Slik ser tallene ut, én uke før valget

I 2019 lanserte Faktisk.no meningsmålingstjenesten Faktisk Partibarometer, som er tilgjengelig på polls.faktisk.no. Der presenterer vi de politiske partienes oppslutning på en mer nyansert måte enn hva man får gjennom enkeltmålinger.

Faktisk.no bruker data fra Poll of polls, som samler publiserte partibarometre fra ulike kilder i Norge. Vi beregner selv trender og feilmarginer. Slik ser situasjonen ut nå:

Feilmarginer og signifikans blir ikke alltid tillagt vekt når nye målinger omtales i mediene. Resultater som presenteres som «sjokkmåling» eller «rekordhøy oppslutning» kan være bevegelser som ligger innenfor de såkalte feilmarginene.

I vår presentasjon er det alltid mulig å se feilmarginene. I visningen over ser du trender som linjer. De fargede båndene rundt trendlinjene viser feilmargin. Hvis du ikke ser på en mobilskjerm, ser du enkeltmålinger som prikker.

Hvis du selv redigerer en nettside og har lyst til å bruke grafikken vår, står du fritt til å gjøre det. Basert på de innstillingene du selv har gjort, kan du «embedde» grafikken slik du selv ønsker. Du kan lese mer om tjenesten her.

Unyansert journalistikk

Et annet nettsted som har samlet opp ulike meningsmålinger er Estimite. Nettstedet er laget av Jørgen Bølstad, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). I likhet med Faktisk.nos oppsamling av meningsmålinger, henter også denne data fra Poll of polls, og er også fritt tilgjengelig å bruke mot kreditering.

I tillegg til å samle inn meningsmålinger, finner du også prediksjoner hos Estimite, basert på en simuleringsmodell. Du kan lese mer om hvordan modellen fungerer og se flere beregninger på Estimites nettsider. Faktisk.no kommer tilbake til enkelte av disse prediksjonene senere i denne artikkelen.

Bølstad forteller til Faktisk.no at han opprettet Estimite både for å gi et mer robust bilde av de faktiske trendene, og for å bruke trendene til å estimere den sannsynlige utviklingen fremover i tid.

– Mediene har en tendens til å rapportere om enkeltmålinger. Det er forståelig fordi de investerer mye penger i hver måling. Når de har gjort det vil de ha en ny artikkel eller sending ut av hver måling. Men da risikerer de å fremheve utslag på målingene som egentlig bare er tilfeldige, sier Bølstad til Faktisk.no.

Bruker sine egne tall

Han forteller at mediene gjerne vinkler sakene sine på det som fremstår mest overraskende i en måling. Problemet er at den mest overraskende utviklingen, også ofte er den som har høyest sannsynlighet for å være tilfeldig variasjon.

– Det er også en tendens til at hvert mediehus sammenligner med sin forrige måling. Hvis ett parti gjorde det overraskende dårlig på deres forrige måling, og deretter gjorde det mye bedre på neste, kan det for eksempel være en fare for at den reelle oppslutningen egentlig har vært ganske jevn. Likevel ser det ut som en stor fremgang, sier han.

Dersom mediene ikke kunne gjort sensasjonsoppslag på sine siste meningsmålinger, er det imidlertid en fare for at de ville foretatt færre slike målinger.

– Det er et dilemma. De må ha et incentiv for å kjøpe meningsmålinger. Slutter de å gjennomføre målinger, har vi lite informasjon om hvordan partiene ligger an, sier Bølstad.

Ikke nødvendigvis feil

Han mener også han ser en tendens til bedring i meningsmålingsjournalistikken.

– Det ser ut som flere tar med mer av helhetsbildet, gjennom omtale av både min side og Poll of polls.

Det er heller ikke slik at oppsiktsvekkende utslag på enkeltmålinger alltid er tilfeldige. Bølstad trekker frem den første målingen der Senterpartiet fikk 11 prosent som en måling som signaliserte en ny trend.

I motsatt ende av spekteret er to målinger av partiet Rødt med to dagers mellomrom. På den første målingen fikk partiet en oppslutning på 7,5 prosent, mens den andre ga partiet 3,8 prosent.

– Sjansen for at partiet doblet oppslutningen sin, og deretter halverte den på to dager, er omtrent null, sier Bølstad.

Hvem kommer over sperregrensen?

Det er mye spenning knyttet til hvilke partier som havner over og under sperregrensen. Dette har Bølstad beregnet sannsynligheten for gjennom Estimite:

Av tekniske årsaker har vi tatt bilder av grafikkene til Estimite. Her er lenken til den aktuelle grafikken på Estimite, der den finnes i en interaktiv versjon.

Det er fire partier som kjemper for å komme seg over sperregrensen. Slik ser sannsynligheten ut for at de skal klare det på valgdagen, ifølge Estimite:

Faktisk.no har avrundet tallene til nærmeste hele prosent. Bildene og grafikken vi publiserer her, er prediksjonene som gjelder per 6. september.

Hvem vinner valget?

Bølstad har også beregnet sannsynligheten for at ulike samarbeidskonstellasjoner får flertall til valget. Slik ser situasjonen ut:

Her er lenken til grafikken på Estimite.com.

Slik ser sannsynligheten ut for at ulike partikonstellasjoner skal få flertall ved valget:

• H, Frp, V og KrF: Under 1 prosent
• Ap, Sp og SV: 70 prosent
• Ap og Sp: Under 1 prosent
• Ap, SV, MDG og R: 1,8 prosent

Hvem blir statsminister ifølge bookmakerne?

Odds og såkalte prediksjonsmarkeder har fått en del oppmerksomhet i forbindelse med enkelte utenlandske valgkamper. Forsker Bølstad har på generelt grunnlag tro på at bettingmarkeder kan være ganske gode på å predikere utfall.

Faktisk.no har hentet inn odds fra to store bookmakere for hvem som er statsminister i Norge 1. januar 2022. Faktisk.no har ikke foretatt noen justeringer av oddsen. Tallene som som oppgis her er snittet av oddsen til de to bookmakerne, inkludert bookmakernes margin:

Som grafikken viser, har bookmakerne jevnt over gitt lav odds for at Jonas Gahr Støre blir statsminister. Desto lavere odds en kandidat har, desto høyere sannsynlighet er det for at kandidaten blir statsminister.

Siden slutten av august har oddsen for at Vedum skal bli statsminister økt kraftig, mens oddsen for at Solberg skal bli statsminister har falt en del. Per 6. september ser oddsen slik ut for de ulike kandidatene:

• Jonas Gahr Støre: 1,13
• Erna Solberg: 4,75
• Trygve Slagsvold Vedum: 43,5