Dette må du vite om influ­ensa­vak­sinen

1. Hva er influensa?

Influensa er en infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Hvert år smittes om lag fem–ti prosent av befolkningen, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Symptomene på influensa kan være vanskelig å skille fra vanlig forkjølelse, men typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk.

De vanligste symptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn.

Noen får sår hals og blir snørrete, men det siste er oftere forkjølelse enn influensa. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og enkelte får ikke symptomer i det hele tatt.

2. Hva vet vi om årets influensasesong?

FHI overvåker situasjonen for influensalignende sykdom fra uke til uke. Overvåkingen fra uke 43 viser at det foreløpig er svært lav forekomst av influensalignende sykdom i Norge.

Det blir sporadisk påvist influensavirus, men det er foreløpig ikke noen økende tendens. Ifølge FHI er det for tidlig å si noe om hvilke virus som vil prege sesongen 2019-20.

I uke 43 fikk 0,3 prosent av dem som gikk til legen diagnosen influensalignende sykdom. Det var samme andel som i uke 42. Det er ikke rapportert om utbrudd av influensa i helseinstitusjoner etter at forrige sesong ble avsluttet.

Folkehelseinstituttet har laget en podcast om årets influensasesong.

3. Hvor farlig er influensa?

Nær 1,6 millioner mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer.

Selv om influensa for de aller fleste ikke er farlig, dør flere hundre mennesker hvert år av sykdommen, ifølge FHI.

– Det er vanskelig å si helt nøyaktig hvor mange som dør. Influensa oppgis sjelden som dødsårsak, sier overlege og spesialist i samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet, Siri Helene Hauge.

– Ut fra våre anslag, så sier vi at det i snitt dør 900 mennesker i Norge av influensa hvert år. Det vil være variasjoner fra år til år ut fra hvilket virus som er i omløp, og hvor godt vaksinen har truffet.

Ifølge Hauge er det i all hovedsak eldre mennesker som dør av influensa. Hun er klar på at dødsfall kunne vært unngått hvis flere hadde vaksinert seg, men hvor mange, vet vi ikke.

4. Hvem blir anbefalt å vaksinere seg?

Folkehelseinstituttet har anbefalinger for hvilke risikogrupper som bør vaksinere seg:

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester som har annen risiko, skal også få tilbud om vaksine.
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem.
• Alle som er 65 år eller eldre.
• Barn og voksne med: Diabetes type 1 og 2, kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt, nedsatt immunforsvar, svært alvorlig fedme, annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko eller etter individuell vurdering av lege.
• Helsepersonell som har pasientkontakt.
• Personer som omgås pasienter med nedsatt immunforsvar.
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Vaksineanbefalingene fra FHI baserer seg i hovedsak fra anbefalinger fra SAGE Working Group on influenza and immunization, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (EDCD).

Også anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner er vurdert. Du kan lese mer om kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon her.

5. Hva inneholder influensavaksinen?

Vaksine mot sesonginfluensa inneholder fire typer influensavirus – to A-stammer og to B-stammer. Vaksinen står i en særstil­ling fordi den må tilpas­ses end­ringer hos virusene. Den gir heller ikke langvarig beskyttelse og må derfor gis på nytt foran hver vinter.

– Influensavaksinene som brukes i Norge inneholder ikke stoffer som tilsettes for å øke immunresponsen og dermed effekten av vaksinen, som for eksempel kvikksølv eller aluminium. Vaksinen inneholder heller ikke konserveringsmidler, sier Siri Helene Hauge.

Det er WHO som bestemmer hva influensavaksinen skal inneholde:

– De har to møter i løpet av året: Ett om våren hvor de bestemmer hvilken vaksine som skal lages for den nordlige halvkule, og ett på høsten som bestemmer hvilken vaksine som skal lages for den sørlige halvkule, forklarer Hauge.

– Stemmer det at influensavaksinen inneholder levende virus?

– Det er feil. Influensavaksinen som du får satt i armen består av små biter av drept virus. Den er ikke levende, fastslår Hauge.

Hun legger til at det finnes en nesespray som blir brukt på små barn og som består av levende virus.

– Men denne vaksinen er lite brukt i Norge, sier Hauge.

6. Hvilke bivirkninger kan man få?

Den vanligste bivirkningen er ifølge FHI vondt i armen der du fikk satt vaksinen. Noen kan kjenne seg litt småuggen en dag eller to etter vaksinering.

– I fjor ble det gitt 800 000 vaksiner, og det ble meldt inn 68 bivirkninger av helsepersonell til Folkehelseinstituttet, opplyser Hauge.

I perioden 2012–2019 ble det satt 5 millioner influensavaksiner i Norge. Totalt ble det meldt inn 229 bivirkninger.

De aller fleste bivirkningene er ifølge Hauge lite alvorlige, forbigående og kortvarige. Av de få alvorlige hendelsene som er meldt, er det ifølge Hauge viktig å huske på at mange av dem som får vaksinen har høy alder eller en annen underliggende sykdom som kan forklare symptomene.

– Er det mulig å få influensa av vaksinen?

– Nei, det er ikke mulig. I vaksinen er det satt inn døde biter av viruset. Du kan derfor ikke bli smittet av selve vaksinen.

7. Hvor effektiv er vaksinen?

– Vi sier at vaksinen i snitt gir 60 prosent beskyttelse hos friske voksne, sier Hauge.

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, ifølge FHI. Vaksinen er mest effektiv hos friske voksne som har et godt immunsystem.

– Jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det å sparke i gang immunforsvaret. I verden sirkulerer det fire influensavirus som alle er inkludert i vaksinen. Det kan variere hvor godt vaksinen treffer ut fra hvilket virus som dominerer influensasesongen, forklarer Hauge.

Overlegen legger til at individuelle forskjeller også kan påvirke effekten av vaksinen – altså hvor godt immunforsvar du i utgangspunktet har mot viruset.

8. Kan man få influensa selv om man er vaksinert?

Ja, det kan man. Vaksine gir ikke 100 prosent beskyttelse. Poenget er at de som likevel blir syke etter vaksine, får det i en mildere form enn de ellers ville hatt.

– Hvor stor andel som tar vaksine, men som likevel blir smittet, vil variere ut fra hvor godt vaksinen beskytter mot det aktive influensaviruset i tillegg til den enkeltes immunforsvar, sier Hauge.

– Hovedhensikten med å vaksinere, er å forhindre alvorlig sykdom og død. Det er den alvorligste varianten av influensasykdommen vi ønsker å redusere.

9. Er man bedre beskyttet hvis man har hatt influensa før?

– Hvis du har hatt influensa med akkurat den virusvarianten som dominerer, så har du en viss beskyttelse. Du er imidlertid ikke naturlig beskyttet mot andre influensavirus enn dem du allerede har vært smittet av, forklarer Hauge.

Siden alle influensavirus er i kontinuerlig utvikling, blir mange smittet selv om de har hatt influensa før. Noen virustyper endrer seg raskere enn andre, og det er sjeldent at det samme viruset dominerer to sesonger etter hverandre.

10. Kan vaksinen gi økt risiko for spontanabort?

Gravide har økt risiko for å bli alvorlig syke av influensa. Jo lenger ut i svangerskapet man er, dess høyere er risikoen. Hvis mor blir alvorlig syk, kan det også utgjøre en fare for fosteret.

I vaksine-kritiske grupper på Facebook har det den siste tiden kommet påstander om at influensavaksinen øker risikoen for spontanabort. Det er ikke riktig, ifølge Hauge:

– Det har vi ingen indikasjoner på, sier hun.

Overlegen viser til at det derimot er gjort en norsk studie etter den såkalte svineinfluensaen. Studien viste at gravide som ble influensasyke under svangerskapet, hadde økt risiko for spontanabort. For gravide som tok influensavaksinen, så man ingen økt risiko for abort.

– Dette er en av årsakene til at vi anbefaler gravide i 2. og 3. trimester å ta influensavaksinen. Den gir økt beskyttelse til den gravide, men den også gir fosteret ekstra beskyttelse seks måneder etter fødsel, sier Hauge.