Nei, Ap var ikke for å frata fremmed­kri­gere stats­bor­ger­skapet uten dom for to år siden

20. mars 2018 gikk Sylvi Listhaug (Frp) av som justisminister. Hun trakk seg etter å ha fått et mistillitsforslag mot seg i Stortinget, som et flertall støttet.

Forut for dette hadde Listhaug lagt ut et bilde av maskerte og bevæpnede medlemmer av terroristgruppen al-Shabab på Facebook. Bildet hadde teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Dette skapte raseri både i Arbeiderpartiet og i resten av opposisjonen.

Bakgrunnen for Listhaugs utfall mot Ap, var at partiet ikke støttet regjeringens forslag om å frata mistenkte fremmedkrigere og terrorister statsborgerskapet uten behandling i domstolen. Ap støttet imidlertid at slike personer skal kunne miste statsborgerskapet ved dom.

Les mer om saken i denne bakgrunnsartikkelen fra Faktisk.no.

Uttalelser i 2016

Siden Listhaug la ut det omstridte bildet på Facebook, har mange hevdet i sosiale medier at Ap har endret mening i dette spørsmålet. Det samme skriver Document i en artikkel om Ap-nestleder Hadia Tajik.

Nettstedet refererer til uttalelser Tajik kom med til NRK i 2016. Hun kommenterte da regjeringens lovforslag om å ta fra mistenkte fremmedkrigere pass og reisedokumenter:

– Dette er et nødvendig tiltak. Når det er personer som planlegger å bli fremmedkrigere, og politiet har god grunn til å tro det, så trenger politiet bedre virkemidler for å forhindre det.

– Er det greit at det ikke går veien om domstolene? spør NRK.

– Så lenge den det gjelder kan klage til rettsvesenet i ettertid, er det ingen grunn til å forsinke politiets arbeid med å legge inn domstolskontroll i forkant av en sånn sak som dette, svarer Tajik.

Påstår Ap har snudd

I neste setning kommer Document med påstanden vi skal ta for oss i denne faktasjekken:

To år etterpå har Ap som kjent snudd i denne saken.

Også på nettstedet Resett har det kommet en lignende påstand. I dette innlegget står det at:

(...) Hadia Tajik var da de facto enig i at det å ta statsborgerskapet fra fremmedkrigere var et produktivt forslag da Anders Anundsen fremmet det.

Er det riktig at Arbeiderpartiet i 2016 var for det samme forslaget som de stemte mot i Stortinget i 2018?

Reisedokumenter i 2016

Faktisk.no har spurt Hadia Tajik om hva det var hun uttalte seg om i 2016.

– Jeg uttalte meg om et utspill fra daværende justisminister Anders Anundsen, som er gjengitt i samme sak, skriver hun i en e-post.

Leser man artikkelen til NRK, som både Document og Resett baserer seg på, ser man at lovforslaget Anders Anundsen (Frp) fremmet da han var justisminister, gikk ut på å gjøre det enklere å frata fremmedkrigere pass og reisedokumenter. I saken står det:

Det nye forslaget til regjeringen berører kun retten til pass og nasjonalt ID-kort med reiserett, og vil ikke få konsekvenser for personens norske statsborgerskap.

Lovforslaget Tajik uttalte seg om, handlet altså om pass og nasjonalt ID-kort og ikke om statsborgerskap. Ordet «statsborgerskap» er overhodet ikke nevnt i regjeringens lovforslag, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget 28. mars 2017.

Statsborgerskap i 2018

20. mars 2018 behandlet Stortinget et annet lovforslag. Det var Aps holdning til dette forslaget som fikk Sylvi Listhaug til å legge ut det omstridte bildet på Facebook.

Mens Stortinget i 2017 hadde vedtatt at det skulle bli enklere å frata personer pass og nasjonalt ID-kort, skulle representantene denne gangen ta stilling til om det skal være mulig å frata personer det norske statsborgerskapet hvis de har et annet statsborgerskap i tillegg.

Regjeringen hadde foreslått å opprette to nye bestemmelser i statsborgerloven. Mens man i den ene bestemmelsen kunne miste statsborgerskapet ved dom ved straffbare forhold, skulle vedtak om tap av statsborgerskap fattes administrativt (av Justisdepartementet) i den andre bestemmelsen.

Alle partier, med unntak av SV, støttet den første endringen. Den andre endringen fikk imidlertid bare stemmene til Høyre og Frp i Stortinget. I tillegg til Ap, stemte altså både Sp, KrF, Venstre, Rødt og MDG mot at noen skulle bli fratatt statsborgerskapet uten at det hadde blitt behandlet i domstolen.

Påstanden stemmer ikke

Påstanden til Document om at Ap snudde i saken etter to år, er altså ikke riktig.

• Lovforslaget Tajik kommenterte i 2016, handlet om å gjøre det enklere å ta fra fremmedkrigere og potensielle terrorister pass og nasjonalt ID-kort.
• Dette forslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2017.
• Lovforslaget som ble behandlet i Stortinget i 2018, skulle gjøre det mulig å ta fra personer statsborgerskapet.
• Alle partier, bortsett fra SV, støttet regjeringens forslag om at dette skulle kunne gjøres ved dom.
• Regjeringens forslag om at tap av statsborgerskap skulle kunne besluttes administrativt – altså uten domstolsbehandling – fikk ikke flertall.

Tilsvar

Faktisk.no har gitt Hanne Tolg i Document mulighet til å komme med tilsvar til konklusjonen. Hun kommenter ikke konklusjonen direkte, men fastholder at holdningen til Ap har endret seg. I en e-post til Faktisk.no skriver Tolg:

I mars 2018 stemte Ap for forslaget til Høyre og Frp om en hurtigdomstol for å kunne frata fremmedkrigere statsborgerskap, men dette var først etter at Listhaug hadde gått av.

Forslaget fra Høyre og Frp gikk ut på å be regjeringen «utrede om det kan etableres en ordning med rask domstolsbehandling av saker som gjelder tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser». Det ble altså ikke vedtatt at det skal innføres en slik ordning.

Tolg mener vedtaket om hurtigdomstol viser at det i prinsippet er små forskjeller, og at Ap helt klart har nærmet seg Høyre og Frp i spørsmålet. Hun skriver:

Kjernen i saken er at det, for å bruke Tajiks ord, behøves bedre virkemidler. At det finnes tekniske forskjeller mellom beslektede virkemidler er politisk mindre vesentlig.