Pensjonert lege sprer feilin­for­masjon på Facebook

Søndag 29. mars delte tidligere skuespiller Henriette Lien et Facebook-innlegg som skapte stort engasjement. Lien er nå yogainstruktør, forfatter, foredragsholder og coach, ifølge egen hjemmeside.

Lien delte et innlegg skrevet av den pensjonerte legen Heiko Santelmann med sine nesten 59 000 følgere. Innlegget fikk flere hundre delinger, men er nå slettet fra Liens Facebook-side. Faktisk.no har forsøkt å kontakte Lien, men har ikke fått svar.

Hun la i ettertid ut en video, hvor hun snakker om de sterke reaksjonene som kom. Blant dem som reagerte var Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset. I en video på Facebook, tok hun et oppgjør både med innlegget til Santelmann og Liens deling av det.

Faktisk.no har fått flere tips om innlegget til Santelmann, som fortsatt ligger ute på hans Facebook-side. I en lang tekst argumenterer legen for hvorfor han mener myndighetenes håndtering av koronaviruset sprer unødig frykt, og at noen tjener penger på dette.

Faktisk.no har gjennom flere henvendelser gitt Santelmann mulighet til å kommentere det som kommer fram i denne artikkelen. Han har ikke benyttet seg av muligheten.

Faktasjekket før

Santelmann fikk ifølge Helsepersonellregisteret norsk autorisasjon som lege i 1982 og har det fortsatt. Han skriver selv på Facebook at han er pensjonert allmennlege.

I mai 2019 faktasjekket Faktisk.no en påstand Santelmann kom med i et leserinnlegg i Klassekampen. Der skrev han at meslinger ikke har drept noen i den vestlige verden på over 20 år. Det var ikke riktig.

Les hele faktasjekken her:

Kjenner ikke dødeligheten enda

I Facebook-innlegget fra 28. mars 2020 skriver Santelmann:

Jeg har mistet den siste resten av respekt for WHO, når jeg oppdaget at denne – nesten helt privat-eide organisasjonen misbruker folkets tillit ved å spre unødig frykt, når de unnlater å nevne at den årlige influensa-epidemien dreper minst dobbelt så mange som dette virus (KV).

Verdens helseorganisasjon (WHO) er ikke en «nesten helt privat-eid organisasjon», slik Santelmann hevder. WHO består av 194 medlemsstater, men samarbeider med blant annet stiftelser, organisasjoner, sivilsamfunnet, media og fagforeninger.

Hvor mange som kommer til å dø av covid-19, er det foreløpig ingen som vet. Dermed kan ikke Santelmann fastslå at vanlig sesonginfluensa dreper minst dobbelt så mange som koronaviruset.

WHO har tidligere vist til flere estimater på dødelighet av koronavirus, hvor anslagene varierer fra 0,3 til 1 prosent. I en risikovurdering skriver Folkehelseinstituttet at de samlet sett anslår virusets dødelighet til å være «godt under 1 prosent». Amerikanske Center for Disease Control and Prevention (CDC) opererer med et bredt intervall fra 0,25 til 3 prosent.

Dødeligheten for vanlig influensa ligger ikke mer enn dobbelt så høyt som disse estimatene. CDC har beregnet dødeligheten i USA til mellom 0,1 og 0,2 prosent de ti siste sesongene.

Forskere ved Imperial College London har i en ny artikkel anslått dødeligheten av covid-19 til 6,6 ganger høyere enn dødeligheten av vanlig influensa, ifølge VG.

Les mer om dødelighet her:

WHO advarer ikke mot kontanter

I Facebook-innlegget skriver også Santelmann at WHOs leder «råder til å unngå kontanter, uten at det finnes noen vitenskapelig holdepunkt for det».

Faktisk.no har ikke funnet at WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus har kommet med råd om å unngå å bruke kontanter. Den britiske avisen The Telegraph har imidlertid sitert en talsperson for WHO på at bruk av sedler kan spre viruset, og at organisasjonen anbefaler kontaktløs betaling i stedet.

Etter at nyheten spredte seg, har WHO gått ut og sagt at de har blitt misforstått:

– WHO har IKKE sagt at sedler kunne overføre covid-19, og vi har ikke kommet med noen advarsler eller uttalelser om dette, sa en talsperson for organisasjonen til nettstedet MarketWatch.

Faktasjekkerne i britiske Full Fact har faktasjekket dette. De konkluderer med at WHO ikke har kommet med noen advarsel mot bruk av sedler, men at organisasjonen råder folk til å vaske hendene etter å ha håndtert kontanter.

Ibux og korona

Santelmann kommer også med en påstand om bruk av blant annet ibuprofen når man er smittet av koronavirus.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen:

Malariamiddel ikke blokkert

Klorokin er et legemiddel som opprinnelig ble utviklet for å behandle malaria. Ifølge Santelmann ble medisinen bannlyst i hele EU, etter at en studie viste at legemiddelet drepte alle koronavirus. Videre studier av dette ble ifølge legen blokkert.

26. mars ga Frankrike tillatelse til at sykehusleger kan gi pasienter med koronavirussykdom klorokin, et legemiddel som opprinnelig ble utviklet for å behandle malaria. I Frankrike og Norge selges klorokin i form av Plaquenil, som blant annet brukes for å behandle lupus og leddgikt

Avisen Le Parisien forklarer at legemiddelet bare kan gis til koronapasienter som er lagt inn på sykehus. Siden franske sykehus bare tar inn pasienter som har alvorlige symptomer, betyr dette at klorokinbehandling er forbeholdt dem som er alvorlig syke med covid-19.

Den 22. mars meldte Det franske nasjonale instituttet for helse- og medisinforskning (Inserm) at det er blitt satt i gang fire kliniske studier på behandlinger av koronavirussykdommen. Én av disse studiene skal undersøke om klorokin virker mot covid-19. 

Også i Norge testes klorokin mot koronavirus, ifølge VG.

Det stemmer altså ikke at videre studier på virkningen av klorokin mot covid-19 har blitt blokkert. Siden Frankrike er en del av EU, kan det heller ikke stemme at klorokin er bannlyst i hele EU.

100 prosent ble ikke friske på seks dager

I Facebook-innlegget skriver Santelmann også om en ny studie som viser at «100% av de behandlede pasienter med KV-sykdom ble frisk og helt fri for viruset på 6 dager med Hydroksichloroquin og Azitromax».

Studien Santelmann viser til ble utført av den kjente franske mikrobiologen Didier Raoult og flere andre forskere. De undersøkte 36 pasienter med covid-19 fra forskjellige sykehus i Frankrike.

36 pasienter er en liten gruppe i denne sammenhengen, noe som er en grunn til å tolke studien med forsiktighet.

Raoult har argumentert sterkt for å bruke klorokin mot covid-19, og den amerikanske presidenten Donald Trump kalte kombinasjonen av klorokin og azitromycin en «game changer» i en Twitter-melding.

Artikkelen ble publisert i International Journal of Antimicrobial Agents, der den ble antatt i løpet av 24 timer, noe som er svært kort tid i forskningssammenheng. Den ble også lastet opp på nettstedet medRxiv, der forskere kan dele artikler på et tidlig stadium for å få tilbakemeldinger fra andre.

Kan du stole på korona-forskningen? Det kan du lese mer om i denne artikkelen:

Forskerne skriver at 70 prosent av pasientene som fikk klorokin var kurert på den sjette dagen etter at behandlingen startet, mens 12,5 prosent av pasientene som ikke fikk behandling (den såkalte kontrollgruppen) var friske.

Ifølge forskerne var alle som fikk både klorokin og antibiotikumet azitromycin kurert på dag seks. Én av disse pasientene var imidlertid syk igjen på dag åtte. Det går altså ikke an å slå fast at alle disse pasientene ble «helt friske», slik Santelmann gjør.

Flere metodeproblemer

Både Raoult og studien hans har blitt kritisert etter den ble publisert. En lang artikkel på bloggen For Better Science anklager blant annet Raoult for å ha fabrikert data ved flere anledninger. 

I tillegg har forskere ved MCI Trials Methodology Research Partnership gått gjennom metoden i artikkelen til Raoult. De peker på flere alvorlige metodeproblemer, og mener også at studien er forskningsetisk problematisk.

6. mars publiserte forskere ved Zhenjiang-universitet i Kina en annen studie på virkningen av klorokin mot covid-19. Denne studien, som var en randomisert kontrollstudie, tyder på at legemiddelet ikke har noen effekt mot sykdommen. 

For øyeblikket er det altså gode grunner til å tvile på at klorokin og azitromycin kan kurere covid-19.

Barn kan bli smittet

Santelmann viser til Sverige og Japan og skriver at «de tar vare på borgerne ved å beskytte de svakeste, mens de unge holder hjulene i gang og barn, som ikke er i faresonen, går til skoler».

Her hevder Santelmann at barn ikke er i faresonen for covid-19. Barn kan bli smittet av koronaviruset, men de rammes ikke like hardt som voksne og særlig eldre.

Per 30. mars hadde FHI registrert 45 barn i alderen 0–9 år som hadde fått påvist koronasmitte. I aldersgruppen 10–19 år hadde 162 fått påvist smitte. Den yngste som har dødd av covid-19 i Norge var 62 år, ifølge FHI.

To forskere ved FHI har gått gjennom tilgjengelig forskning på sammenhengen mellom alder og hvor alvorlig rammet man blir av covid-19. Konklusjonen deres er at:

Barn har et mildere forløp av covid-19 enn voksne. Med økende alder ser det ut til å være en økende andel av covid-19-pasienter som trenger sykehusinnleggelse og som vil trenge intensivbehandling. Statistikk fra mange land viser tydelig at risikoen for å dø av covid-19 er høyere for de eldste.

I notatet omtaler FHI-forskerne en kinesisk forskningsartikkel som omhandler 171 barn med covid-19. Av disse var det kun tre som trengte intensivbehandling, og alle tre hadde andre sykdommer. Ett av disse barna døde.

Åpen debatt om tvangsvaksinering

I innlegget viser også Santelmann til en punktliste, som han stiller spørsmål ved om det kan være en viss sannhet i. Han viser til at det har vært «mange tidligere varsler» om punktene i lista. 

Blant punktene han trekker frem er at det lenge skal ha vært planlagt å tvangsvaksinere hele befolkningen. 

Det er uklart hva som menes med at dette er noe som skal ha vært planlagt lenge. Tvangsvaksinering av barn har blitt debattert politisk, og i 2015 gikk Arbeiderpartiets landsmøte inn for å gjennomføre forsøk med påbudt vaksinering av alle barn i Oslo.

Regjeringen, med helseminister Bent Høie i spissen, advarte imidlertid mot en slik politikk, ifølge NTB. Senterpartiet var også klare motstandere av forslaget, mens både SV og Venstre var skeptiske, skrev nyhetsbyrået i 2015. 

Ifølge Vårt Oslo lå det lenge an til at man skulle gjennomføre forsøk med obligatorisk vaksinasjon i Oslo, men da Miljøpartiet de Grønne ikke ville støtte forsøket, ble det ikke flertall for dette i bystyret.

Tvangsvaksinering av helsepersonell har også blitt diskutert. Dette ser ut til å ha langt bredere politisk oppslutning, og ifølge fagbladet Sykepleien var det flertall for dette i 2018. Ifølge FHIs vaksineveileder er det fortsatt ikke obligatorisk for helsepersonell å vaksinere seg.

Det er lett å tolke innlegget slik at tvangsmedisinering er et tiltak som skal ha blitt planlagt i det skjulte. I realiteten har vært en åpen politisk debatt om dette virkemiddelet. Så langt er det kun prøveforsøk i Oslo som har blitt diskutert for den generelle befolkningen, og heller ikke det endte opp med å få flertall. 

Vaksiner inneholder ikke tatoveringer

I innlegget hevder også Santelmann at vaksiner kan inneholde nano-chip eller «quantom-dot tattoos». Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har undersøkt muligheten for å ta i bruk slik teknologi, skriver Science Alert.

Nettstedet skriver at det kan være utfordrende å holde oversikt over hvem som har tatt vaksiner i enkelte utviklingsland. Derfor har forskerne utviklet en spesiell form for blekk, som kan «tatoveres» på huden, ved siden av vaksinen. Blekket skal kun være synlig når man benytter en smarttelefon med et bestemt filter. 

Formålet er altså ikke å måle hvor folk befinner seg, men å kunne dokumentere informasjon om hva slags vaksiner ulike personer har fått. Scientific American skrev også om teknologien i desember 2019. På det tidspunktet hadde ikke teknologien blitt tatt i bruk.

Det er med andre ord ikke slik at en vaksine du tar kan «inneholde» slike «quantum dot tattoos». Dersom du fikk en slik tatovering, ville det skjedd som en separat prosedyre. Det er også uklart hvorvidt teknologien noensinne vil bli tatt i bruk, og eventuelt hvor og når dette vil skje.

5G svekker ikke immunforsvaret

Som Faktisk.no tidligere har skrevet, er det blitt gjort flere forsøk på å koble koronapandemien opp mot mobilteknologien 5G, selv om virusets frembrudd ikke har noe med dette å gjøre. 

I innlegget setter Santelmann spørsmålstegn ved hvorfor teknologien rulles ut nå, til tross for at det ifølge ham foreligger hundrevis av studier som viser at dette svekker immunforsvaret.

Faktisk.no faktasjekket i februar hvorvidt mobilstråling kan påvirke immunforsvaret. Forsker Dag Markus Eide ved Folkehelseinstituttet avviste dette helt tydelig:

– Det er helt utenkelig. I de tilfellene man har hatt effekt av elektromagnetiske felter på biologiske systemer, har det ikke hatt noen effekt på immunsystemet, sa han.

Seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Lars Klæboe, avviste også at mobilstrålingen kunne ha slike effekter. Strålingen fra 5G er for svak til å kunne påvirke menneskers helse. Det er med andre ord ikke hold i Santelmanns påstand.

Les hele faktasjekken her:

Ekspert snudde ikke

Santelmann påstår også at den engelske epidemiologen Neil Ferguson har innrømmet å ha «tatt helt feil» da han anslo at koronaviruset kunne ta livet av 2,2 millioner mennesker i USA og 0,5 millioner i Storbritannia.

I starten av mars publiserte en forskergruppe ledet av Ferguson en rapport, der det står at koronaviruset kunne ta livet av 510 000 mennesker i Storbritannia og 2,2 millioner i USA i løpet av tre måneder hvis ikke tiltak ble iverksatt. Forskerne tok utgangspunkt i italienske forhold, og forutsatte at helsevesenet ikke ville bryte sammen.

Rapporten fikk også stor betydning for norske myndigheters strategi, ifølge NRK.

25. mars møtte Ferguson, som er professor ved Imperial College London, i en komitéhøring i det britiske parlamentet. Det han sa der fikk mange til å tro at Ferguson nå gikk tilbake på sine tidligere estimater.

Dagen etter skrev professoren om forvirringen på sin egen Twitter-konto:

Noen har tolket det som at mine innspill under en høring for en parlamentskomité indikerer at vi har revidert våre vurderinger om potensiell dødelighet av covid-19 betydelig.

Det stemmer ikke. Faktisk tyder våre siste funn på at viruset er noe mer smittsomt enn hva vi tidligere har trodd. Våre vurderinger om dødelighet forblir uforandret.

Ferguson avviser altså selv at han har har gått tilbake på sine vurderinger av potensiell dødelighet, som blant annet Dagbladet har skrevet.

Det er imidlertid riktig, som Santelmann skriver, at professoren har fått påvist koronaviruset. 19. mars skrev han på Twitter at han hadde testet positivt.