Fakta­sjek­kere utsatt for prorussisk kampanje

Det siste året har det dukket opp en ny type «tips» i innboksen til Faktisk.no og andre faktasjekkorganisasjoner i andre land.

Bare siden midten av september 2023 har Faktisk.no mottatt over 70 e-poster fra ukjente, anonyme e-postadresser. Som oftest med én eller flere lenker til Telegram- eller X-poster. Avsender spør om vi kan sjekke innholdet i lenkene, og teksten er skrevet på engelsk. Også denne uken har det kommet en slik type e-post.

Nå har det finske software- og metodeselskapet CheckFirst sammen med den internasjonale ikke-statlige organisasjonen Reset.Tech avdekket at dette er en del av en pro-russisk desinformasjonskampanje som strekker seg over mange vestlige land, og har fått navnet Operation Overload.

Organisert nettverk

Rapporten som ble publisert 4. juni av CheckFirst, kaller det en koordinert e-postkampanje med organiserte nettverk av Telegram-kanaler, ikke-autentiske X-kontoer, og pro-russiske nettsider og «nettaviser».

Ifølge den ferske rapporten er det trolig aktører med russiske interesser med tilknytning til pro-Kremlin-grupper som står bak kampanjen.

Faktisk.no har tidligere skrevet om Pravda-nettverket som består av pro-russiske nettsider på språk som dekker alle EU-landene. Les mer her:

Til sammen har over 800 organisasjoner og personer fått tilsendt meldinger med lenker, bilder eller videoer på X. CheckFirst har samarbeidet med over 20 medier og faktasjekkredaksjoner og samlet inn totalt 221 e-poster som de har analysert. Faktisk.no er en av faktasjekkorganisasjonene som har bidratt til analysen.

Våre danske kolleger i TjekDet har også mottatt e-poster i samme grad som Faktisk.no. Thomas Hedin er sjefredaktør for de danske faktasjekkerne og sier til TjekDet at han ikke har opplevd en påvirkningskampanje mot faktasjekkere som er så strukturert som denne.

– Det er en bekymringsverdig utvikling, men med den informasjonskrigen Russland har ført de siste årene, kommer det heller ikke som en overraskelse for meg at de nå går direkte etter oss, sier Hedin til TjekDet.

Følger samme oppskrift

E-postene som har blitt sendt til Faktisk.no og de andre redaksjonene følger samme oppskrift. I emnefeltet blir det som oftest spurt om en nyhet kan sjekkes, eller om dette er «fake» eller ekte. Andre ganger står en nyhetshendelse som for eksempel «veggdyrnyheter» eller «Nyheter om OL».

E-postadressene meldingene blir sendt fra, følger også et visst mønster. Navnene er enten generiske engelske navn eller en kombinasjon av navn og andre engelske ord. Enkelte e-poster har hatt russiske navn i avsenderfeltet.

Oppbygningen av adressen er ofte den samme eller liknende, og inkluderer fornavn, etternavn og tall, etterfulgt av @gmail.com.

De analyserte e-postene har blitt sendt mellom mandag til fredag, men ikke på offentlige helligdager som er felles for store deler av Europa.

Manipulerte bilder og video

Den største andelen av lenkene i e-postene viser til Telegram-innlegg. Også X-innlegg har blitt delt en del ganger etterfulgt av lenker til pro-russiske «nyhetssteder». I tillegg har e-postene ofte ett eller flere vedlegg i form av video eller bilde.

I rapporten til CheckFirst identifiseres fire forskjellige typer innhold i e-postene og lenkene:

• Manipulerte videoer med logoen til et kjent europeisk mediehus.
• Manipulerte bilder av graffiti som påstås å være fra diverse europeiske byer, for det meste i Tyskland og Frankrike.
• Manipulerte videoer eller bilder som ser ut som Instagram-stories fra offentlige personer.
• Manipulerte skjermbilder av artikler laget for å se ut som de er fra kjente nyhetssteder.

Blant logoene som blir brukt i falske videoer, er BBC ett av de mest framtredende. Flere videoer utgir seg for å være en nyhetsvideo fra den britiske kringkasteren. Det blir påstått at de sammen med gravejournalistikkgruppen Bellingcat, har avdekket blant annet korrupsjon eller lovbrudd av ukrainske ledere.

Grunnleggeren av Bellingcat, Elliot Higgins, har gått ut på X og advart om slike videoer.

Falsk graffiti

Den største delen av innholdet i lenkene handler om Ukraina, og lenker ofte til falskt, eller anti-ukrainsk innhold. En annen stor del av e-postene viser til bilder av det som skal være graffiti i forskjellige byer, for det meste i Frankrike og Tyskland.

Bildene er, ifølge CheckFirst, fra ekte steder, men selve graffitien har trolig blitt laget digitalt og lagt på bildene i etterkant. Bildene er som oftest laget for å undergrave Ukraina, og har president Volodymyr Zelenskyj som del av motivet. Men andre europeiske statsledere er også tegnet, spesielt den franske presidenten Emmanuel Macron.

CheckFirst har analysert 53 slike graffitibilder, der minst 42 av dem viste tegn til å være fabrikkerte. Ifølge analysen har ikke graffiti-motivene blitt laget med kunstig intelligens, men har blitt tegnet digitalt.

Både i den falske graffitien, andre bilder og videoer, er Europas økonomiske situasjon og store hendelser på kontinentet framtredende narrativer. OL i Paris er et av temaene som har gått igjen flere ganger.

– Synd

Sjefredaktør i Faktisk.no, Stian Eisenträger, sier at Faktisk.no fra starten av har valgt å ikke vie tid til å faktasjekke noen av påstandene eller innholdet som har blitt sendt til oss i disse e-postene. Men det er flere faktasjekkere som har gjort nettopp dette.

Rapporten forteller at CheckFirst har funnet 250 artikler som lenker til faktasjekkorganisasjoner og seriøse medier som har rapportert om de falske påstandene. Blant dem er det flest østeuropeiske og spesielt ukrainske faktasjekkere som har engasjert seg mest i innholdet.

– Mitt inntrykk, basert på temaene i e-postene, er at disse «tipsmeldingene» først og fremst er målrettet mot aktører i Frankrike, Tyskland og Italia, og at avsenderen ønsker å fremme en spesiell agenda. Det er synd at avsender har lykkes i å få faktasjekkere i Øst-Europa og Ukraina til å plukke opp «tipsene» og brukt tid på å faktasjekke og lage saker på dem.

– Dette viser at det internasjonale samarbeidet må bli enda bedre for at liknende kampanjer kan avsløres tidligere neste gang, sier Eisenträger.

Stor spredning som mål

En journalist fra tyske Correctiv svarte i februar 2024 på en av e-postene ved å fortelle at innholdet mest sannsynlig er falskt. Svaret de fikk tilbake, viser til hensikten bak kampanjen.

Oversatt til norsk lød svaret: «Er det mulig at deres arbeid kan bli sett av så mange mennesker som mulig? Kanskje hvis jeg har en link til artikkelen, så kan jeg hjelpe til å spre den.»

En annen hensikt kan ifølge Operation Overload-rapporten være å distrahere faktasjekkere slik at de bruker tid på trivielle faktasjekker heller enn større hendelser.

– Denne saken viser, som vi hele tiden sier, at man skal være på vakt mot feilinformasjon, og at Norge også er mål for slike kampanjer. Selv om effekten i Norge er ubetydelig denne gang, understreker denne saken at det er viktig å holde den kildekritiske muskelen godt trent, sier Stian Eisenträger i Faktisk.no.