11 punkter om ACER og EUs tredje energi­mar­keds­pakke

5. mai 2017 besluttet EØS-komiteen å gjøre EUs tredje energimarkedspakke til en del av EØS-avtalen, som Norge er en del av. For at beslutningen skal være endelig, må den også godkjennes i Stortinget.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva energimarkedspakken og ACER er, samt ti andre punkter som har vært sentrale i debatten om dette i Norge.

En kort oppsummering av alle punktene ligger helt nederst i artikkelen.

1. Dette er EUs tredje energimarkedspakke

Energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009, og inneholder flere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Målet med pakken er å utnytte strømkapasiteten i EU på best mulig vis, gjennom å skape et samlet marked for gass og elektrisitet i EU.

Norge er fra før en del av EUs andre energimarkedspakke. I denne pressemeldingen sammenfatter EU hva som er nytt i den tredje energimarkedspakken, blant annet etableringen av ACER.

Dersom pakken vedtas i Norge, må det gjøres enkelte endringer i energiloven og naturgassloven. Saken skal behandles i Stortinget 22. mars.

2. Dette er ACER

Organet som skal sørge for at landene overholder forpliktelsene i energimarkedspakken er ACER, som på norsk kalles Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter. På engelsk er det fulle navnet Agency for the Cooperation of Energy Regulators. ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt. ACER startet sin virksomhet i 2011, og har hovedkontor i Ljubljana i Slovenia.

Byråets uttalte mål er å tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene. I tillegg skal byrået jobbe for et åpent marked, som skal sikre kundene rettferdige priser.

Dersom det oppstår uenigheter mellom ulike land som er omfattet av byrået, har ACER myndighet til å fatte vedtak. I Norge vil dette skje ved at det europeiske overvåkingsorganet ESA kopierer vedtakene ACER gjør. ESAs beslutning sendes så over til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi (RME). RME vil ikke kunne påvirkes av norske myndigheter.

3. Sammensausing om kraftkabler

Enkelte frykter at ACER kan tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet. Men det er ingenting som tyder på at byrået har, eller vil få, en slik myndighet. Advokatfullmektig Øystein Skotheim hos Hjort og advokatfullmektig Aleksander Dypvik Myklebust hos Artnzen de Besche, oppsummerer det slik, i en kronikk hos Aftenposten:

Myndigheten til å beslutte bygging av nye kabler til utlandet endres ikke med den nye pakken – den forblir innenfor Norges grenser.

ACERS direktør Alberto Pototschning avviser også kontant at byrået har en slik myndighet, til NTB:

Vi bestemmer ikke om infrastruktur skal bygges eller ikke.

Det stemmer at det skal bygges flere kraftkabler fra Norge til utlandet, men det har ikke noe med ACER å gjøre.

4. Den juridiske debatten

Dersom Norge blir en del av energimarkedspakken og ACER, vil dette innebære en myndighetsoverføring, eller suverenitetsavståelse fra Norge til EU. I slike saker kan det kreves tre fjerdedels flertall på Stortinget (se Grunnlovens paragraf 115).

Justisdepartementets lovavdeling har undersøkt saken, og kommet frem til at dette ikke er nødvendig i dette tilfellet. Lovavdelingen påpeker at et vedtak innebærer myndighetsoverføring, men at overføringen ikke er så stor at et flertall på tre firedeler kreves.

Likevel er dette omdiskutert. Både professor Eivind Smith som er ekspert på offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), og professor og tidligere dekan for Det juridiske fakultet ved UiO, Hans Petter Graver, mener Justisdepartementets tolkning er gal.

Graver argumenterer for at energiforsyning er både økonomisk og strategisk viktig. Derfor mener han at det ikke er rimelig å tolke det som «lite inngripende» å gi fra seg beslutningsmyndighet over energiforsyningen til ACER. Han sier følgende til Klassekampen:

Overføringen av instruksjonsmyndigheten til Esa må ses i sammenheng med beslutningskompetansen til Esa i forordningen. Det Esa kan pålegge reguleringsmyndigheten, er ikke lite inngripende. Det er potensielt sett en ganske vid beslutningskompetanse som Europakommisjonen, EUs energibyrå og Esa får, på et område av stor viktighet for norske bedrifter og personer.

Dersom alle Arbeiderpartiets representanter støtter forslaget, ligger det uansett an til å få tre firedels flertall i Stortinget.

5. Dette kan ACER bestemme

Jusprofessor Tarjei Bekkedal ved UiO forteller til Faktisk.no at man må skille mellom tre ulike ting, når man ser på ACERs beslutningsmyndighet:

1. Det som er utenfor både EUs og ACERs beslutningsmyndighet

Dette gjelder blant annet spørsmål om eierskap til virksomhetene, utbygging av nye kraftanlegg og spørsmål om bygging av overføringskabler til utlandet.

2. EU-regelverket for energimarkedet

Dette er et omfattende regelverk. Men det fungerer som vanlig EU-lovgivning, som vi har mye av i Norge fra før. Dersom Norge slutter seg til energimarkedspakken, tar vi inn nye regler på dette feltet.

3. ACER

ACER lager ikke egne regler eller politikk. ACERs viktigste roller er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Retningslinjene har stor praktisk betydning, og følges av landene, men de er ikke teknisk sett juridisk bindende.

ACER kan også fatte vedtak i tilfeller der det er uenighet om tolkningen reglene mellom ulike land. I slike tilfeller fungerer ACER som en slags domstol. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til spørsmål av teknisk art, som spørsmål om nettkoder.

Professor Bekkedal mener den norske suverenitetsavståelsen til ACER er liten, fordi eventuell utøvelse av vedtaksmyndigheten vil gå ut på å avklare tolkningen av regler som allerede er akseptert. Han viser også til at det er sjeldent at ACER fatter rettslige avgjørelser.

6. Fagbevegelsens motstand

Mandag 12. mars ble det klart at LO sier nei til ACER og energimarkedspakken. Noe av begrunnelsen for dette er frykten for hvordan energisamarbeidet kan utvikle seg på sikt, ifølge nettavisen Fri fagbevegelse. Til NTB sier LO-sekretær Are Tomsgard følgende:

Det er usikkerhet rundt hvordan RME, som er tenkt underlagt NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat, journ. anm.) , kan komme til å utvikle seg over tid, gitt den dynamikken som ligger i EU-systemet.

LO-sekretæren understreker samtidig at LO ønsker et godt kraftsamarbeid med EU:

EU er avhengig av norsk energi, på samme måte som medlemmene i de forbundene som er representert i LO-sekretariatet, er avhengig av å få solgt produktene sine. Vi har gjort de avveiningene, men likevel konkludert som vi har gjort, sier han.

7. Frykten for høyere strømpriser

Et viktig argument fra fagbevegelsen er frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm. Frykten er blant annet at ACER skal pålegge Norge å bygge flere strømkabler til utlandet, som i sin tur vil føre til høyere strømpriser.

Dersom dette skulle skje, vil norsk kraftkrevende industri miste noe av konkurransefortrinnet i form av billig strøm, noe fagbevegelsen frykter vil kunne føre til nedbemanninger. Det er riktig at flere kraftkabler til utlandet vil gi høyere strømregning, men det har ikke noe med ACER å gjøre.

Norsk kraft er billig å produsere, og flere strømkabler gjør det mulig å selge mer av strømmen til utlandet. Dermed blir det mindre vann i de norske magasinene, som igjen fører til høyere strømpriser. Kraftselskapene, som hovedsakelig eies av staten, vil tjene penger på dette. Men strømregningen blir høyere. Norge har fra før flere kraftkabler til utlandet, og beregninger viser at disse har ført til høyere strømpriser.

Olje- og energiminister Terje Søviknes avviser at kraftsamarbeidet vil føre til vesentlig høyere strømpriser.

Han erkjenner at EU og Norge ikke alltid vil ha sammenfallende interesser på energiområdet, men mener ikke dette er et godt argument for at Norge skal stå utenfor samarbeidet.

Direktør Per Sanderud for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er «snodig» å frykte høyere strømpriser som følge av norsk medlemskap i ACER. Til Klassekampen sier han at strømprisene ikke har noe med ACER å gjøre.

ACER er en organisasjon vi gjerne vil være med i for å påvirke framtidig regelverk, som vi uansett får gjennom EØS-avtalen. Det er ikke vanskeligere enn det.

8. Den politiske debatten

Regjeringspartiene, med olje- og energiminister Terje Søviknes i spissen, ønsker å tilslutte seg energisamarbeidet. Det samme gjør Miljøpartiet De Grønne.

KrF er imidlertid mot forslaget, og det samme er Sp, SV og Rødt. Pakken har lenge vært omdiskutert innad i Arbeiderpartiet. Deler av grunnfjellet, med bakgrunn fra fagbevegelsen har vært mot kraftsamarbeidet.

Blant disse er tidligere LO-nestleder Jan Balstad, som i dag er leder for Nesodden Arbeiderparti, skriver ABC Nyheter. Samtidig har energipolitisk talsmann Espen Barth Eide vært en ivrig pådriver for ACER og energimarkedspakkken.

9. Aps støtte med forbehold

14. mars ga et stort flertall i Arbeiderpartiets landsstyre et betinget ja til pakken, skriver VG. Dermed ligger det an til at stortingsflertallet stemmer for ACER og energipakken.

Betingelsene for at partiet skal støtte pakken, er åtte krav som Ap stiller regjeringen. Men jusprofessor Smith ved UiO mener ikke regjeringen har myndighet til å garantere for alle kravene. Til Klassekampen sier han følgende:

Hvordan EU-samarbeidet på energiområdet utvikler seg til neste år, eller i 2025, det kan ikke Solberg-regjeringen gjøre noe med, altså. Det er så enkelt som det.

Professoren mener at Norge kan tilslutte seg noe som kan endre seg mye fremover:

Om EU ombestemmer seg, eller for eksempel en dom gir et annet resultat enn regjeringen nå har i tankene, er det det nye som gjelder, og som Norge må forholde seg til.

10. Positive arbeidsgivere

På arbeidsgiversiden er heller ikke frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm stor. Norsk Industri representerer noen av de mest strømslukende selskapene i Norge, som Hydro, Elkem og Alcoa.

Ole Børge Yttredal, som er direktør for miljøavdelingen i Norsk Industri, tror ikke strømprisene blir høyere som følge av energimarkedspakken og ACER. Til NRK sier han følgende:

Dette er to forskjellige spørsmål. Det er hevet over tvil at flere utenlandskabler vil føre til høyere priser, men ACER har ikke noe med det å gjøre.

11. Positiv miljøbevegelse

Store deler av miljøbevegelsen mener Norge bør bli en del av energimarkedspakken og ACER. Begrunnelsen for dette er blant annet at et mer integrert kraftmarked kan sørge for bedre utnyttelse av fornybar energi. Et problem med flere fornybare energikilder er at de i perioder ikke produserer strøm. Solkraft produserer bare strøm når sola skinner, og vindkraftverk produserer bare strøm når vinden blåser.

Ved å koble sammen energimarkedet, kan man imidlertid sende tysk solenergi til Danmark, når det er vindstille der, og dansk vindkraft til Tyskland, når solen ikke skinner der. Dette mener miljøbevegelsen det er gunstig at Norge tar del i.

Det er vannkraft som står for mesteparten av norsk kraftproduksjon. Dette er en mer stabil ressurs, fordi man kan tappe vannmagasinene, når behovet for mer strøm oppstår. Enkelte mener derfor Norge, med vår store tilgang på vannkraft kan være en viktig leverandør av såkalt balansekraft til resten av Europa.

Miljøorganisasjonen Zero skriver hvorfor de støtter opp om energimarkedspakken her. Energi og Klima, nettavisen til klimatenketanken Norsk Klimastiftelse, har også flere innlegg som argumenterer for ACER (her og her). Bellona og WWF er også for kraftsamarbeidet. Men flere store miljøorganisasjoner har ikke tatt stilling til ACER.

Oppsummering

1. EUs tredje energimarkedspakke inneholder felles regler for strøm og gass, og skal skape et samlet marked for dette i Europa.

2. ACER er EUs energibyrå, som blant annet skal sørge for at reglene i pakken praktiseres likt og overholdes av alle parter.

3. ACER kan ikke tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet.

4. Blir Norge med i ACER og energimarkedspakken, innebærer det en suverenitetsavståelse. Derfor mener jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver ved UiO at et flertall på tre firedeler i Stortinget kreves for å vedta pakken. Justisdepartementets lovavdeling har imidlertid konkludert med at simpelt flertall er nok.

5. ACERs viktigste rolle er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Oppstår det uenighet mellom ulike land, kan ACER fatte vedtak, som en slags domstol. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til spørsmål om teknisk art.

6. LO og store deler av fagbevegelsen er mot energimarkedspakken og ACER.

7. Enkelte frykter at ACER vil føre til høyere strømpriser. NVE-direktør Per Sanderud avviser dette som «snodig». Det er andre faktorer som styrer strømprisen, sier han.

8. Regjeringspartiene og MDG er for ACER. KrF, Sp, SV og Rødt er mot.

9. Arbeiderpartiet har sagt ja til ACER, med forbehold om enkelte krav til regjeringen. Jusprofessor Eivind Smith mener regjeringen uansett ikke kan garantere for alle kravene.

10. Norsk Industri, som representerer flere arbeidsgivere innen kraftkrevende industri, er for ACER og energimarkedspakken.

11. Store deler av miljøbevegelsen er positiv til ACER og energimarkedspakken. Et viktig argument er at et mer effektivt kraftsamarbeid muliggjør større satsing på fornybar energi.