Slik skjuler Facebook-svindlerne sporene

Det siste året har Faktisk.no og NRK undersøkt rundt 400 svindelannonser på Facebook, og avdekket at minst 50 norske kjendiser er misbrukt av svindlere. 

Vi har funnet flere nordmenn som er svindlet for opptil to millioner kroner via Facebook-annonser.

Mange annonser hevdet at kjendiser var arrestert. Vi fant også annonser som misbruker logoen til norske banker, og annonser som handler om krypto, penger og kunstig intelligens. 

Under ser du eksempler på svindelannonser:

Klikker man på annonsene, sendes man til falske artikler som ofte etterligner nettaviser som VG, Aftenposten, Nettavisen eller NRK.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Oppgir ikke norske tall

Meta oppgir ikke hvor mange som ser slike annonser i Norge, men vi kan få en indikasjon ved å se til andre land.

Da Fredrik Skavlans Facebook-konto ble hacket i fjor sommer, ble annonser spredt fra kontoen til sju EU-land og fikk over en halv million visninger.

Dette fant vi ut ved å laste ned data fra Metas annonsebibliotek. 

Det var størst spredning i Spania og Litauen: 

I EU må Meta oppgi tall for spredning, men Norge har ennå ikke innført de samme kravene som i EUs Digital Services Act. 

Annonsebiblioteket er ikke alltid pålitelig. Vi oppdaget at selv aktive annonser med kjendiser ikke nødvendigvis dukket opp i søkene våre.

Utenlandske kontoer sprer norske annonser

Svindelannonsene vi fant på Facebook utgjør bare en liten del av det totale omfanget. Men funnene avslørte noen mønstre.

Bak annonsene står ofte utenlandske Facebook-sider. Artister, DJ-er, skuespillere og frivillige organisasjoner har delt norske svindelannonser.

Det er uklart om disse er hacket eller om de frivillig har delt annonsene.

Søk i annonsebiblioteket viste at noen svindelannonser kom fra helt nye Facebook-sider, mens andre ble delt av verifiserte sider med tusenvis av følgere, som delte annonser på flere språk.

Meta fjernet noen av svindelannonsene etter hvert, men vi så også flere eksempler på at de samme Facebook-sidene fortsatte å publisere nye. 

Skjuler sporene 

Svindlerne bruker flere triks for å unngå å bli avslørt. Et av disse ble avdekket av danske faktasjekkere i Tjekdet, og våre undersøkelser viser at trikset også brukes i Norge: 

Når svindlerne deler annonser rettet mot nordmenn, sørger de for at det kun er brukere med norske IP-adresser som blir ledet til de falske artiklene og investeringsplattformene. 

Brukere i andre land sendes videre til ufarlige nettsider når de klikker på annonsen. 

Vi brukte VPN for å teste ut hvordan nettsidene ser ut når lenkene åpnes utenfor Norge. I videoen testet vi med det tilfeldig valgte landet Nederland: 

Noen ganger sendes man videre til ekte nyhetssider når man klikker på en svindelannonse fra utlandet. En annonse på Facebook ledet oss til en falsk VG-artikkel. Men åpner vi lenken fra India, føres vi videre til den ekte siden til VG.no.

Falske artikler viste sko og håndklær

Svindlerne tilpasser innholdet basert på den som klikker på annonselenken, ifølge sårbarhetsanalytiker Jan Roger Wilkens i Telenor. 

– Brukeren får servert svindelen dersom vedkommende har norsk språk, er koblet opp fra Norge og ikke tilhører et sikkerhetsfirma. Ellers serveres det annet, helt ufarlig innhold for at angriperne skal unngå å bli avslørt, sier han.

I Metas annonsebibliotek oppdaget vi også noe annet. Der så flere svindelannonser ut som reklame for sko, klær og planter. 

– Her er det hele tiden en «katt og mus»-lek mellom de som har annonseplattformene, og de som serverer svindelannonser, sier Wilkens.

Vi har spurt Meta om disse triksene gjør det vanskeligere å oppdage og fjerne svindelannonser. De har ikke svart på dette.

Se Metas svar nederst. 

– Vet akkurat hva de skal gjøre

Hele tiden lages det nye nettsider med falske annonser som skal lure folk videre. Det meste skjer automatisk, det er ingen i Meta som sitter og «ser» på annonsene, påpeker Audun Jøsang, professor i cybersikkerhet. 

– Meta kunne nok brukt mer ressurser på å kontrollere annonser og svarteliste annonsører. Men det er ingen sterke intensiver for at Meta skal bruke store ressurser på dette. Da ville de jo tape inntekter fra annonsørene, sier han.

Tidligere ansatt i Meta, Helene Svendsrud, forteller at Meta prøver å balansere mellom å gjøre det lett for ekte annonsører, og å ta ned svindelannonser. 

Men denne balansen er ikke lett å opprettholde, fordi svindlerne er «fryktelig» ressurssterke.

– Mange av dem vet akkurat hva de skal gjøre for at annonsene skal bli godkjent av Facebook, sier hun.

– Fjerner ikke annonser 

Etter at artiklene om Facebook-svindelen ble publisert på NRK og Faktisk.no, har lesere sendt e-poster og skrevet i kommentarfelt om sine opplevelser. Flere skriver at de har rapportert svindelannonser til Facebook uten at annonsene blir fjernet. 

Det er ikke første gang Meta blir kritisert for dette. I fjor ble det holdt et sjeldent møte mellom plattformene og mediene i Norge. Da viste sjefredaktør i VG, Gard Steiro, fram en falsk VG-artikkel som avishuset selv hadde rapportert inn.

– Etter seks dager fikk vi svar om at annonsen ikke kom til å bli fjernet. Jeg hører dere sier at dere jobber med dette. Men jeg tror ikke på dere, sa han til Metas representant. 

Laura Carstens fra Meta sa at deres hovedprioritet var å fjerne slike annonser før de publiseres, og at de blant annet undersøkte muligheten for å bruke ansiktsgjenkjenningsteknologi til å gjenkjenne annonser som misbruker kjente personer. 

Det samme viser Meta til i en uttalelse til Faktisk.no og NRK. 

Dette svarer Meta

Ingen representanter for Meta har ønsket å stille til intervju. I stedet har de fått tilsendt våre funn og spørsmål på e-post. De fikk også en oversikt med lenker til noen av annonsene vi har sett på.  

Svindelannonser på Facebook:

Hele svaret fra Meta

«It’s against our policies to run ads that deceptively use public figures to try to scam people, and we have removed those ads that violated our policies. This problem isn’t new – scammers use every platform available to them and constantly adapt to evade enforcement. That’s why Meta has specialized systems to detect scam ads, invests heavily in trained review teams, shares tips on avoiding scams and offers tools to report potential violations. We also work with law enforcement and take legal action. We are also currently testing new uses of facial recognition technology to more quickly detect and stop malicious actors from misusing public figures’ images for crimes like fraud, scams, or impersonation.»

Selskapet svarte ikke konkret på spørsmålene, men sendte en uttalelse der det står at de har fjernet annonsene som brøt med deres retningslinjer. 

– Dette problemet er ikke nytt – svindlere bruker enhver tilgjengelig plattform og tilpasser seg konstant for å unngå håndhevelse, står det.

– Derfor har Meta spesialiserte systemer for å oppdage svindelannonser og investerer tungt i opplærte kontrollteam, deler tips om hvordan man unngår svindel og tilbyr verktøy for å rapportere potensielle brudd.

Vi stilte Meta en rekke spørsmål, der vi blant annet viste til kritikken fra VG-redaktør Gard Steiro om at annonsen de rapporterte ikke ble fjernet. 

Vi spurte også om selskapet ville kommentere det at de tjener penger på svindelannonser, og om hvorfor brukere får fortsette å publisere nye annonser etter å ha delt falske nettsider. 

Meta svarte heller ikke på spørsmål om hvor mange som jobber med å kontrollere norske annonser, eller hvor mange svindelannonser de klarer å stoppe.