Sverige hadde overdø­de­lighet i 2020

På Facebook har flere delt bilder av statistikk fra Sverige, som viser antall dødsfall i landet for 2020 og årene før. Grafene kan gi et inntrykk av at 2020 ikke ser ut til å ha spesielt mange flere dødsfall enn tidligere år.

Enkelte mener tallene viser at Sverige umulig kan være så hardt rammet av koronaviruset som det gis inntrykk av i mediene. Andre er nysgjerrige på om tallene stemmer, og på hva disse sier om Sveriges koronasituasjon.

Hvordan står det til i Sverige, og gir innleggene på sosiale medier et riktig bilde?

Viser overdødelighet

Hvor mange som dør av viruset og hvor farlig det er, kan måles på mange ulike måter. En av måtene er å følge med helt overordnet på hvor mange som dør i befolkningen, og om det er flere enn normalt. Dette kalles overdødelighet, og det er dette tallene som deles på Facebook sier noe om.

Det svenske statistikkbyrået SCB publiserer tall for dødsfall i Sverige. På grunn av koronapandemien publiserer de foreløpige dødstall løpende.

SCB sammenligner det totale antallet dødsfall i 2020 med gjennomsnittet for tilsvarende periode i årene 2015–2019. På denne måten finner man ut om Sverige har hatt over- eller underdødelighet. Hvis nivået er høyere enn snittet, kaller man det overdødelighet. Når det ligger under, kaller man det underdødelighet.

Faktisk.no har tidligere skrevet mer detaljert om over- og underdødelighet i ulike land i denne artikkelen:

SCB: Overdødelighet i Sverige i 2020

Nye tall for Sverige kommer hver mandag. De mest oppdaterte tallene er altså fra 11. januar. Disse tallene er likevel ikke helt fullstendige. Ifølge SCB er det forsinkelse på registrering av dødsfall. De spår at dødstallet for 2020 vil justeres opp med inntil 500 nye dødsfall. Endelige tall kommer 22. februar.

Tallene som ble publisert 11. januar viser at det til sammen døde 97 164 personer i Sverige i 2020. Gjennomsnittlige dødsfall per år i perioden 2015–2019 er 90 962.

Det har altså vært overdødelighet i Sverige i 2020, sammenlignet med de siste fem årene.

Slik ser tallene ut fordelt på måned:

I januar og februar 2020, altså før pandemien kom til Sverige, hadde landet en viss underdødelighet, sammenlignet med perioden 2015–2019. Det samme gjelder såvidt også for månedene fra juli til oktober.

Sverige hadde derimot en tydelig overdødelighet i månedene mars til juni, samt i november og desember.

– Avvik fra gjennomsnittet er også sett tidligere år, men ikke så store som i 2020, skriver Tomas Johansson, befolkningsstatistiker i SCB, til Faktisk.no.

For å illustrere poenget sender han sender oss en graf over antall døde hver uke fra 2015 og til nå, sammenlignet med gjennomsnittlig antall døde samme uke de siste fem årene:

Høyest antall døde på flere år

Flere Facebook-brukere har i det siste delt en graf fra statistikksiden Statista. Hvis man følger lenken ser man at statistikken skal vise årlige antall dødsfall i Sverige for 2010 til 2020. I tabellen er altså ikke 2020 sammenlignet med et gjennomsnitt av 2015–2019, men med hvert enkelt år tilbake til 2010.

Statistikken er publisert 11. januar, men ifølge grafen viser den et lavere tall for 2020 enn det SCB bruker.

Vi har funnet ulike bilder av denne statistikken delt på Facebook, med lavere antall dødsfall for 2020 – avhengig av når statistikken er hentet fra Statista.

Felles for grafene er at 2020 ikke ser ut til å ikke ha spesielt mange flere dødsfall enn tidligere år. Stemmer dette?

Hvis vi henter ut oppdaterte, foreløpige tall direkte fra SCB, blir grafen seende slik ut:

Her ser vi at 2020 peker seg ut som det året med høyest antall døde i perioden 2010–2020.

Viser for lave tall

Et annet innlegg som er mye delt på Facebook, inneholder en tabell med tall som oppgis å være hentet fra SCB. Her er det også tatt med dødelighetsrate – altså hvor mange som dør i prosent av befolkningen.

Selv om tabellen nylig er lagt ut på Facebook, ser vi at tallet for 2020 ikke stemmer. Det er antagelig fordi det ikke er hentet oppdaterte tall fra SCB. Tabellen oppgir 95 022 dødsfall i 2020, mens SCB foreløpig oppgir 97 164 døde i 2020 – altså 2142 flere.

De svenske faktasjekkerne i Källkritikbyrån har også sett nærmere på denne tabellen, og kommer også til at tallet for 2020 er feil.

Utslag på dødelighetsratene

Også SCB publiserer tall på dødelighetsrate i sin foreløpige statistikk. Her har de sammenlignet månedlige dødsfall for alle år fra 2015 til og med 2020. Tallene ser slik ut, oppgitt i dødsfall per 100 000 innbyggere:

Tomas Johansson i SCB skriver til Faktisk.no at statistikken viser at Sverige har hatt en tydelig overdødelighet i 2020.

– Antall dødsfall i Sverige har et ganske stabilt sesongmønster med flere dødsfall om vinteren enn om sommeren. Imidlertid er variasjonene mellom årene noe større i vintermånedene, når for eksempel influensaepidemier herjer.

Johansson forteller at antall dødsfall vanligvis synker i perioden april–juni, og dette varierer ikke mye mellom årene.

– Men i denne grafen ser vi at april 2020 avviker kraftig fra en vanlig april. Mai, juni og desember skiller seg også ganske mye ut, skriver Johansson.

Johansson sier til Källkritikbyran at 2020 samlet kommer til å stikke seg ut på statistikken:

– Men ikke kjempemye, spesielt ikke hvis vi ser på døde i andel av befolkningen. Det hadde trengtes ganske mange flere døde for å gjøre det. Dette er jo ikke som for eksempel under spanskesyken i 1918, da det døde omtrent 30 prosent flere enn i årene før og etter. 2020 vil se ut som et lite hakk hvis du trekker opp en lengre tidsserie – men det vil være et hakk, ja.

Høyere dødelighet rundt årtusenskiftet

Vi kan også gjøre som i tabellen på Facebook som oppgir SCB som kilde, og sammenligne hvert år sammenlagt. Her tar vi også med tall for årene 1998–2003, som i tabellen på Facebook. Da blir det slik:

Hva skal man sammenligne med?

Det er altså helt riktig at dødelighetsraten de seneste årene er lavere enn det den var sent på nittitallet og tidlig på 2000-tallet. Det betyr ikke at det gir mening å sammenligne dødstall og dødelighetsrater så langt tilbake i tid. Derfor bruker SCB årene 2015–2019 som sammenligning når de regner ser på overdødelighet.

– Vi har en mye lavere dødelighetsrate nå enn bare for noen år siden. En mye mindre andel av befolkningen dør sammenlignet med tidligere. Man trenger bare å gå 20 år tilbake for å se forskjellen. Vi forventes å leve lenger i dag, sier SCBs Linus Garp til svenske TT.

At vi lever lenger er også noe norske SSB har sett i de tilsvarende tallene for Norge. I en artikkel publisert i september skriver de at man har sett en svakt nedadgående trend i dødsrater over flere år.

Ifølge Tomas Johansson i SCB følger antall døde i stor grad alderssammensetningen i befolkningen, og store barnekull som aldres spiller inn.

– På begynnelsen av 2000-tallet hadde Sverige ganske mange døde. Da stod personer født 1920 for en høy andel av dødsfallene, da det ble født mange barn dette året. Etter 1920 falt fødselsraten i Sverige. Det har medført at antallet personer i de aller høyeste aldersgruppen med den høyeste dødeligheten har minsket noe, skriver Johansson til Faktisk.no.

Han forteller at neste babyboom i Sverige var 1940-tallistene. De eldste av dem er drøyt 75 år idag. I den alderen er dødeligheten ganske lav.

– Om noen år, når 1940-tallistene passerer 80-års alder, kommer deres påvirkning på den totale dødeligheten i Sverige å sees tydeligere, skriver Johansson.

Derfor er det vanskelig å gjøre gode sammenligninger langt tilbake i tid. Det kan også bli feil å sammenligne med enkeltår. Det hadde for eksempel blitt misvisende å bare sammenligne med 2019. Da døde det nemlig veldig få, på grunn av en veldig mild influensasesong.

Finnes flere beregninger

Under koronaviruspandemien følger myndighetene ekstra nøye med på dødsfall og dødelighet. Derfor finnes det en rekke ulike måter å telle, registrere og overvåke dødsfall og dødelighet på også i Sverige.

Når det gjelder overdødelighet, finnes det i tillegg til SCBs tall også en overvåkingsordning for overdødelighet kalt MOMO.

MOMO-overvåkingen følger med på alle dødsfall i Sverige uke for uke, for å kunne beregne om det er overdødelighet. Alle dødsfall tas med, uansett dødsårsak. Tallene sammenlignes med et beregnet normalnivå. Dette er basert på historiske data, informasjon om befolkning, aldersfordeling og matematiske modelleringer.

Målet med overvåkingen er å kunne oppdage påvirkning fra influensa eller en pandemi i dødeligheten i befolkningen.

Sverige deltar, sammen med Norge og en rekke andre land i Europa, i et felles samarbeid for å overvåke overdødelighet – kalt EuroMOMO. Alle landene bruker samme metodikk og matematiske modeller.

Tallene og grafene for Sverige viser at det ble registrert betydelig overdødelighet i Sverige over flere uker i mars og april 2020:

Overdødelighet sammenfalt med smittetall

I en fersk rapport fra EuroMOMO-samarbeidet publisert i tidsskriftet Eurosurveillance, som har fokus på smittsomme sykdommer og epidemiologi, kommer det fram at overvåkingen for alle landene totalt sett så en sammenheng mellom smittetallene og denne overdødeligheten (oversatt av Faktisk.no):

Den første bølgen av covid-19 våren 2020 viste et midlertidig sammenfall med svært høye overdødelighetstall i flere av landene.

Dødeligheten svinger likevel mye, og på sommeren 2020 så man ikke noen tegn til overdødelighet.

Forskerne bak denne overvåkingen ser nå igjen slik overdødelighet for Europa som helhet mot slutten av året, som sammenfaller med nye bølger av koronasmitte.

For Sveriges del sees noe overdødelighet for denne perioden som defineres som betydelig, men foreløpig bare som mindre topper, skriver forskerne.

I den siste ukerapporten fra svenske Folkhälsomyndigheten om koronasituasjonen i Sverige skriver de dette om overdødelighet:

Sedan vecka 47 till och med vecka 51 syns en signifikant förhöjd dödlighet på nationell nivå. Under vecka 50 och 51 var det en signifikant överdödlighet i alla delar av landet (östra, södra och norra Sverige) för både män och kvinnor.