Det er kanskje vanskelig å se for seg at programmet skal fortsette særlig lenger etter det. I lys av utviklingen det siste døgnet, vil vi nå gjøre grundige vurderinger av om samarbeidsavtalen skal videreføres.