Hvordan teller man koro­na­dødsfall i Norge?

På sosiale medier har flere spurt seg om hvordan koronadødsfall i Norge egentlig registreres.

Enkelte har vist til en nettside fra Folkehelseinstituttet (FHI) der det står:

Dersom en person dør i løpet av de første 30 dagene etter han eller hun har testet positivt for covid-19, registreres det som et covid-19-assosiert dødsfall, selv om dødsfallet ikke er registret av smittevernvakta eller i Dødsårsaksregisteret.

Stemmer det at man havner i covid-statistikken hvis man dør 30 dager etter en positiv test, uavhengig av hva man dør av? Betyr dette i så fall at statistikken over koronadødsfall er kraftig blåst opp?

I denne artikkelen skal vi se på hvordan koronadødsfallene telles og registreres i Norge - og hva vi vet om dødsårsakene.

Kommunene melder inn

Når noen dør med koronasmitte i Norge, melder kommunen der dødsfallet skjedde inn dette til FHIs smittevakt per telefon. Meldingene legges inn i systemet MSIS. MSIS er det norske smitteregisteret, og betyr meldingssystemet for smittsomme sykdommer.

Meldinger i MSIS kontrolleres mot meldinger til Dødsårsaksregisteret. Det hender nemlig at covid-19-dødsfall ikke varsles til FHIs smittevakt, men at dødsfallet bare meldes til Dødsårsaksregisteret.

I tillegg gjør FHI, ganske riktig, en kobling mellom smittede i MSIS og dødsfall som er meldt til Folkeregisteret. Mer om dette senere.

Det samlede tallet oppsummeres i MSIS, og brukes når FHI lager dags- og ukesrapporter.

– Kan være vanskelig å si hva en person har dødd av

I MSIS kan man ikke skille mellom underliggende dødsårsak eller medvirkende dødsårsak. Derfor kaller FHI dødsfallene «assosierte dødsfall» eller «relaterte dødsfall».

Jacob Dag Berild er lege ved Avdeling for smittevern og vaksine i FHI. Sammen med overlege Marianne Sørlie Strøm ved Dødsårsaksregisteret skriver han i en e-post til Faktisk.no at det kan være vanskelig å si hva en person har dødd av.

– For covid-19 har de som dør ofte flere underliggende og konkurrerende sykdommer, og det er summen av disse som fører til død. På grunn av den usikkerheten som følger med å skulle velge ut én årsak, har FHI valgt å telle alle dødsfall hvor covid-19 har vært en medvirkende årsak.

I Dødsårsaksregisteret skiller man derimot mellom underliggende og medvirkende dødsårsak. Mer om dette senere.

Kun ett dødsfall oppdaget ved kryssing av registre

Det stemmer altså at FHI krysser dødsfall som er meldt til Folkeregisteret med smittetallene i MSIS. Det betyr ganske riktig at dersom en person dør i løpet av de første 30 dagene etter han eller hun har testet positivt for covid-19, kan det bli registrert som et koronarelatert dødsfall.

Det betyr likevel ikke at antallet døde som FHI bruker er mye høyere enn det reelle tallet, ifølge Strøm og Berild.

– Det er svært få dødsfall som oppdages på denne måten. Som oftest foreligger det en dødsattest der covid-19 er angitt, eller de er allerede varslet til MSIS.

Berild og Strøm forklarer at når FHI oppdager et dødsfall på denne måten som ikke verken er varslet til MSIS eller er skrevet en dødsattest med covid-19 på, jobber de med å få det bekreftet. FHI kontakter da kommuneoverlegen der personen bodde, eller legen som bestilte koronatesten. Dette betyr ifølge Berild at enkelte dødsfall innen 30 dager etter positiv koronatest ikke er blitt inkludert i FHIs koronastatistikk, etter at FHI har snakket med enten kommuneoverlegen eller rekvirerende lege.

Av dødsfallene som er registrert i FHIs koronastatistikk er det bare tre som i første omgang er blitt oppdaget på denne måten. To av dem har FHI så langt fått inn dødsmelding om i ettertid, og covid-19 var angitt på dødsattesten.

Det er altså ett dødsfall i FHIs statistikk som alene er oppdaget på denne måten.

Dødsårsaksregisteret

Den litt tregere, men også mer nøyaktige, registreringen av dødsfall relatert til koronaviruset skjer i Dødsårsaksregisteret. I motsetning til i FHIs koronastatistikk skal det skilles mellom underliggende og medvirkende årsak i Dødsårsaksregisteret.

Dette gjøres gjennom de vanlige rutinene for registrering av dødsfall i Norge. Da fyller legen ut et skjema kalt legeerklæring om dødsfall. Dette skjemaet kan fylles ut både på papir og i et elektronisk skjema.

FHI definerer hvordan opplysningene om dødsfall relatert til koronaviruset skal registreres i det endelige Dødsårsaksregisteret.

– Dødsårsaksregisteret er forpliktet til å velge ut én underliggende dødsårsak, og det er denne som inngår i den offisielle dødsstatistikken. Den underliggende dødsårsaken utvelges etter regler fastsatt av WHO. Dette gjøres likt i alle land som følger WHO sine regler, skriver Berild og Strøm.

Veldig forenklet kan man si at underliggende dødsårsak er det som anses som den viktigste faktoren som ledet til døden, uten at man kan si noe om hvor mye andre dødsårsaker har bidratt til dødsfallet. Det er altså legen som vurderer dette, etter WHOs regler.

Om covid-19 blir underliggende dødsårsak avhenger av hvor på dødsmeldingen legen påfører kodene. Alle andre sykdommer/tilstander på dødsmeldingen blir også registrert i Dødsårsaksregisteret. Legen kan enten kode covid-19 som underliggende eller medvirkende dødsårsak.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en påstand om at bare 6 prosent av det opprinnelige dødstallet egentlig har dødd av covid-19 i USA. Det viste seg å være helt feil.

Ni av ti døde hadde kronisk sykdom

Mens FHIs koronastatistikk holdes fortløpende oppdatert, oppdateres tallene i Dødsårsaksregisterets statistikkbank bare ved offisielle publiseringer av nye tall. Den seneste publiseringen kom i september, og inneholdt foreløpige tall for mars, april og mai.

Disse tallene viste at det var 236 dødsfall assosiert med covid-19 disse tre månedene, der covid-19 var påvist gjennom en test. I tillegg var det 8 dødsfall hvor covid-19 var mistenkt, men ikke påvist.

Av de 236 påviste tilfellene hadde 215 fått oppgitt covid-19 som underliggende dødsårsak. Det utgjør 91 prosent av tilfellene. 21 hadde fått oppgitt en annen dødsårsak som underliggende, med covid-19 som medvirkende dødsårsak.

Gjennomgangen viste også at nesten ni av ti dødsfall var registrert hos personer over 70 år.

Den viste også at ni av ti av de korona-assosierte dødsfallene var registrert med kronisk sykdom i tillegg til covid-19:

Tallene kan avvike

I tremånedersperioden registrerte altså Dødsårsaksregisteret 215 dødsfall der covid-19 var oppgitt som underliggende dødsårsak. Regner man med alle koronaassosierte dødsfall i registeret var tallet 236.

I samme periode registrerte FHIs koronastatistikk 246 koronarelaterte dødsfall.

Ifølge FHI kan tallene for covid-19-dødsfall i Dødsårsaksregisteret avvike noe fra tallene FHI publiserer. En av grunnene til dette oppgis å være at Dødsårsaksregisteret enda ikke har mottatt dødsattest for et dødsfall som er meldt som et covid-19-dødsfall til MSIS.

FHI har gått igjennom tallene

Til Faktisk.no skriver Berild og Strøm ved FHI at de gikk igjennom tallene sine da Dødsårsaksregisteret publiserte sine foreløpige tall i september:

– Av 245 koronarelaterte dødsfall som var meldt i samme periode hos oss, var covid-19 definert som underliggende årsak hos 215, og som medvirkende årsak hos 19. Det var fem dødsfall hvor covid-19 ikke var angitt på dødsattesten, men alle disse dødsfallene hadde andre diagnosekoder som er forenlige med covid-19, f.eks. akutt respirasjonssvikt eller viruslungebetennelse. For de siste seks dødsfallene forelå det ikke noen dødsattest, men alle disse var blitt varslet av lege til MSIS som koronarelaterte dødsfall.

Berild og Strøm forteller at de derfor ikke så noen grunn til å endre på tallene over koronarelaterte dødsfall hos FHI.

Ifølge legene er det viktig å følge med på antallet dødsfall løpende, og ikke bare vente på de endelige tallene fra Dødsårsaksregisteret:

– Dødsfall er en viktig indikator for å følge pandemiens utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Covid-19 er en ny sykdom, og i starten var det viktig å få disse tallene raskt, for eksempel for å kunne si noe om hvem som ble alvorlig syke.