Fra 2014 til 2016 økte norske bønder per årsverk sin inntekt med 20 prosent

Noen timer før 17. maiflaggene ble heist, ble statens forhandlere og jordbruksnæringen enige om årets jordbruksoppgjør. Men i ukene forut for enigheten var det store sprik i beskrivelsen av den økonomiske utviklingen for norske bønder de siste årene.

Under spørretimen på Stortinget 18. april ble situasjonen beskrevet slik av Geir Pollestad (Sp):

Tallene i forkant av vårens jordbruksoppgjør viser at inntektene til bøndene stuper.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fulgte opp slik:

Landbrukets inntekter har sunket med 14 500 kroner de siste to åra.

Og Nils Kristian Sandtrøen (Ap) sa det slik:

Gjelda til de som produserer maten vår går opp og inntektene går ned. Forskjellene øker.

Flere virkelighetsbeskrivelser

Statsminister Erna Solberg beskrev tilsynelatende en annen virkelighet da hun svarte slik:

Fra 2014 til 2016 økte norske bønder per årsverk sin inntekt med 20 prosent. Vanlige lønnsmottakeres vekst var 4,5 prosent. Fra 2016 er inntektene redusert med 1,8 prosent i 2017 og 2,2 i det som er anslaget for 2018.

Kan virkelig alle disse beskrivelsene av økonomien til norske bønder stemme? Her skal vi først og fremst se på første del av påstanden fra Erna Solberg.

Steg inntektene til norske bønder med 20 prosent fra 2014 til 2016?

Og hadde vanlige lønnsmottakere en vekst på 4,5 prosent?

For å fylle ut bildet ser vi også på noen andre tall som beskriver den økonomiske utviklingen i landbruket.

Riktig om vekst

I forkant av jordbruksoppgjøret utarbeider den såkalte Budsjettnemnda for jordbruket grunnlagsdokumentet «Totalkalkylen» som partene forholder seg til. Budsjettnemnda er et slags jordbrukets Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Beregningene er et omforent grunnlag som skal gjøre at forhandlingene ikke blir en diskusjon om riktig tallgrunnlag.

På spørsmål fra Faktisk.no svarer Solbergs rådgiver at tallene statsministeren brukte i Stortinget er hentet fra Totalkalkylen.

Nedenfor er inntektsutviklingen i landbruket vist som en graf, mens den prosentvise veksten siden foregående år er vist som blå søyler.

Til sammenlikning vises lønnsutviklingen i alle grupper som rosa søyler:

Grafikken viser at når Erna Solberg forholder seg til årene 2014 til 2016, viser hun til år med god vekst i bøndenes inntekter. Hun omtaler veksten som 20 prosent på to år. Tallene viser at veksten disse årene var på 20,8 prosent. Hun har altså rett i sin beskrivelse.

I setningen etter den vi her faktasjekker, sammenlikner Solberg bøndenes lønnsvekst med lønnsveksten til alle lønnsmottakere.

Hun sier den var på 4,5 prosent. Det er omtrent riktig. Ifølge SSBs lønnsstatistikk var den på 4,2 prosent disse årene. Ifølge nasjonalregnskapet var lønnsveksten på 5,1 prosent.

Riktig om fall

På samme måte har Pollestad også rett når han sier at inntektene til bøndene stuper. I det minste faller de betydelig i både 2017 og 2018.

Vedum er mer presis når han sier at inntektene til bønder faller med 14 500 kroner. Det gjør de nemlig for årene 2017 og 2018, ifølge Budsjettnemnda.

Tallene for 2018 er anslag, basert på blant annet inntektene som ble fastsatt i fjorårets jordbruksoppgjør, opplyser Lars Johan Rustad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til Faktisk.no.

Vi ser altså at Solberg har rett, siden hun plukker seg ut årene 2015 og 2016, to år med god inntektsutvikling for bøndene.

Pollestad, Vedum og Sandtrøen har også rett, for de velger å kun se på årene 2017 og 2018. Da var lønnsutviklingen i landbruket klart dårligere enn i resten av yrkeslivet.

Det store bildet

Hvis vi ser på det store bildet, har bønders inntekter siden 2012 økt med 65 100 kroner. Det er en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,7 prosent.

I perioden fra 2012 til 2017 var den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle grupper på 2,6 prosent årlig.

SSB måler gårdbrukeres inntekter på en annen måte. De ser på alle gårdbrukere og registrerer hva slags inntekter de har.

Tallene viser at norske bønder driver med mye annet enn å dyrke jorda. I 2016 tjente gjennomsnittsbonden 643 700 kroner. Men bare 190 100 kroner av dette var næringsinntekt fra jordbruk. Resten var annen lønnsinntekt, annen næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekter.

Grafen over viser også hvordan bruttoinntekten har utviklet seg for alle personer over 17 år, som har en inntekt.

«Cherry picking»

Diskusjonen ved inngangen til jordbruksoppgjøret viser politikere som plukker kirsebær i statistikken. Fordi hun velger å se på årene 2015 og 2016 har Erna Solberg helt rett i sin beskrivelse av inntektsutviklingen til bønder og andre lønnsmottakere.

Fordi Slagsvold Vedum, Pollestad og Sandtrøen velger å se på de to siste årene, har de rett i at inntektene faller.