Nakstad-sitat brukes som argument mot vaksine

Sitatet er spredt i ulike grupper på Facebook, blant annet i de offentlige gruppene «Nei til vaksinepass og vaksinepress», «Varslerhuset Norge AS» og «Are & Kiri - Mot strømmen».

På bildet av Nakstad står sitatet:

Og det er jo ikke sånn at kontinentene som har hatt minst vaksiner har vært hardest rammet av pandemien, det er kanskje motsatt. Det er også kanskje noe å lære av, at det er lett å stole på vaksine som veien ut, men det er kanskje ikke det eneste virkemiddelet alltid. Vi ser at Europa, for eksempel, til tross for en veldig vaksinert befolkning er det kontinentet som nå har aller mest smitte.

Sju minutter langt intervju

Sitatet er hentet fra et intervju med Nakstad på TV 2 Nyhetskanalen 19. januar litt over klokken 07.00. Hele intervjuet varer i over sju minutter. Men det er siste del av et av Nakstads svar folk har merket seg.

Fylkespolitiker i Rogaland, Susanne Heart (MDG), har delt 25 sekunder opptak fra intervjuet. Innlegget hennes har over 360 delinger. Et tilsvarende videoklipp er også delt på Facebook-siden «Politikeren». Der har videoen fått over 5000 visninger.

Det er mange som har kommentert sitatet som er delt på Facebook. En skriver blant annet: «Det må ha kostet ham hardt å si dette... Men bra det kommer ut».

En annen: «Å innrømme sine feil er ikke lett for en del mennesker !!». Og en tredje skriver: «Han har begynt å ro??? Burde se å skaffe seg en god påhengsmotor, og det snarest!».

Noen er også sinte:

– Ikke et argument mot vaksine

Nakstad skriver i en e-post til Faktisk.no at sitatet fra live-intervjuet på ingen måte er et argument mot vaksiner. Imidlertid er det en forklaring på hvorfor skjevfordelingen av vaksiner i verden ikke ser ut til å ha rammet utviklingsland like mye som fryktet.

Han skriver at den viktigste årsaken ser ut til å være alderssammensetningen, siden unge mennesker blir mindre syke, sammenlignet med eldre.

– Gjennomsnittsalderen på det afrikanske kontinentet er 19,7 år mens den i Europa er nærmere 40 år. Det har stor betydning for hvor stor andel av befolkningen som blir alvorlig syke, understreker Nakstad.

– Befolkningen i utviklingsland har også betydelig lavere mobilitet. De reiser ikke like ofte med fly, tog, buss og ferge til ferier eller jobbmøter som europeere gjør.

Nakstad trekker også frem at klimaet er forskjellig.

– I verdensdeler med kalde vintrer stiger smitten mye som følge av økt kontakthyppighet innendørs. Det er mye av årsaken til at influensabølger typisk treffer Europa i januar og februar hvert år.

Publiserte hele intervjuet

Etter at Faktisk.no tok kontakt med TV 2 om intervjuet med Nakstad, har TV-kanalen publisert intervjuet i sin helhet. Det kan du se her.

Det er fem minutter ut i intervjuet at nyhetsankeret spør:

Helt til slutt Nakstad, litt sånn status på vaksinering, også i verden. Hvordan ligger man an for eksempel i afrikanske land nå som jo var en utfordring med tanke på at omikron etablerte seg, eller kom derfra?

Da svarer Nakstad:

Du kan si at det er interessant dette med vaksinedekning. Den er høy i de rike landene i verden. Men også mellominntektsland nærmer seg 50 prosent vaksinedekning nå. Og så har du de fattigste landene som ligger rundt ti prosent.

Men vi kommer nok i en situasjon halvveis ut i 2022 hvor de fleste mennesker i verden som ønsker vaksine, er tilbudt vaksine. Og så ser det ut som, for eksempel i Sør-Afrika, at gjennomgått sykdom tidligere i hvert fall har en effekt på smittetallene.

Og det er jo ikke sånn at de kontinentene som har hatt minst vaksine, har vært hardest rammet av pandemien. Det er kanskje motsatt – og det er kanskje også noe å lære av – at det er lett å stole på vaksine som vei ut. Men det er kanskje ikke det eneste virkemiddelet alltid. Vi ser at Europa for eksempel, med en veldig vaksinert befolkning, er det kontinentet som har aller mest smitte.

Overdreven tro på vaksinen alene

Nakstad utdyper i e-posten til Faktisk.no at sykeligheten og dødeligheten i Europa ville vært langt høyere uten vaksinering.

– Men troen på at vaksine alene er nok til å beholde kontroll på pandemien, var overdrevent stor i Europa høsten 2021. Vaksinene bidro til å redusere R-tallet fra anslagsvis 5–10 til verdier ned mot 1,3 i Norge, skriver han.

– Men så lenge smittetallet er over 1, vil pandemien vokse, og vi fikk utover høsten rekordmange innleggelser med deltavarianten i norske sykehus. Derfor ble det etter hvert behov for å gjeninnføre smitteverntiltak i Norge utover senhøsten.

Nakstad skriver også at vaksinen har vist seg å beskytte godt mot alvorlig sykdom, men dårligere mot smitteoverføring med de nye muterte virusvariantene.

– Det betyr ikke at vaksinene ikke er effektive til å begrense smittespredning, men de kan åpenbart ikke gjøre hele jobben alene, opplyser han.

– Derfor har de fleste land fortsatt råd om å være hjemme ved sykdom, teste seg ved symptomer og bruke munnbind ved trengsel. Slike tiltak har sammen med vaksineeffekten bidratt til at deltavarianten snart er nedkjempet i Europa.

Oppfordrer til å ta vaksine

Ifølge Nakstad er det flere grunner til å ta vaksine nå, selv om mange allerede er smittet.

– Det er vanskelig å beskytte seg mot å bli smittet i Norge nå. Men hvis du er vaksinert, er du godt beskyttet mot alvorlig sykdom, skriver han.

– Det er viktig både for deg selv og for samfunnet, siden presset mot helsevesenet har vært en av hovedårsakene til at det har vært behov for smitteverntiltak i Norge.

At omikron gir mildere sykdom, er ingen grunn til å ikke ta vaksine, mener Nakstad.

– Omikron kan fortsatt gi alvorlig sykdom hos noen, og uvaksinerte personer er overrepresentert blant dem som trenger sykehusinnleggelse i Norge nå, opplyser han.

– Også tidligere friske personer legges inn med omikronvarianten på sykehus fordi de er uvaksinerte. Hvis man vil være godt beskyttet mot alvorlig sykdom, uansett virusvariant, er det lurt å vaksinere seg.