Flere unge blir uføre­tryg­det på grunn av lettere psykiske lidelser

I landsmøtetalen snakket Erna Solberg om hvordan Høyre prioriterer kampen mot psykiske lidelser og viser til at forebygging er mer effektivt enn reparering.

Overfor Faktisk.no viser Statsministerens kontor til NAV som grunnlag for påstanden. Og i notatet «Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2014» drøfter NAV hvem som blir uføre. Det er NAV som innvilger uføretrygd og deres statistikk over hvilke diagnoser som fører til innvilgelse av slik trygd er så nært primærkilden det er mulig å komme.

Men tall om uførhet gir ikke hele bildet. Når Solberg sier «forsvinner ut av arbeidsmarkedet», er det flere steder de unge da kan være. De kan bli sykemeldte, de kan være på arbeidsavklaringspenger eller de kan være uføretrygdede.

Uføretrygd

Figuren under viser at andelen som blir uføre på grunn av psykiske lidelser økende.

NAV skiller ut 18-19-åringer i en egen undergruppe siden de som får innvilget uføretrygd i så ung alder ofte har vært syke som barn, og går rett inn i uføretrygd når de blir myndige. Dette gjelder mange med tung sykdom, for eksempel psykisk utviklingshemmede. Så i denne faktasjekken er det mest relevant å se på utviklingen i aldersgruppene 20-24 år og 25-29 år. Men her er tendensen altså den samme i begge aldersgrupper og for begge kjønn. Andelen er økende.

Når Solberg refererer til «lette psykiske lidelser» må vi gå ut fra at det er på grunn av at det er denne gruppen av syke det lettest kan settes inn tiltak mot, tiltak som vil kunne får syke ut i arbeid eller forebygge rekruttering til gruppen.

I rapporten skilles det bare mellom «nevroser og adferdsforstyrrelser» og «psykisk utviklingshemming». Av disse to kategoriene må vi gå ut fra at «lette psykiske lidelser» går inn i «nevroser og adferdsforstyrrelser».

Men følge NAV-statistikk har det vært vekst i rekrutteringen av uføre i alle diagnosegruppene som er kategorisert som «psykiske lidelser og adferdsproblemer». Det er lite sannsynlig at utviklingen er den motsatte for «lette psykiske lidelser».

Ti prosents økning

Tallene i rapporten som best beskriver hvilke diagnosegrupper som fører til unges uførhet er fra 2014, men i notatet «Utviklingen i uføretrygd per 31. mars 2017» henvises det til de samme tallene.

Vi definerer unge uføre som mottakere av uføretrygd i alderen 18 til 29 år. Per 31. mars 2017 var det om lag 14 700 mottakere av uføretrygd i denne aldersgruppen. En økning på 1 300 uføre på ett år (9,9 %). Siden utgangen av forrige kvartal var det en økning på 400 personer, skriver NAV.

I 2017-notatet viser NAV tilbake til den fordelingen som ble beskrevet tidligere. For tallene fra 2014 er de siste vi har om hvilke diagnoser som gir grunnlag for nye uføre..

Diagnosefordelingen blant unge uføre for 2014 viser at det var flest unge uføre med psykiske lidelser (62 prosent), medfødte misdannelser og kromosomavvik (12,7 prosent) og sykdommer i nervesystemet (10,7 prosent), skriver NAV.

Arbeidsavklaringspenger

Hvis man etter å ha vært sykemeldt i ett år ikke er klar for å returnere til arbeidslivet, er alternativet arbeidsavklaringspenger. Dette er personer som står i stor fare for å falle ut av arbeidslivet. NAVs tall for nye mottakere av denne stønaden viser at antallet unge (under 30 år) som fikk innvilget slik stønad for lettere psykiske lidelser har steget fra 4708 i 2014, til 5715 i 2017. Det er en økning på 21 prosent.

Sykepenger

Sykemeldte er ikke like relevant når vi snakker om «forsvinner ut av arbeidsmarkedet», i og med at sykemelding i sin natur er midlertidig. Det er først når man ikke kommer tilbake fra sykemelding at en kan snakke om å forsvinne ut av arbeidsmarkedet. Da går personen gjerne over til å motta arbeidsavklaringspenger. Likevel viser tall fra NAV at også når det gjelder sykemeldte har det vært en økning for diagnosene som kategoriseres som lettere psykiske lidelser, men her er ikke tallene brutt ned på både alder og diagnose.