Hvor mye har sykefraværet egentlig økt?

Debatten om Norges høye sykefravær har rast de siste månedene. I starten av september 2024 gikk arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) hardt ut og sa at noe må gjøres med den «uholdbare» situasjonen.

Samme høst gikk partene i arbeidslivet til forhandlinger om å fornye avtalen om inkluderende arbeidsliv, også kjent som IA-avtalen. Før jul var LO og NHO så uenige om hvor lenge sykelønnsordningen skal fredes, at de brøt forhandlingene. Dermed gikk Norge inn i det nye året uten en IA-avtale. 

Det siste halvåret har det ofte blitt påstått at sykefraværet ikke har vært høyere på 15 år. Både arbeidsministeren og partene i arbeidslivet har uttalt at noe må gjøres med økningen i sykefraværet de siste årene.

Men hvordan har sykefraværet egentlig utviklet seg over tid?

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Høyest i 2003

Både Nav og SSB har tall på det norske sykefraværet tilbake til år 2000. Begge baserer seg på samme datagrunnlag. Grafen under viser sykefraværsprosenten fra år 2000 og fram til og med 2024. Sykefraværsprosenten vil si at antallet sykefraværsdagsverk som er registrert her vises som prosentandelen av antallet avtalte dagsverk. 

Her ser vi at påstanden om at sykefraværet ikke har vært så høyt på 15 år, er korrekt.

Når vi ser på utviklingen i sykefraværsprosenten de siste 24 årene, viser den at det legemeldte sykefraværet, uansett varighet, har både økt og sunket over tid. Fordi det er noe forskjell i sykefraværet fra kvartal til kvartal, viser vi her utviklingen i alle fire kvartal. Tallene bør kun sammenliknes med tall fra samme kvartal.

For perioden rett etter årtusenskiftet ser vi at sykefraværsprosenten steg jevnt de første fire årene, før den falt dramatisk i de fleste kvartaler mellom 2003 og 2005.  

I en Nav-analyse gjort av sykefraværet de første 12 årene av 2000-tallet, blir noe av grunnen til den kraftige nedgangen begrunnet med en større omlegging av regelverket for sykemelding som trådte i kraft sommeren 2004. Den innebar blant annet at «legen alltid skal vurdere om sykmelding er nødvendig, og om pasienten kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet.» I tillegg skulle gradert sykemelding alltid vurderes før aktiv sykemelding ble gitt.

Men nedgangen i sykefraværet startet allerede året før, altså før det nye regelverket for sykemelding trådte i kraft. Dette blir i rapporten satt i sammenheng med at det i perioden var relativt høy arbeidsledighet, noe det er bred faglig enighet om at kan påvirke sykefraværet.

Rekordlavt på 90-tallet

En liknende tendens er også tydelig hvis vi ser på sykefraværet enda lenger tilbake i tid. I SSBs statistikkbank finner vi tall på sykefraværet helt tilbake til 1972. Tallene er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og er beregnet som andelen sysselsatte som var borte fra jobb på grunn av sykdom i en hel referanseuke. 

Grafen nedenfor viser tallene for sykefravær satt i sammenheng med arbeidsledighet, her oppgitt i prosent arbeidsledige av arbeidsstyrken. 

Denne statistikken er ikke basert på de samme tallene som sykefraværsprosenten presentert lenger oppe (grafene for sykefraværet 2000-2024). Tallene kan derfor ikke sammenliknes direkte, men grafen nedenfor gir et bilde av utviklingen fra 1972 og fram til 2017.

Tallene viser en markant nedgang i sykefraværet fra rundt midten av 1980-tallet og fram til midten av 1990-tallet. I en analyse fra Nav, omtales nedgangen og det rekordlave sykefraværet hovedsakelig som et resultat av konjunkturnedgangen i perioden. Dette kan vi også se på kurven som viser arbeidsledigheten som var høyest for hele perioden på begynnelsen og midten av 90-tallet. 

– Ikke enestående høyt

Etter det kraftige fallet i sykefraværsprosenten tidlig på 2000-tallet, har nivået holdt seg relativt stabilt og sunket sakte, men sikkert over tid. Dette er helt fram til koronapandemien som startet i første kvartal av 2020.

– Sett i lys av at vi i flere år før pandemien hadde et historisk sett lavt og stabilt sykefravær, er økningen under og etter pandemien markant. 

Det sier Ivar Lima som er seniorrådgiver i kunnskapsavdelingen til Arbeids- og velferdsdirektoratet i Nav. Han sier at økningen under og etter pandemien også er et klart brudd med trenden før pandemien.

– I et lengre tidsperspektiv er likevel ikke sykefraværet i 2023 og 2024 enestående høyt, sier Lima.

Nav skriver i en rapport publisert 2023 at økningen i etterkant av pandemien skyldes i stor grad lengre sykefravær. Her er det psykiske lidelser som står for nesten halvparten av økningen i årene 2019-2023, og det er for de under 40 år at økningen i sykefraværet har vært størst. 

Sammenlikner vi sykefraværsprosenten for legemeldte sykefravær i 2023/2024, ligger vi i dag på et noe høyere nivå enn i årene etter den kraftige nedgangen, altså 2005-2008, og på samme nivå som under svineinfluensaåret 2009.

Lima forteller også at sykefravær på grunn av luftveisinfeksjoner og mulige senplager fra Covid-19 utgjør en stor del av økningen etter 2019. Men Norge er ikke det eneste landet som ser denne trenden.

– Offisiell sykefraværsstatistikk viser at sykefraværet også har økt betydelig etter pandemien sammenlignet med før i land som for eksempel Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland, sier Lima.

FriFagbevegelse gjorde nylig en undersøkelse av sykefraværet i de samme landene. De viser til den prosentvise økningen i sykefraværet fra 2019-2023. Tallene viser ifølge FriFagbevegelse at Tyskland har hatt en betydelig større prosentvis økning i sykefraværet enn Norge. Også i Nederland og Danmark har sykefraværet økt mer. 

Lima mener at dette gir støtte til at økningen i sykefraværet i stor grad kan være knyttet pandemien, enten til Covid-19-infeksjon og senvirkninger av den, eller som konsekvens av nedstengingen av samfunnet.

Korttidssykefravær vs. langttidssykefravær

Innføring av karensdager har også vært oppe til debatt som en del av løsningen på det høye sykefraværet. Men verken LO eller NHO har som ønske å gjeninnføre ordningen med karensdager. 

Arbeidsminister Tonje Brenna er på sin side mer bekymret for langtidssykefraværet og at det er her problemet ligger. Hun har ved flere anledninger sagt at hun mener at mange av de som er langtidssykemeldte egentlig er i stand til å jobbe, og at det å gå på jobb også i mange tilfeller vil være positivt og få folk raskere tilbake fra sykefravær.

Lima sier at det korte sykefraværet omfatter klart flest personer og er det dyreste for arbeidsgivere. Det er nemlig arbeidsgiver som betaler sykepengene de første 16 dagene du er borte fra jobb, etter dette er det Nav som utbetaler sykepenger.

– Det lange sykefraværet gjelder langt færre arbeidstakere, men bidrar likevel mest til å gi høyere sykefraværsprosent, siden sykefraværet telles i dager. Det er også dette sykefraværet som er dyrest for statskassen og for folketrygden, forklarer Lima.

Det er ingen bestemt definisjon på hva korttids- og langtidssykefravær er. Nav og SSB deler opp det legemeldte sykefraværet i forskjellige kategorier av varighet i sine statistikker. 

Statistikken under viser utviklingen i antall egenmeldte og legemeldte sykefraværsdagsverk i hvert kvartal fra 2015 til 2024. Her er de legemeldte sykefraværene fordelt i forskjellige kategorier basert på varighet. Tallene er hentet fra SSB som kun ser på varighet innenfor kvartalet. 

Ved å klikke oss gjennom grafene, ser vi at det er i de lengste periodene med legemeldte sykefravær at økningen har vært størst og mest stabil. 

De siste årene har antallet sykefraværsdagsverk med varighet på minst 32 dager og opp til og med hele kvartalet, hatt en stabil økning. Ser vi på de egenmeldte og legemeldte sykefraværsdagsverk med kortere varighet, ser vi noen kraftige hopp i tallene, spesielt i første kvartal 2020 og 2022, perioder som er sammenfallende med koronapandemien. Denne typen sykefravær har etterpå stabilisert seg noe mer i de fleste tilfellene.

Nye samtaler om IA-avtalen

Arbeidsministeren er klar i sin tale og mener noe må gjøres for å få ned det høye sykefraværet. Forhandlingene om IA-avtalen mellom NHO og LO ble brutt i starten av desember 2024 og har siden blitt lagt på is. 

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har stått fast ved at sykelønnsordningen må fredes i fire nye år, mens NHO med Ole Erik Almlid i front har gått med på at ordningen kan fredes i to år samtidig som den blir utredet. 

Nå har Brenna invitert partene til et møte 28. januar, noe partene tolket som at forhandlingene skulle gjenopptas. Aftenposten skriver imidlertid at det Brenna har invitert til er møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd – noe som innebærer drøftinger og diskusjon heller enn reelle forhandlinger. 

Arbeidsministeren har nylig sagt at hun opplever at det er positive signaler som nå kommer fra partene, og Følsvik har sagt at hun er åpen for nye samtaler med NHO.