Liten bruk av omvendt voldsalarm

Omvendt voldsalarm er et beskyttelsestiltak som ble innført i norsk lov i 2013. Formålet er å flytte belastning fra voldsutsatte til voldsutøver.

Voldsutøveren må da ha på seg en fotlenke som sender varsler rett til politiet om vedkommende beveger seg inn på et forbudt område. Om dette skjer, skal politiet ha nok tid til å sikre at fornærmede er trygg. Omvendt voldsalarm kan være aktuelt i alle saker hvor noen har opplevd vold, overgrep eller andre krenkelser eller hvor det er fare for slike krenkelser, har Riksadvokaten slått fast i et rundskriv.

Omvendt voldsalarm ble også nevnt i Riksadvokatens prioriteringsrundskriv i 2022 og i 2023.

Debatten om bruk av omvendt voldsalarm har blusset opp igjen etter sju drap de første ni dagene dette året. En av kvinnene hadde voldsalarm, en annen hadde tryglet politiet om å få voldsalarm. En tredje kvinne ble drept av en kollega, ifølge VG.

Hva viser statistikken?

I 2019 ga Riksadvokaten påtalemyndigheten pålegg om økt bruk av omvendt voldsalarm. I et rundskriv ble det påpekt at reaksjonsformen særlig er aktuell i familievoldssaker, men kan brukes i alle saker hvor noen har opplevd vold, overgrep, trusler eller freds- og frihetskrenkelser. Pålegget som kom, ga også utslag i statistikken:

I grafen over ser vi at nesten «ingen» tok i bruk omvendt voldsalarm før 2019, selv om ordningen ble innført i 2013. Selv om det ser ut som en kraftig vekst etter 2019, er det viktig å legge merke til at det fortsatt er snakk om svært lave tall.

Da Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisert stress (NKVTS) i fjor la fram rapport om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen, viste tallene at én av ti norske kvinner utsettes for alvorlig fysisk vold av partner eller ekspartner.

– Resultatene kan tyde på at omfanget av voldtekt og alvorlig fysisk vold både i og utenfor parforholdet har økt i Norge det siste tiåret, og at økningen i størst grad har rammet kvinner, uttalte psykolog og seniorforsker ved NKVTS, Maria Teresa Grønning Dale, til VG i februar 2023.

Omfanget varierer

For antall påstander om omvendt bruk av voldsalarm og antall rettskraftige dommer fordelt på de ulike politidistriktene siste ti år, ser oversikten slik ut:

Her ser vi at Øst politidistrikt skiller seg ut i antall påstander om omvendt voldsalarm. Nordland har færrest.

Hvis man også tar hensyn til antall innbyggere i de ulike politidistriktene, ser grafene slik ut:

Politioverbetjent Hans Christian Dragvoll har det faglige ansvaret for omvendt voldsalarm i Øst politidistrikt, og har også en nasjonal veilederrolle. Han tror at dette distriktet skiller seg ut fordi de rett og slett har fokus på dette tiltaket.

– Jeg opplever at Øst politidistrikt har sørget for å ha fokus på omvendt voldsalarm over mange år, og at vi har dedikerte fagpersoner som kan og har ansvar for området. På denne måten tas erfaring frem, kompetanse bygges og fokuset opprettholdes, sier han til Faktisk.no.

At personell med engasjement for ordningen kan ha stor betydning, pekes også på i en evalueringsrapport gjort av NOVA ved OsloMet i 2020. De skriver at forskjeller mellom distriktene kan skyldes at noen distrikt har hatt personell med særlig kunnskap og engasjement for ordningen.

Statsadvokat Tone Aase skriver i en e-post til Faktisk.no at Riksadvokatembetet ikke vet sikkert hvorfor omfanget av omvendt voldsalarm varierer mellom politidistriktene.

– Det kan tenkes at ulike kunnskapsnivå om metoden i ulike distrikt, og variasjoner i befolkningsstørrelsen og kriminalitetstyper, kan ha noe betydning, skriver Aase.

To politistudenter skrev i fjor bacheloroppgaven «påtalejuristers erfaring med bruk av omvendt voldsalarm». Der undersøkte de hvorfor ordningen ikke er tatt i bruk i større grad. Studentene avgrenset oppgaven til å handle om saker som gjaldt vold i nære relasjoner, og intervjuet seks påtalejurister i fire forskjellige politidistrikt.

Flere av de spurte påtalejuristene ønsket seg et kunnskapsløft blant påtalemyndigheten, men også hos domstolen. Alle sa at terskelen for å idømme voldsalarm er høy. Flere hadde erfart at de gjentatte ganger ikke hadde fått medhold i retten, omvendt voldsalarm blir for inngripende. Utformingen av forbudssoner ble også nevnt som problematisk, der voldsutsatte og voldsutøvers behov for bevegelse ofte kommer i konflikt.

Hvem kan få ilagt omvendt voldsalarm?

Per i dag er det kun når en person er ilagt kontaktforbud at hun eller han kan ilegges elektronisk kontroll. Et kontaktforbud er i praksis det samme som et besøksforbud, men kan bare ilegges av en domstol som del av en straffesak.

Slik reglene er nå holder det altså ikke med et besøksforbud for at man skal få ilagt omvendt voldsalarm.

Et besøksforbud kan gis basert på mistanke, hvis påtalemyndigheten i politiet har grunn til å tro at en person vil utsette en annen for vold, trusler eller andre straffbare handlinger. Et besøksforbud kan ilegges uten at saken er vurdert av en domstol først.

I desember 2023 ble det vedtatt en lovendring som vil gjøre det mulig for politiet å ilegge elektronisk kontroll, altså fotlenke, også ved et besøksforbud.

Hva innebærer lovendringen?

Lovendringen betyr at politiet ikke må spørre retten før de kan sette fotlenke på en person som de mener står i fare for å true eller skade andre.

Lovendringen kom etter at Stortinget gjentatte ganger de seneste årene har bedt regjeringen om å utrede og fremme forslag om å innføre omvendt voldsalarm også for besøksforbud.

På NRK Debatten 9. januar sa Håkon Skulstad, assisterende direktør i Politidirektoratet, at han mener det er vesentlige forskjeller mellom den nye og den gamle ordningen som gjør at politiet kan komme inn med fotlenke mye tidligere.

– Med den nye ordningen får vi muligheten i akuttfasen å ilegge omvendt voldsalarm for å få bedre kontroll og å hindre. Med den tidligere ordningen kommer dette først inn etter det er tatt ut tiltale for trusselen eller volden. Da er vi kanskje et halvt år til et år frem i tid, sa Skulstad til NRK.

Ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som også deltok i Debatten på NRK tirsdag, vil regjeringen forsøke å fremskynde innføringen av lovendringen om omvendt voldsalarm til før påske.

Funker det?

Foreløpig er det begrenset forskning på bruk av omvendt voldsalarm, men evalueringen utført av NOVA/OsloMet i 2020 viste at når omvendt voldsalarm først blir tatt i bruk, ser det ut til å være en ordning som gir virksom beskyttelse. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluerte Velferdsforskningsinstituttet NOVA bruken av omvendt voldsalarm siden 2013. De skrev at det var rapportert om få brudd, og det var indikasjoner på at ordningen har bidratt til god beskyttelse og bedret livssituasjon for fornærmede.

Men ordningen ble i liten grad tatt i bruk før 2019, står det i rapporten. Funn tydet på at påtalemyndigheten og domstolene har hatt en svært høy terskel for bruk av ordningen. Den har blitt satt i gang så sent at det ikke har bidratt til å forhindre at fornærmede har blitt påført «omfattende skader som følge av å ha vært utsatt for langvarig og omfattende voldsutøvelse.»

Rapporten påpekte også at det var store forskjeller mellom ulike politidistrikter, til tross for sterke signaler om at ordningen skal brukes mer, både fra politisk hold, fra Justisdepartementet og fra overordnet politi- og påtalemyndighet. Evalueringsrapporten viste til at ordningen har vært lite kjent og derfor lite benyttet. Begrensninger i selve ordningen ble også nevnt, og geografiske forhold i enkelte politidistrikter kunne også være en grunn til at det i liten grad ble tatt i bruk.