Dette vet vi om Dagbladets omstridte reportasje fra Grünerløkka

Lørdag 4. april publiserte Dagbladet en artikkel og en videoreportasje fra Grünerløkka i Oslo med tittelen «Stappfullt i Oslo: – Folk gir faen». I ingressen skriver Dagbladet at det var yrende folkeliv på Grünerløkka lørdag.

Avisen viser til at Oslo kommune har laget byvettregler for å unngå at folk oppholder seg for tett i påsken. Kommunen ber blant annet befolkningen holde seg mest mulig hjemme, og at de legger turer til andre tider enn midt på dagen. Videre skriver Dagbladet:

Men bilder fra Markveien på Grünerløkka lørdag dag, viser at slett ikke alle tar kommunens anmodning på alvor. I stedet er det nærmest 17. mai- tilstander.

Dagbladet skriver også at byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), har vurdert å sette inn Sivilforsvaret for å passe på at innbyggerne holder avstand til hverandre i påsken. Justisminister Monica Mæland (H) har uttalt at det ikke er aktuelt.

Sinne mot Dagbladet

Noen av de første reaksjonene på Twitter gikk på at Oslo-folk var dumme som stimlet sammen på Grünerløkka. Rødts gruppeleder i bystyret i Oslo, Eivor Evenrud, delte bildet og skrev «jeg har faen ikke ord». Dagbladets kommentator Marie Simonsen fastslo at «dette kommer til å straffe seg», mens den profilerte legen Wasim Zahid ba folk om å «la være å gi faen».

Artikkelen til Dagbladet er den saken som har skapt størst engasjement på sosiale medier hittil i år, ifølge Storyboard.

Bare på Facebook har den blitt delt nesten 7000 ganger, mens det har kommet over 40 000 kommentarer og 61 000 reaksjoner. I tillegg kommer 166 delinger og i underkant av 1800 interaksjoner på Twitter.

Utover lørdagen begynte imidlertid sinnet å rette seg mot Dagbladet istedenfor mot menneskene som hadde vært ute på Grünerløkka. Det er særlig dette bildet som har utløst krass kritikk mot Dagbladet:

Bildet ble brukt både på fronten på Dagbladet.no og som hovedbilde i artikkelen. På bildet ser det ut som om det er svært mange mennesker tett i tett på et veldig avgrenset område.

Oppsummering

I denne gjennomgangen vil vi gi deg grunnlag for å gjøre deg opp din egen mening. Her er en kort oppsummering av denne artikkelen:

• Det er ikke mulig å si hvor mange mennesker som var i Markveien eller på Grünerløkka 4. april. Vi vet heller ikke hvor tett folkemengden var.
• Det vi kan fastslå, er at folk som var på stedet har ulike opplevelser av situasjonen og Dagbladets gjengivelse av den. Det samme gjelder for dem som ikke var til stede.
• Dagbladet avviser at de brukte telelinse i reportasjen, men ifølge en ekspert kan kameraet avisen brukte gi en betydelig telelinse-effekt.
• Politiets beskrivelse av situasjonen på Grüneløkka og i resten av Oslo sentrum lørdag, spriker.

Beskyldninger om «fake news»

Flere som selv hadde vært på Grünerløkka i det aktuelle tidsrommet kjente seg imidlertid ikke igjen i Dagbladets beskrivelse. Det kom raskt beskyldninger om at bildet var manipulert, forfalsket og «fake news».

Blant dem som reagerte var Twitter-brukeren Hans Kristian, som la ut bildene til Kristian Thun. Hans Kristians fulle navn er ifølge VG Hans Kristian Thorbjørnsen, og han jobber som kommunikasjonsrådgiver i Høyre. Thorbjørnsen påpekte at strekningen Dagbladet hadde tatt bilde av, var rundt 450 meter, og mente det var «kreativ bruk av teleobjektiv».

Twitter-brukeren Ok Børge er også opptatt av den reelle avstanden i en mye delt video. «Ok Børge» heter Børge A. Roum, og var tidligere sosiale medier-ansvarlig i MDG.

Legofigurer kan vise så mangt

Også Jenny Skavdal, som kaller seg Jenny Skadafugl i sosiale medier, reagerte på Dagbladets fremstilling. Hun la ut bilder av legofigurer både på Facebook og Twitter for å illustrere det hun mente var «sykt spekulativ bruk av kameravinkler og zoom».

Fotografen Fredrik Naumann har også tatt bilder av legofigurer for å vise at Skavdal ikke nødvendigvis har rett. På Facebook skriver han at hun kan ha rett, men at hennes konklusjon baserer seg på ett vesentlig premiss: at vi ser nesten alle menneskene som er i gata på bildet.

– Men det kan hverken vi eller Jenny vite, bare ved å se på det ene bildet i Dagbladet. Tvertimot: det lave perspektivet gjør det umulig å se bak menneskene i forgrunnen. Er det ingen der, eller er det dobbelt så mange? spør Naumann.

Polkø og vinduskonsert

Flere har lagt ut bilder og videoer som skal være fra Markveien lørdag 4. april. Twitter-brukeren delveien la blant annet ut en video fra en sykkeltur, som skal ha blitt filmet klokken 12.30 denne dagen. Videoen viser at det var en del folk ute, men at avstanden mellom dem var en helt annen enn man kan få inntrykk av ut fra Dagbladets bilde.

Programleder og komiker Hasse Hope har også lagt ut et bilde han sier ble tatt i Markveien lørdag klokken 13.55. Hope skriver at han er enig i kritikken mot Dagbladet, «men var der selv, reagerte kraftig på antall folk».

Flere har også lagt ut bilder av polkøen, som man kan se til høyre i det omstridte bildet til Dagbladet. Et stykke nede i Markveien var det en vinduskonsert som trakk tilhørere, mens andre bilder viser god avstand mellom folk i køer til ulike butikker.

Kritisk dekning

Etter hvert ble de sterke reaksjonene på sosiale medier fanget opp av de redaktørstyrte mediene. Først ute var bransjenettstedene Medier24 og Journalisten, som begge publiserte et debattinnlegg av leder i Pressefotografenes klubb, Jarle Aasland. Han skrev at «fra mitt ståsted framstår dette som helt ordinær bildebruk og fotojournalistikk».

Flere av konkurrentene til Dagbladet har laget kritiske saker om videoreportasjen. Blant disse er lokalavisen Vårt Oslo, VG og Nettavisen.

Dagbladet har svart på kritikken både i en video om hvordan reportasjen ble laget, og i en kommentar av sjefredaktør Alexandra Beverfjord. I kommentaren skriver hun at det ikke ble benyttet noen telelinse i reportasjen:

Kameraene Dagbladet TV bruker har bare mulighet til å zoome inn til en brennvidde på 112 mm. Å zoome i bilder gjøres hver dag innenfor journalistikken. Det er riktig at å zoome med et kamera gir mindre dybdeskarphet, og at dette kan trekke mennesker sammen for øyet som ser. Men det kan ikke øke, eller redusere, antall mennesker på bildet, eller i videoen.

Beverfjord skriver også at:

Dagbladet har bilder fra samme situasjon som ikke er zoomet, og som viser nøyaktig det samme – at det er et yrende folkeliv.

Kan gi betydelig tele-effekt

Men kameraet Dagbladet har benyttet seg av har potensial til å gi en betydelig telelinse-effekt.

Det er nemlig størrelsen på sensoren som fanger bildet i kameraet som avgjør om optikken gir en telefoto- eller vidvinkel-effekt, forklarer Erik Kjelsrud i Scandinavian Photo, Nordens ledende foto- og videobutikk, i en e-post til Faktisk.no.

– Sony-kameraet som er brukt av Dagbladet har en faktisk brennvidde på 111,6 mm på en sensor som er 13.2 x 8.8 mm stor. Den lille sensoren gjør at vi opplever en større tele-effekt en hva brennvidden tilsier, skriver Kjelsrud.

Dagbladet har brukt et Sony PXW-Z90 i reportasjen, opplyser avisen selv.

– Regner vi ut tele-effekten på Sony-kameraet ut fra brennvidde og sensorstørrelse, ender vi opp på en brennvidde tilsvarende 348 mm. Det er en brennvidde som ligner det fotografer bruker på for eksempel fotballkamper, skriver Kjelsrud.

Tv-direktør Mads A. Andersen i Aller Media, som styrer Dagbladet TV, har i etterkant av publisering tatt kontakt med Faktisk.no.

– Hvis man adopterer denne informasjonen over til et stillbildekamera, og sånn sett sammenligner epler med pærer, så stemmer dette. Men det blir som kjent feil, sier Andersen.

– Bildet i artikkelen er hentet fra en videosekvens. Optikken i videokameraet vårt er digital, og gir en helt annen dybdeskarphet enn om tilsvarende brennvidde hadde blitt brukt i et stillbildekamera, legger Andersen til.

Kjelsrud står ved at det er mulig å oppnå tele-effekten med kompresjon av perspektivet i bildet også med et videokamera.

Tar man kameraets digitale zoom-funksjon med i beregningen, har kameraet en brennvidde tilsvarende rundt 700 mm. Ved maksimal digital zoom, kan man oppnå en effekt på nesten 1400 mm, ifølge Kjelsrud.

– Det er tilsvarende hva en fotograf bruker til å fotografere for eksempel ville dyr, forklarer han.

– Det blir som å henge seg opp i at en bil har toppfart på 400 kilometer i timen når man diskuterer om den har kjørt i 110 eller 120. Men vi er ikke uenige i de tekniske spesifikasjonene Kjelsrud redegjør for, sier Andersen.

Slik ble bildet tatt

Faktisk.no har fått tilsendt Dagbladets videofiler fra Grünerløkka 4. april.

I denne videoen viser vi hvordan det så ut der da Dagbladet var der, og hvordan det omstridte bildet er tatt:

Sprikende politiuttalelser

I kommentaren skriver Dagbladets sjefredaktør at avisen ikke baserte reportasjen sin på filmingen alene. De intervjuet kilder på stedet, og har snakket med politiet i Oslo, som ifølge avisen hadde mottatt en rekke henvendelser på ansamlinger av folk, spesielt i Oslo sentrum.

I en egen artikkel om politiets reaksjon, skriver Dagbladet at politiet mener avisens bilder fra Markveien er illustrerende for problemet:

– Det er veldig illustrerende for det vi får inn meldinger om. Det er bekymringsfullt når man ser folk så tett, sier operasjonsleder i Oslo-politiet Tor Gulbrandsen til Dagbladet.

4. april skrev Oslo-politiet på Twitter at de fikk «henvendelser på ansamlinger av folk, spesielt i Oslo sentrum»:

Til VG sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt imidlertid at de ikke loggførte noen bekymringsmeldinger om folk i gatene på lørdag. De eneste meldingene handlet om unge mennesker som var samlet på fotballbaner og idrettsanlegg.

Beskrivelsene stemmer ikke helt overens med hverandre. Mens Gulbrandsens kommentarer til Dagbladet tyder på at folk i Oslo har vært bekymret nok over hvor mange mennesker som er i gatene til å melde fra til politiet, tilsier Grøttums beskrivelse at bekymringene gjaldt unge mennesker som samlet seg på idrettsbaner.

Faktisk.no har spurt Oslo politidistrikt om hvilken av beskrivelsene som stemmer mest overens med bekymringsmeldingene politiet faktisk fikk inn lørdag. De har foreløpig ikke besvart henvendelsen vår.