Nei, det blir ikke 50 000 færre brød hvert år i all evighet hvis man bygger Ikea på Vestby

Vedum snakket i sin tale til landsmøtet varmt om å bevare matjord og viste til den omstridte byggingen av et nytt Ikea-varehus på Delijordet i Vestby. Ifølge Sp-lederen vil nedbygging av 50 dekar (50 000 kvadratmeter) matjord føre til en nedgang i kornproduksjonen som tilsvarer 50 000 brød årlig.

Når Faktisk.no spør Vedum om dokumentasjon for påstanden, skriver hans rådgiver Anne Marie Aanerud i en e-post:

Gjennomsnittlig avling for hvete på norsk matjord er på rundt 500 kilo per dekar.

Hun sender også en lenke til denne saken som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i 2015. Der står det at 2015 var et godt kornår, og at gjennomsnittlig avling av hvete var på 559 kilo per dekar, som var 67 kilo mer enn året før. I perioden 1995–2016 har gjennomsnittlig avling av hvete per dekar vært 444 kilo, viser tall fra SSB.

Delijordet i Vestby har imidlertid matjord av svært god kvalitet, så Sp legger til grunn at det produseres rundt 500 kilo hvete per dekar. Tomten er på 70 dekar, og ikke 50 dekar, slik Vedum sa i landsmøtetalen.

Sp-lederens regnestykke blir da slik:

• Én kilo hvete gir cirka to brød.
• 70 dekar x 500 kilo hvete x to brød = 70 000 brød.
• Sp har valgt å nedjustere tallet til 50 000 for å «unngå å bli anklaget for å overdrive», ifølge Aanerud.

Høy kornproduksjon

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjennomført undersøkelser av kornavlingene på Delijordet. Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra Ikea Eiendom Holding AS og Statens vegvesen, som skal bygge ny E18 i Follo.

Rapporten viser ifølge forfatter og seniorforsker Trond Knapp Haraldsen at en avling på 500 kilo hvete per dekar er et konservativt anslag i forhold til de avlingene som er registrert. Han minner imidlertid om at både 2014 og 2015 var gode kornår, mens tallene for 2016 ennå ikke er klare.

Fylkesmannen i Vestfold har publisert statstikk for kornproduksjon brutt ned på hver enkelt kommune. Disse tallene viser at det i Vestby ble produsert i snitt 623 kilo hvete per dekar i 2015. Så langt virker altså Vedums regnestykke å stemme.

Jorda skal flyttes

Ifølge Haraldsen hopper imidlertid Sp-lederen bukk over ett viktig moment: Gjeldende reguleringsplan for etablering av Ikea Vestby forutsetter jordflytting. Det innebærer at det skal flyttes jord fra det området hvor varehuset skal bygges, til et nytt område. Der skal jorda skal bli reetablert som jordbruksareal.

I tillegg til de 70 dekarene jord som skal flyttes, skal det opparbeides ytterligere 70 dekar nytt jordbruksareal. Dette skal skje gjennom omfordeling av jord i området. Det nye jordbruksarealet på Kjenn blir dermed dobbelt så stort som det gamle på Delijordet.

I en e-post til Faktisk.no skriver Haraldsen:

Det er derfor ikke grunnlag for å påstå at en går glipp av noe som helst av produksjonsmulighet. Det er heller en mulighet for at en totalt øker produktivt jordbruksareal til det dobbelte av det som går tapt på Delijordet, og minst opprettholder produksjonspotensialet.

– Sterkt misvisende

Haraldsen har vært med på å utarbeide en rapport om flytting av jord fra Delijordet og opparbeiding av nytt jordbruksareal på Kjenn. Også her er Ikea Holding AS oppdragsgiver. Rapporten konkluderer med at det er mulig å gjennomføre slik jordflytting:

Siden en tar sikte på å opparbeide om lag det dobbelte av nytt jordbruksareal i forhold til det en tar sikte på å flytte fra Delijordet, bør det være gode muligheter for å opprettholde jordbruksproduksjonen på samme nivå etter etablering av IKEA varehus som det har vært til nå.

Etter at planene for et Ikea-varehus på Vestby ble laget, har det også kommet en masteroppgave som viser at jordflytting kan gi svært produktive jordbruksarealer. Haraldsen mener at resultatene fra denne masteroppgaven godtgjør at en kan regne med at hveteavlingen ikke vil bli noe mindre etter at jorden er flyttet. Han skriver:

Vedums påstand er derfor sterkt misvisende i forhold til de planene som er vedtatt.

God nok kvalitet?

Haraldsen mener også at Vedums regnestykke ikke tar hensyn til at hveten som blir dyrket på Delijordet ikke nødvendigvis har god nok kvalitet til å bli mat for mennesker. Ifølge denne rapporten holdt hveten der matkvalitet i 2014, men ikke i 2015, selv om avlingene var store.

Hvor mye av kornet som produseres i Norge som har god nok kvalitet til å bli brukt til mat, varierer fra år til år. Ifølge kornstatistikken til Norske Felleskjøp SA har andelen for hvete variert fra 19 til 75 prosent de ti siste årene. I snitt har 53 prosent av hveten hatt matkvalitet i perioden 2006–15, viser tall fra Landbruksdirektoratet.

Jord som brukes til dyrking av mat er under sterkt press. De siste ti årene har nesten 123 000 dekar dyrka eller dyrkbar jord blitt omdisponert til andre formål. Det tilsvarer et areal på størrelse med over 17 000 fotballbaner. Hvorfor har ikke denne jorda blitt flyttet og opparbeidet et annet sted, slik planen er i Vestby?

Dyrt, men mulig å flytte

Arnold Arnoldussen jobbet som seksjonsleder for jordsmonn ved Norsk institutt for skog og landskap før han ble pensjonist. Han gjorde i 2013 en litteraturstudie av erfaringer med jordflytting i andre europeiske land.

Arnoldussen fant ikke noe som lignet det som skal gjøres på Vestby. Til Faktisk.no sier han:

Det er teknisk mulig, men det er en del krav som må oppfylles for at det skal bli vellykket. I tillegg er det svært dyrt, så det må være et veldig samfunnsnyttig formål hvis man skal kunne forsvare det. Man kan vel stille spørsmål ved om etablering av Ikea er dét.

Selv om Arnoldussen er kritisk til samfunnsnytten av å flytte matjord i Vestby, mener han det er realistisk å opprettholde produksjonen av korn på det nye jordbruksarealet på Kjenn:

Det er mulig, men det vil ta tid. Jordsmonnet trenger en viss periode for å få kjørt seg inn før kornproduksjonen kan bli like høy som før.

Tilsvar

Trygve Slagsvold Vedum skriver følgende i en kommentar:

Det tas sikte på et kostbart og arbeidskrevende forsøk med jordflytting som følge av den politiske striden om nedbyggingen. Det er faglig omstridt om forsøket vil være vellykket. Jeg brukte forsiktige anslag på hva slags avling jordet på Vestby kan gi. Jeg mener at uttalelsen om at å bygge ned matjord er en dårlig idé for matproduksjon står seg godt. På generelt grunnlag mener jeg det er urealistisk å tro at all nedbygging av matjord vil få en så omfattende politisk behandling som det aktuelle jordet, og at påstanden derfor står seg godt.