NOAH kan ikke dokumentere at Carmen ble vedtatt avlivet fordi hun bjeffet i hagen

Organisasjonen «NOAH - for dyrs rettigheter» delte i september et innlegg på Facebook der de hevder at politiet vedtok å avlive den vesle tispa Carmen. Begrunnelsen var ifølge organisasjonen at hunden bjeffet i sin egen hage.

I Facebook-innlegget skrev NOAH dette:

Visste du at subjektiv «utrygghetsfølelse» er grunnlag for avliving i hundeloven, og at det er brukt i flere saker? Lille Carmen bjeffet i egen hage, og politiets vedtak om avliving var begrunnet i at hun skapte «utrygghetsfølelse». Heldigvis ble vedtaket i dette tilfellet omgjort etter NOAHs involvering.

Vi i Faktisk.no har mottatt flere henvendelser fra lesere som stusset over at en hund kan bli vedtatt avlivet bare fordi den bjeffer i egen hage.

Vi tar derfor kontakt med NOAHs leder Siri Martinsen for å høre hvor og når dette vedtaket skulle ha blitt fattet.

Nekter å dokumentere

På telefon bekrefter Martinsen at hun kjenner godt til saken og at det det er en sann historie. Men av hensyn til hunden og eieren vil hun ikke si noe mer om den konkrete saken.

Hun vil ikke fortelle når vedtaket ble fattet eller i hvilket politidistrikt det ble fattet. Hun vil heller ikke oppgi navn eller kontaktinformasjon til eieren av hunden.

Martinsen mener mer omtale av saken vil være konfliktskapende overfor politiet og øke sjansen til at politiet konkluderer med avlivning. Hun skriver:

Det er svært få hundesaker som vi får informasjon om og hjelper til med, som vi går ut med i media. Når det skjer må selvsagt eier være fullt ut enig i dette fordi medieoppslag vil kunne virke konfliktskapende overfor politiet, og dermed redusere sjansen for å få et vedtak omgjort. NOAH har også erfart at politiet følger med på sosiale medier og bruker uttalelser fra eier om saken som bevis på at de ikke tar hendelsen alvorlig (selv om det kan være en helt legitim forskjell i mening om hva som faktisk har skjedd).

Hun mener at det å ha en annen mening enn politiet om en hendelse med hund, brukes i rettssaker fra politiets side til å underbygge at man ikke tar hendelsen alvorlig. Dette brukes så, ifølge Martinsen, som en selvstendig grunn til at hundeholdet bør ende med avliving.

– Ikke hjemmel

Når NOAH ikke vil bidra til å få saken belyst, tar Faktisk.no kontakt med alle landets politidistrikt. Vi sender dem e-post med Facebook-innlegget til NOAH, og spør om de kjenner igjen denne saken fra sitt distrikt. Troms, Finnmark, Vestlandet, Trøndelag, Sør-Øst og Vest politidistrikt svarer direkte til oss at de ikke finner noen sak som likner på det som beskrives av NOAH.

Flere av politidistriktene skriver til Faktisk.no at beskrivelsen fra NOAH vanskelig kan være fullstendig.

– Det er ikke hjemmel i hundeloven for å vedta avliving alene fordi hunden bjeffer i sin egen hage, sier Anders Vaaja Aspaas i Troms politidistrikt til Faktisk.no.

Oslo politidistrikt skriver at vi må ta kontakt med NOAH for å få flere detaljer i saken før de kan svare.

Finner ikke saken

Det er Politidirektoratet (POD) som koordinerer politidistriktenes arbeid med dyresaker. De fattet også interesse for den spesielle historien om Carmen. Etter at Faktisk.no tar kontakt om saken sender derfor POD sentralt ut en forespørsel til alle landets politidistrikt for å høre om de kjenner igjen historien.

Etter tre dager hadde de ansvarlige for hundesaker ved alle politidistriktene svart direktoratet.

– POD har ikke et eget register som tillater at vi kan søke etter denne konkrete saken. Vi har derfor vært i kontakt med alle politidistrikt for å undersøke om de har kjennskap til saken. Etter rundspørringen er svaret at ingen av våre politidistrikt, etter en manuell gjennomgang av alle hundesaker, er kjent med en slik sak, skriver seniorrådgiver Heidi Toward til Faktisk.no.

Farlig

Konfrontert med at politiet ikke finner noe vedtak som stemmer med beskrivelsen til NOAH, ber vi på nytt dyrevernorganisasjonen om å dokumentere at historien om Carmen stemmer. NOAHs leder Siri Martinsen viser fortsatt til at Carmens eier ikke ønsker oppmerksomhet rundt saken.

– Det som er sakens faktum er at vi ikke ønsker å gå ut med mer informasjon av den grunn at dette kan risikere å identifisere vedkommende for lokalmiljø og lokalt politi, skriver Martinsen i en e-post.

Hun er kritisk til at Faktisk.no har henvendt seg til politiet om saken de la ut på Facebook.

– Dere har likevel valgt å prøve å få kontakt med angjeldende politidistrikt, og dermed sette eier i en vanskelig situasjon. NOAH kan - som før sagt - ikke bidra til dette. Uansett hva vi måtte ha å «vinne» på å eksponere politidistriktet og deres opptreden, kommer eiers og hunds sikkerhet i først rekke

Til det at Politidirektoratet, etter å ha forhørt seg med alle landets politidistrikt, sier at de ikke finner igjen saken, skriver hun:

– At politiet har sagt til dere at de ikke finner saken, må nesten stå for deres regning - om de lagrer vedtak som omgjøres/trekkes vet ikke vi.

Heller ikke Norsk kennelklubb, som organiserer rundt 85 000 hundeeiere i Norge kjenner igjen saken om Carmen. Det gjør heller ikke Mattilsynet, som er involvert i enkelte avlivinger.

Kommer ikke til bunns

Så lenge NOAH nekter å dokumentere påstanden de har fremmet, og vi ikke finner noen vedtak om Carmen ved å gå til politiet, er det ikke mulig å komme ordentlig til bunns i Carmen-saken.

Det er derfor ikke mulig å gjennomføre en tradisjonell faktasjekk av påstanden til NOAH om at Carmen ble vedtatt avlivet fordi hun bjeffet i sin egen hage.

I stedet vil vi se på hva som skal til for at politiet vedtar avliving. Er bjeffing i egen hage tilstrekkelig?

Reddet av saksbehandlingsfeil

Kjernepåstanden i Facebook-meldingen til NOAH er at Carmen ble vedtatt avlivet fordi den bjeffet i sin egen hage.

Den jevne leser vil oppfatte utsagnet som at bjeffing i egen hage er hovedgrunnen til vedtaket om avliving. I meldingen over bildet utdyper de noe fra vedtaket:

Visste du at subjektiv "utrygghetsfølelse" er grunnlag for avliving i hundeloven, og at det er brukt i flere saker? Lille Carmen bjeffet i egen hage, og politiets vedtak om avliving var begrunnet i at hun skapte "utrygghetsfølelse".

I kommentarfeltet under blir det stilt spørsmål ved om hunden sto og bjeffet i timesvis. Det avviser NOAH og skriver:

Det var bjeffing når noen gikk forbi, og så kom hunden på innkalling, så det var ikke i timesvis.

Videre i kommentarfeltet bekrefter også NOAH at:

• De har selv sett vedtaket om avliving.
• De oppdaget en saksbehandlingsfeil, og at denne gjorde at vedtaket ble omgjort.
• Eieren ba NOAH om hjelp og saken ble løst før den gikk til POD.

Ytterligere opplysninger om denne konkrete saken ønsker ikke NOAH å gi. De hevder det vil sette hundens liv i fare, siden omtale av saken i offentligheten kan føre til at politiet blir inspirert til å ta opp igjen saken.

– Vi kan ikke gi mer informasjon ut til offentligheten (media), uten å sette mennesker og dyr i en potensielt farlig situasjon i denne saken, og da veier kildevernet høyere enn hensynet til medias ønsker, skriver Martinsen.

Åtte drept av hund

POD opplyser at rundt 5000 mennesker blir bitt av hund årlig i Norge på en slik måte at det krever medisinsk behandling. Tallene er hentet inn fra legevakter og sykehus rundt om i landet. Kun et fåtall av episodene blir anmeldt, og enda færre ender opp i rettssystemet. Åtte personer er drept av hunder i Norge de siste 20 årene – siste var en toåring i 2014.

Må ha angrepet

Det er hundeloven som angir når politiet kan fatte vedtak om avliving. Avliving er siste utvei, dersom advarsler, omplassering eller salg ikke lykkes, eller ikke anses å være tilstrekkelig.

Et vilkår for avliving er at hunden har angrepet eller skadet et menneske eller et annet husdyr, hund eller kjæledyr. Særlig presiseres det i loven at:

• En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.
• En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.
• En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

En hund som går ulovlig løs, eller som det ikke blir ført tilsyn med, kan etter mer enn én skriftlig advarsel til eier i løpet av tre år, vedtas avlivet.

I perioden 2014 til 2017 ble det gjort 77 vedtak om avliving av hunder. De fordeler seg slik:

Bjeffing ikke nok

Så hvor viktig er subjektiv utrygghetsfølelse når politiet vurderer avliving. Kan hunder vedtas avlivet bare fordi noen er redde? I hundelovens bestemmelse om avliving står det:

Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi.

Utrygghetsfølelse, altså om hunden og hundeholdet skaper frykt, er altså et moment. Men er det da tilstrekkelig at hunden står i egen hage og bjeffer? Ikke ifølge seniorrådgiver Heidi Toward i POD.

– Støy vil ikke være et selvstendig grunnlag for vedtak om avlivning. Støy vil derimot kunne være grunnlag for advarsler eller omplassering, skriver hun i en e-post.

To ferske dommer

Bare i 2018 har høyesterett behandlet to saker om avliving av hund. Disse sakene er viktige juridiske utgangspunkt i vurderingen av når politiet kan vedta avliving.

Åtte år gamle Bob, som var en blanding av boxer, schæfer og rottweiler, angrep og bet etter en rekke personer samme dag i Oslo i 2015. NOAH tok saken hele veien til Høyesterett, som opprettholdt vedtaket om avliving. I dommen står det:

En samlet vurdering av angrepene på tilfeldig forbipasserende i en normal bysituasjon, skaden i armen og det betydelige skadepotensialet som forelå, viser at det foreligger en reell og ikke ubetydelig risiko for nye angrep som ikke kan avhjelpes ved alternative tiltak. Avliving er ikke et uforholdsmessig tiltak

Rambo

Den andre saken handlet om Rambo, en blanding av rottweiler og boxer. Da eieren gikk tur med Rambo i 2015 hoppet den opp og bet en forbipasserende mann i armen. Alstahaug tingrett i Nordland mente vedtaket var ugyldig siden hunden nylig hadde fått innsatt en kastreringschip, og at dette mest sannsynlig var årsaken til at hunden var så aggressiv. Staten anket og fikk medhold i både lagmannsretten og i Høyesterett. Disse instansene kom til at chipen ikke hadde innvirkning på aggressiviteten, og at Rambo hadde vist aggressiv adferd både før og etter at chipen ble innsatt.

Utrygghetsfølelsen i nabolaget til Rambo ble vurdert av Høyesterett:

Det finnes også politirapporter om at Rambo har skapt frykt i lokalsamfunnet ved angrep på andre hunder, både før og etter at C ble skadet. Selv om man ikke kan trekke slutninger fra angrep på hunder til angrep på mennesker, er det et selvstendig moment i vurderingen at Rambo har ført til utrygghetsfølelse i nabolaget.

Oppsummert

Hvis det er riktig som NOAH hevder, at Carmen ble vedtatt avlivet (bare) fordi hun bjeffet i egen hage, så innebærer trolig vedtaket et stort avvik fra gjeldende praksis.

Politiet har søkt i egne registere og alle politidistrikt er spurt av POD om de kjenner igjen saken NOAH har gått ut med. Ingen av politidistriktene kjenner igjen en sak der en hund er vedtatt avlivet bare fordi den bjeffet i egen hage.

En hund som bjeffet i egen hage kan ha blitt vedtatt avlivet, men ifølge gjeldende praksis er det da andre forhold som har vært avgjørende.