For tidlig å vite om «Mission: Impossible» legger igjen 200 millioner i Norge

De har kjørt motorsykler utfor stup, hoppet fallskjerm ned igjen, stått i sentrum for en anmeldelse om brudd på utlendingsloven og fått unntak fra innreiserestriksjonene midt i koronapandemien.

Tom Cruise og innspillingen av den syvende «Mission: Impossible»-filmen har skapt action i både fjellhøyder og overskrifter så langt i norgesbesøket.

De har også skapt store verdier for lokalt næringsliv. E24 skriver at innspillingen har kjøpt lokale varer og tjenester for mellom 80 og 90 millioner kroner under innspillingen i Åndalsnes de siste ukene, basert på kilder tett på produksjonen.

Men mer skal det etter planen bli. Kulturminister Abid Raja har ved flere anledninger uttalt at produksjonen i alt skal legge igjen 200 millioner kroner i varer og tjenester i Norge. Dette har Raja trukket frem som en hovedårsak til at den amerikanske produksjonen er blitt unntatt fra innreiserestriksjonene.

– Det skaper arbeidsplasser og ringvirkninger for næringslivet, skrev Raja i Aftenposten i august.

Norge gir også noe tilbake. Filmproduksjonen er tilbudt en refusjon på opp mot 50 millioner kroner av kostnadene sine i Norge av Norsk Filminstitutt.

Flere Frp-politikere reagerte kritisk på at grensene ble åpnet for Hollywood-produksjonen midt i pandemien. Også norske filmprodusenter var kritiske, fordi de frykter tildelingen til «Mission: Impossible» kunne gå på bekostning av norske filmer.

Men hvor kommer beløpet 200 millioner kroner fra, og hvor nøyaktig er det?

Basert på filmens egne tall

Kulturdepartementet bekrefter overfor Faktisk.no at Raja baserer sine uttalelser på tilsagnet filmen har fått gjennom insentivordningen til Norsk Filminstitutt (NFI).

Det er en ordning som refunderer 25 prosent av pengene en filmproduksjon bruker mens de er i Norge. Det er kun kostnader påløpt i Norge og utbetalt til skatteytere i Norge som kan refunderes. «Mission: Impossible 7» har fått tilbud om en refusjonsramme på inntil 49,6 millioner kroner fra filminstituttet.

Dette tallet er basert på filmproduksjonens eget budsjett i søknaden de leverte til NFI, bekrefter filminstituttet.

– Rammen for refusjon blir beregnet basert på filmens budsjett for aktiviteten i Norge, altså hva som er planlagt utført i Norge på søknadstidspunktet. Budsjettet blir kontrollert før beregning av rammen, forteller produksjonsrådgiver Tina Beate Goa Fagerheim i NFI i en epost til Faktisk.no.

I søknaden til NFI var budsjettet til «Mission: Impossible 7» i Norge på 198,5 millioner kroner.

Ikke en eksakt tallfesting

Refusjonsrammen er imidlertid bare et tak for hva den enkelte produksjonen maksimalt kan få refundert, forklarer Fagerheim.

– Den kan dermed ikke benyttes for en eksakt tallfesting av aktiviteten i Norge, skriver hun.

Det endelige beløpet på hva filmen faktisk får refundert, blir først klart når produksjonen er avsluttet og har levert et endelig prosjektregnskap til filminstituttet. Dette kan ta flere måneder å få oversikt over.

Faktisk.no har vært i kontakt med linjeprodusent Per Henry Borch i produksjonsselskapet TrueNorth, som sto bak søknaden til «Mission: Impossible 7». Han har ikke anledning til å kommentere hvor mye innspillingen kommer til å legge igjen i Norge.

Filminstituttet vurderer det som realistisk at filmen kan komme til å bruke like mye som budsjettert.

– Det er naturligvis ingenting i veien for at produksjonen kan bruke mer enn dette i Norge, men da får de altså ikke refusjon på det overstigende beløpet, skriver Fagerheim i NFI.

Tallene fra tidligere internasjonale produksjoner viser imidlertid en annen trend.

Historiske tall viser differanser

Siden insentivordningen ble innført i 2016, har syv av de elleve internasjonale filmene og tv-seriene som er støttet gjennom ordningen fått refundert mindre penger enn hva NFI ga mulighet til.

Dette indikerer igjen at innspillingene har brukt mindre penger enn det som var budsjettert på søknadstidspunktet.

Den største differansen er på James Bond-filmen «No Time to Die». Den fikk tilbud om drøyt 47 millioner kroner i mulig refusjon i 2019, men fikk ikke utbetalt mer enn drøyt 15 millioner kroner.

Siden systemet fungerer slik at de får utbetalt støtte tilsvarende 25 prosent av det de har brukt i Norge, kan det anslås at «No Time to Die» opprinnelig sa de planla å bruke rundt 188 millioner kroner i Norge, men endte opp med å bruke rundt 60 millioner.

– Budsjettet for aktiviteten i Norge som leveres i søknad om refusjonsramme over insentivordningen skal være så realistisk som mulig. Men det er en kjensgjerning at det skjer endringer underveis i en filmproduksjon, og at det derfor kan bli endringer i produksjonens aktivitet i Norge, skriver Fagerheim.

John Kaare Hoversholm var norsk produsent da amerikanske «The Postcard Killings» ble filmet på Hardangervidda i fjor.

Filmen fikk tilbud om refusjonsramme på 5,6 millioner basert på planlagt aktivitet i Norge, men fikk bare refundert litt over én million.

– Jeg var ikke med på søknaden. Da søknaden ble levert, hadde de en ramme på 20 millioner kroner å bruke i Norge. Den ble forandret på. Da jeg kom inn var både det generelle budsjettet og budsjettet for Norge kuttet betraktelig, sier Hoversholm.

Utfordrende søknadsordning

Hoversholm tror kalkylene i produksjonenes søknader til NFI er realistiske, men at ting endrer seg underveis.

– Man kan ha vært mer effektive enn man hadde regnet med, hatt bedre vær, eller ikke trengt så mange folk som planlagt. Kanskje er det også en feilvurdering som er gjort, sier han.

– Selvfølgelig kan det også hende at prosjektene finner ut at de ikke vil gjøre like mye i Norge som først antatt.

Hoversholm forteller at det heller ikke er uvanlig å budsjettere med å bruke litt mer enn man egentlig planlegger, for å kunne ha økonomisk spillerom.

– Man vet at man ikke bør bruke mer, men at man kan fint bruke mindre, sier han.

Fagerheim i NFI sier at en av utfordringene er at de opererer med én årlig søknadsfrist for insentivordningen.

– Dette medfører at produksjonene som søker befinner seg på ulike steder i utviklingen av prosjektet. Jo tettere på den planlagte aktiviteten i Norge det enkelte prosjektet er på søknadstidspunktet, desto mer realistiske vil planene for gjennomføringen være, sier hun.

Hun forteller at NFI følger opp innspillingene tett, og at større endringer i produksjonen må godkjennes på forhånd.

Raja: – Man kan ikke være sikker

Kulturminister Abid Raja påpeker til Faktisk.no at over 508 millioner kroner er lagt igjen i Norge av prosjekter som har fått støtte gjennom insentivordningen, beregnet på refusjonen disse har mottatt. Dette inkluderer to norske tv-produksjoner.

Raja anerkjenner imidlertid at han er klar over at tallene er usikre.

– Man kan ikke være sikker på hvor mye produsenten legger igjen i Norge før Norsk filminstitutt har mottatt dokumentasjon for påløpte utgifter og godkjent disse utgiftene, sier han.

Tallenes usikkerhet har ikke hatt noen påvirkning på unntaket fra innreiserestriksjonene, sier han.

– Unntaket fra innreiserestriksjonene er ikke knyttet til «Mission: Impossible 7», men gjelder alle prosjekter som har fått tilsagn om refusjon, sier han.