Det er ikke dekning for å påstå at eldre drikker dobbelt så mye og at det har vært en dramatisk økning de siste årene

Tirsdag 13. februar hadde VG et hovedoppslaget på papirforsiden hvor følgende ble slått fast:

Forskere bekymret: Eldre drikker dobbelt så mye. Dramatisk økning de siste årene.

Over tre sider i avisen problematiserer VG eldre nordmenns drikkevaner. Artikkelen er også publisert på VG+ (krever innlogging). I ingressen står det:

En ny rapport slår fast at dagens eldre har doblet alkoholforbruket sammenlignet med for et par tiår siden.

Rapporten VG viser til er et notat med tittelen «Eldre og alkohol. Gammel årgang, nye vaner», som er utgitt av Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan i 2017. VG skriver at:

Ifølge rapporten (...) har dagens eldre doblet alkoholforbruket sammenlignet med forbruket eldre hadde for et par tiår siden. Rapporten slår fast at Norge har fått flere eldre med problematisk alkoholforbruk, og at vi kan vente en videre økning i takt med at det blir flere eldre i samfunnet.

«Kan være grunn til bekymring»

VG har i artikkelen intervjuet seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Ingeborg Rossow. Hun sier at det de siste 30 årene blitt stadig færre nordmenn over 65 år som ikke drikker alkohol, men understreker at økningen ikke gjelder særlig risikofylt drikking.

Det kan være grunn til å være bekymret for utviklingen i alkoholkonsum blant eldre i Norge. En del eldre drikker alkohol ganske ofte, særlig i tidlige pensjonistår. Økningen har skjedd både blant kvinner og menn, og det er særlig vinkonsumet som har økt.

Faktisk.no tar kontakt med Dennis Ravndal, nyhetssjef i VG+, for å høre hva som ligger til grunn for påstandene om at «eldre drikker dobbelt så mye» og at det har vært en «dramatisk økning de siste årene». Ravndal forteller at det er Actis-notatet som er utgangspunktet for artikkelen og førstesideoppslaget.

Viser til gamle tall

I notatet skriver Actis at «eldre» er definert fra 65 år og oppover. I innledningen står det blant annet:

Dagens eldre har doblet alkoholforbruket sammenlignet med forbruket eldre hadde for et par tiår siden. Det er blitt færre avholdne i denne aldersgruppen, og godt voksne og eldre drikker oftere alkohol sammenlignet med før.

På side 4 og 5 presenteres tall om eldre og alkohol. Der ser man på både alkoholkonsum i liter og alkoholfrekvens, altså hvor ofte man drikker alkohol. I rapporten kommer Actis med følgende opplysninger:

• Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at særlig mennesker i alderen 44 – 66 år har økt sin drikkefrekvens.
• Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at både kvinner og menn i gruppen over 60 år har doblet sitt alkoholinntak, fra perioden 1995-97 til 2006-08. De over 60 år utgjør aldersgruppene med den største relative økningen (Støver, et. al 2012:12).
• Hver år etter 2012 har det vært foretatt målinger på gjennomsnittlig drikkefrekvens i ulike aldersgrupper. Det er de eldste aldersgruppene som oppgir å ha drukket flest ganger, og de drikker oftere enn de yngre. Men mengden som drikkes er ulik. Det selvrapporterte alkoholforbruket er størst i aldersgruppen 16-24. Gjennomsnittlig antall ganger eldre har drukket alkohol pr. år har variert i perioden 2012-2016. Snittet er på 55 ganger for godt voksne (55-64 år) og 57 ganger for eldre (65-79 år). Det er ikke et entydig mønster om drikkefrekvensen har økt eller sunket (Skretting, Vedøy, Lund og Bye 2016). Disse opplysningene er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Påstanden om at «eldre drikker dobbelt så mye» stammer fra tall hentet inn via HUNT i 1995-1997 og 2006-2008, som altså er rundt 20 og 10 år gamle. Finnes det nyere data? Og stemmer påstanden?

– Finnes ikke nyere tall

Faktisk.no har vært i kontakt med Per Gunnar Dahl, generalsekretær i Actis. Dahl forteller at VG tok kontakt med Actis i forbindelse med saken. Han skriver følgende i en e-post:

Da oppslaget kom, ble vi overrasket over at VG ikke nevnte Hunt-undersøkelsen som bakgrunn. Hunt er en av flere undersøkelser vår kunnskapsoppsummering er basert på. Vi har tydelig henvist til den i teksten på side 5. I vår kommunikasjon rundt lanseringen av rapporten i 2017, var vi også tydelige på at dette er en oppsummering av eksisterende forskning og ikke nye tall.

Det stemmer at innledningen i kunnskapsoppsummeringen er basert på Hunt-tallene. Som nevnt på telefon finnes det dessverre ikke nyere tall enn 2008. Datainnsamlingen til neste Hunt-undersøkelse foregår nå, og er ventet avsluttet i begynnelsen av 2019. Andre studier som har undersøkt eldres alkoholbruk (f.eks. NorLAG) finner også en økning i denne gruppa, men de har også sluttpunkt i 2008.

Utvikling mellom 1996 og 2007

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er per i dag gjennomført tre ganger, og forskningssenteret er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). På nettsidene sine opplyser de at HUNT samler inn opplysninger og biologisk materiale fra til sammen 120 000 personer for å forske på folkehelse.

HUNT1 var den første undersøkelsen, og ble gjennomført fra 1984 til 1986. HUNT2 ble gjennomført fra 1995 til 1997 og HUNT3 fra 2006 til 2008. I september 2017 ble HUNT4 påbegynt. Arbeidet pågår frem til februar 2019.

I rapporten «Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge» fra 2012, gikk fire forskere gjennom resultater fra HUNT2 (1995-1997) og HUNT3 (2006-2008). I rapporten så de blant annet på drikkemønsteret blant eldre. På grunn av ulik spørsmålsstilling i de tre gjennomførte helseundersøkelsene, har man kun lagt til grunn HUNT 2 og 3 når man har sett på gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk og problematisk bruk av alkohol.

I rapporten presenteres figurene under. Den første viser totalt alkoholforbruk i liter ren alkohol per år, blant menn, fordelt på ulike aldersgrupper:

Den andre viser totalt alkoholforbruk i liter ren alkohol per år, blant kvinner, fordelt på ulike aldersgrupper:

Faktisk.no tar kontakt med Steinar Krokstad, professor i medisin ved NTNU og daglig leder ved HUNT forskningssenter, for å spørre om det er mulig å hente ut de eksakte tallene bak figurene i rapporten. Krokstad sier han skal forhøre seg med noen kollegaer, og kommer tilbake til oss fem dager senere:

Det er sikkert figurene i rapporten som ligger bak kommentaren om en dobling av alkoholkonsumet blant eldre. Vi har ikke tilgang til datafilen eller analysene. Vi kunne gjort analysene på nytt, men det er mange timers arbeid og ingen ser at de kan ta seg den tiden og prioritere ned annet arbeid. Da kan vi ikke annet enn forholde oss til figuren under. Figurene viser beregnet totalkonsum i ren liter alkohol per innbygger som deltok i de angitte aldersgruppene.

Krokstad oppsummerer tallene slik:

• Menn 60-69, litt under dobling.
• Menn 70+, litt over dobling.
• Kvinner 60-69, litt over dobling.
• Kvinner 70+, litt under dobling.
• Sum: Cirka en dobling i løpet av 10 år.

Krokstad skriver altså at det vil være riktig å omtale utviklingen i denne perioden som en dobling i selvrapportert alkoholkonsum. På spørsmål om disse tallene kan brukes til å trekke en konklusjon om konsum blant dem som er eldre, altså over 60 eller 65 år, i 2017/2018, svarer han:

Nei, tallene viser utviklingen mellom 1996 og 2007 blant dem som har deltatt i HUNT.

Drikkefrekvens 2002 - 2012

Fra og med 1996 har SSB gjennomført levekårsundersøkelsen med helse som tema hvert tredje år. I 2015 ble det gjort endringer i spørsmålsstillingen, blant annet i spørsmål om drikkefrekvens.

Fra 2002 til 2012 svarte respondentene på om de hadde drukket alkohol to eller flere ganger per uke. I 2015 ble dette endret til «drikker alkohol en gang per uke eller oftere». For å se på utviklingen de siste årene, må vi derfor ta for oss tall fra levekårsundersøkelsen mellom 2002 og 2012:

Her ser vi at flere personer mellom 45 og 66 år oppgir å ha drukket alkohol to eller flere ganger per uke fra 2005 til 2012. Fra 2005 til 2008 var det en økning i personer over 67 år som oppga det samme, mens det fra 2008 og 2012 var en nedgang.

Disse tallene kan imidlertid bare si noe om drikkefrekvens, altså hvor ofte personer oppgir at de drikker. Tallene forteller ikke hvor mye alkohol som konsumeres.

Drikkefrekvens 2012 - 2016

I rapporten «Rusmidler i Norge 2016» tar FHI for seg nordmenns bruk av alkohol, tobakk, vanedannende legemidler og narkotika. Om alkohol blir det blant annet gjengitt hovedfunn fra befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk, gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i samarbeid med SSB fra 2012 og av FHI fra 2016.

I undersøkelsene er respondentene blant annet blitt bedt om å oppgi gjennomsnittlig antall ganger de har drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene:

Alkoholkonsumet har økt

I rapporten «Alkoholkonsum blant eldre. Hovedfunn fra spørreundersøkelser 1985-2008», utgitt av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2012, presenteres følgende hovedresultater:

• Det er i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og økningen er størst i aldersgruppen 66-79 år.
• Eldre drikker også oftere enn før, også her er økningen størst i aldersgruppen 66-79 år, og den er omtrent like stor for kvinner og menn.
• Det er særlig konsumet av vin som har økt markant.
• Det er fremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre, særlig for eldre kvinner, og eldre har også få episoder med storkonsum (seks eller flere alkoholenheter per gang).

Figur 5 viser at alkoholkonsumet, dvs. hvor mye som drikkes i gjennomsnitt per år, har økt for alle aldersgrupper. Det er imidlertid i gruppen 51-65 år vi ser den største relative økningen, her har konsumet økt med 135 % i perioden og økningen har vært noe større for kvinner enn for menn i denne aldersgruppen.

Den største relative økningen i konsum mellom 1985 og 2004 fant altså sted blant dem mellom 51 og 65 år. Her har alkoholkonsumet økt fra rundt 1,7 til rundt 4,1 liter. Dersom vi ser på aldersgruppen Actis i sin rapport omtaler som eldre, personer over 65 år, viser tallene en økning fra rundt 1,2 liter til 1,5 liter ren alkohol. Dette tilsvarer ikke en dobling, men disse tallene er 14 år gamle, og dermed enda eldre enn tallene som omtales i VGs artikkel og i Actis-rapporten.

– Vanskelig å måle

I en rapport publisert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2013 presenteres resultater fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG), med datainnsamlinger gjennomført i 2002-2003 (5559 respondenter fra 40 til 79 år fra 30 kommuner) og 2007-2008 (14 892 respondenter mellom 18 og 79 år).

Rapportforfatterne Britt Slagsvold, Gøril Kvamme Løset og Svein Olav Daatland skriver følgende:

Alkoholkonsum er vanskelig å måle fordi det kan være vanskelig å huske hvor mye man vanligvis drikker, forbruket kan være uregelmessig (for eksempel svært høyt forbruk bare i ferier), eller man liker ikke å tenke på eget forbruk hvis det er høyt eller sosialt uakseptabelt. Det er en sterk underrapportering av alkoholkonsum i spørreundersøkelser (Feunekes m.fl., 1999), og dermed en underestimering av nivået på alkoholforbruk. I dette kapitlet er vi primært opptatt av høyt eller «bekymringsfullt» forbruk. Fordi det ikke finnes noe klart mål på det, og fordi vi vet at det er en sterk underrapportering av alkoholkonsum, har vi satt grensen for «høyt» forbruk relativt lavt – tilsvarende en halv flaske vin 2–3 dager i uken eller oftere.

Slik ser endringen i prosentandel som oppgir å ha drukket tilsvarende en halv flaske vin 2-3 dager i uken eller oftere (høyt forbruk) fra T1 (2002-2003) til T2 (2007-2008):

Vi ser økning i andeler med «høyt» forbruk mellom de to tidspunktene i alle kohorter fram til de som var mellom 65 og 69 år på T2. [...] Vi viser til endringer for kjønnene samlet, fordi mønstrene for menn og kvinner er nokså like, og fordi det er få personer i hver kohort. Det ser likevel ut til at økningen for kohorten 60 til 64 år først og fremst skyldes en økning i andelen kvinner som drikker «mye». De som var mellom 65 og 74 år på T1 hadde et noe lavere alkoholkonsum i utgangspunktet og her ser vi nedgang i andelen som drikker «mye».

Tar vi utgangspunkt i Actis sin definisjon av eldre, personer over 65 år, ser vi at andelen som oppgir å drikke mye har gått ned mellom 2002-2003 og 2007-2008. Andelen gikk imidlertid opp blant alle andre aldersgrupper.

– Vet ikke om det er en trend

Videre i rapporten skriver forfatterne at resultatene peker i retning av at morgendagens eldre vil ha et høyere alkoholkonsum enn dagens og gårsdagens eldre, og at dette særlig vil gjelde kvinner. Til Faktisk.no sier Britt Slagsvold, forskningssjef ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, følgende:

Det var en økning i alkoholkonsum blant eldre mellom 2002-2003 og 2007-2008. Hvorvidt det var en trend eller en periodeeffekt, vet vi ikke. Det kan tenkes at det skjedde noe i denne perioden som førte til en økning i alkoholkonsum. Vi fikk for eksempel flere vinspalter i avisene og flere artikler som promoterte alkoholkonsum ved å fortelle at et glass vin om dagen kunne være med på forebygge ulike sykdommer. Denne promoteringen har snudd noe de siste årene, hvor man advarer om for eksempel fulle besteforeldre i julen.

Ikke dekning for påstandene

VG påsto følgende på avisforsiden sin 13. februar at eldre drikker dobbelt så mye og at det har vært en dramatisk økning de siste årene.

Inne i artikkelen skrev VG at «en ny rapport slår fast at dagens eldre (Faktisk.nos utheving) har doblet alkoholforbruket sammenlignet med for et par tiår siden». Rapporten VG viser til er fra januar 2017, og baserer seg på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) gjennomført i 1995-1997 og 2006-2008. Disse tallene, som altså er rundt 10 og 20 år gamle, kan kun brukes til å si noe om utviklingen i alkoholkonsum blant personene som deltok i HUNT i disse tidsperiodene. VG har ikke dekning for påstanden.

Tilsvar

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, kommer med følgende kommentarer til Faktisk.nos konklusjon:

Actis-rapporten vi legger til grunn for vår artikkel baserer seg på flere ulike forskningsprosjekter og datasett. Selv om tendensen om økt alkoholkonsum blant eldre er tydelig, skulle vi tatt tydeligere forbehold i teksten, om tidspunktet for de ulike undersøkelsene og bakgrunnen for dem.

Vi har på vanlig måte sendt konklusjoner og sitater til intervjuobjektene før publisering for å sikre presisjon i formidlingen vår, også til Actis i dette tilfellet. Det er uansett vårt ansvar å sikre at fakta formidles presist, og kritisk vurdere grunnlaget for den informasjonen som fremkommer i en rapport før vi videreformidler. 

VG setter pris på at journalistikken vår blir gått etter i sømmene, og at vi kan lære av konklusjonene som trekkes. Forskning er ofte kompleks og sammensatt, journalistikk dreier seg om å komprimere informasjon og fremstille det på en forståelig måte. I denne saken burde vi vært mer presise i formuleringene våre, særlig på forsiden av papiravisen.