Nei, dagens vaksiner og vaksi­na­sjons­pro­grammer utgjør ikke en helserisiko

Mandag publiserte Agderposten en artikkel i papiravisen, med tittelen «Mener vaksiner er en helserisiko». Det var også henvist til saken på forsiden, der avisen trykte sitattittelen «Dagens vaksiner og vaksineprogrammer er en helserisiko». Artikkelen ble også publisert på nett (krever abonnement).

Det er Glenn Ager-Wick som er artikkelens hovedkilde. Ager-Wick blir blant annet sitert på følgende, i artikkelen:

Hyppigheten av vaksiner er allerede altfor stor og har blitt mangedoblet på noen få tiår, uten at vi har fått bedre folkehelse i de landene som vaksinerer mest.

Ager-Wick er daglig leder og styreleder for Helseterapi AS, som også kaller seg for Arendal Helseterapi. Helseterapi AS har et nettsted der det selges alternative produkter som magnetarmbånd og trepyramider. Ifølge nettstedet har pyramidene en «pyramidekraft», som skal forbedre nattesøvnen og energinivået. På nettstedet står det også at ingen har bevist hvorfor slike pyramider kan være gunstig for helsa.

Påviste meslinger i Norge

I forrige uke ble det påvist meslinger hos tre personer i Norge. Én av dem var en helsearbeider fra Vestvågøy, og de to andre var et søskenpar fra Oslo. Den potensielt dødelige sykdommen kan enkelt forebygges gjennom vaksinasjon, og ingen av de tre smittede var vaksinert.

Enkelte nekter å ta vaksiner. I den forbindelse er det blitt foreslått at helsepersonell skal tvangsvaksineres, og Arbeiderpartiet i Oslo har foreslått å gjøre barnevaksinasjonsprogrammet obligatorisk som prøveprosjekt i Oslo.

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden fra Ager-Wick som er gjengitt på avisens forside, og som også står i ingressen på saken:

Dagens vaksiner og vaksineprogrammer er en helserisiko.

Kommuneoverlege tilbakeviser påstanden

Faktisk.no har snakket med Ager-Wick. Da Faktisk.no ba om dokumentasjon for påstanden, ønsket ikke Ager-Wick å komme med konkret informasjon. Han viste til at det finnes mye informasjon om dette på internett, og at det var poengløst for ham å trekke frem spesifikke artikler, studier eller lenker.

I Agderpostens oppslag i papiravisen finnes det en undersak, der kommuneoverlege Preben Aavitsland går i rette med Ager-Wick. I hovedsaken hevder Ager-Wick at det ikke finnes ADHD, allergi eller autisme der det ikke vaksineres. Kommuneoverlege Aavitsland svarer følgende i undersaken:

En rekke store studier har vist at vaksiner ikke forårsaker ADHD, autisme eller allergi. Blant dem finner vi en studie av over en halv million barn i Danmark som viste at MMR-vaksinen ikke påvirket senere risiko for å få autisme, og en helt fersk studie fra USA viser ingen sammenheng mellom vaksinering og økningen i ADHD.

Strenge krav til vaksiner

I dag får alle norske foreldre tilbud om tolv forskjellige vaksiner for sine barn. Listen med de ulike vaksinene kan leses på Folkehelseinstituttets (FHI) nettsider.

Overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet forteller at alle nye vaksiner som tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet har blitt undersøkt gjennom store studier, og blir testet ut i lang tid før de tas i bruk.

Det var ikke de samme kravene til utprøving av de første vaksinene som ble tatt i bruk tilbake på 1920-1950-tallet, men mange tiår med erfaring tilsier at vaksinene er trygge å bruke til spedbarn. Når disse gamle vaksinene nå gis i nyere vaksinekombinasjoner blir alt testet ut like grundig med de samme krav som til nye vaksiner.

Studiene skal for det første vise at vaksinene har effekt, og at de gir minst mulig bivirkninger. Dette blir gjennomgått av Statens legemiddelverk, før de tas i bruk.

Kriteriene for vaksiner er blitt strengere etter hvert som medisinsk forskning har utviklet seg og krever omfattende og utvetydig dokumentasjon. De vaksinene som har kommet inn i senere tid, må oppfylle veldig strenge krav.

Hun påpeker samtidig at det stilles strengere krav til vaksiner enn andre legemidler, fordi de skal gis til alle, og fordi de skal gis til friske barn.

Potensielle bivirkninger overvåkes kontinuerlig

I tillegg til den omfattende testingen som skjer før vaksiner blir tatt i bruk, har man også en kontinuerlig, internasjonal sikkerhetsovervåkning av vaksiner:

Dersom helsepersonell oppdager noe de tror er en uventet bivirkning fra en vaksine, plikter de å melde fra. Disse opplysningene blir anonymisert, og legges inn i en internasjonal database. Hvis det kommer en økning i en sykdom blant vaksinerte, kalles dette et signal. Da skal det utredes for å se om det er en sammenheng.

Det blir også gjort undersøkelser i tilfeller der det ikke foreligger slike signaler. Det kan for eksempel skje som følge av at enkelte uttrykker bekymring for bivirkninger av ulike vaksiner.

Ett eksempel på en slik undersøkelse er om HPV-vaksinen førte til høyere forekomst av ME, noe flere hevdet, men som ble tilbakevist i undersøkelsen.

Vaksiner redder liv

En viktig fordel med vaksinene er at de redder liv. Det finnes flere studier der dette dokumenteres. En studie publisert i American Journal of Epidemiology, har undersøkt barns sannsynlighet for å dø de første fem leveårene.

Datagrunnlaget omfatter rundt én million barn. Forskerne konkluderer med at vaksinering av barn er assosiert med en betydelig reduksjon i barnedødeligheten. Forskerne slår også fast at mange land vil kunne redusere barnedødeligheten ytterligere, ved å øke vaksinasjonsdekningen ytterligere.

En oppsummering av Vox viser også at sykdommene kopper og kvegpest er fullstendig utryddet som følge av vaksinasjon. I tillegg er en rekke alvorlige sykdommer nesten utryddet flere steder i verden.

Store sykdomsproblemer før vaksineprogrammene

Overlege Greve-Isdahl forteller at difteri og kikhoste var et stort problem blant små barn i Norge, før vaksinasjon ble utbredt. Disse sykdommene var fryktet av foreldrene fordi de ofte kunne ha dødelig utgang.

Kikhostevaksinen som vi bruker i Norge nå, gir ikke 100 prosent beskyttelse. Men vi unngår at de minste barna får kikhoste, og det er de som har høyest risiko for å dø. Man kan få kikhoste senere i livet, men da er det vanligvis bare plagsomt, ikke livsfarlig.

Meslinger var også et stort problem. I verste fall kan sykdommen være dødelig i seg selv. Et annet problem er at den angriper immunceller, og visker ut immun-minnet.

Det øker risikoen for, og reduserer muligheten til bekjempelsen av, komplikasjoner i form av bakterieinfeksjoner i etterkant, som også kan være alvorlige og føre til dødsfall. I tillegg må man starte på nytt med å bygge opp immunitet mot ulike sykdommer og infeksjoner, forklarer Greve-Isdahl.

– Helt motsatt

På spørsmål om hva overlegen tenker om Ager-Wicks påstand, svarer hun følgende:

Det er helt motsatt. Det er vaksineskepsis som utgjør en helserisiko. Vaksinene som brukes i dag er veldig godt undersøkt. Det er trygt å ta de. De forhindrer alvorlig sykdom og død. Spesielt hos små barn, men også i alle andre aldersgrupper.

Hun trekker også frem viktigheten av såkalt flokkimmunitet. Det er ikke alle som kan ta vaksiner av helsemessige årsaker. Men hvis mange nok er vaksinert, vil det hindre at sykdom spres også til dem som ikke kan ta vaksinen.

Hun mener det er synd at tilbakeviste og perifere studier fortsatt skaper uro, og bidrar til feilinformasjon om vaksiner, selv om de blir tilbakevist gjennom langt større og grundigere studier.

Autisme-påstand avslørt som forskningsjuks

Som eksempel på slike studier, nevner overlegen en studie av den tidligere barnelegen Andrew Wakefield.

I studien publisert i 1998 ble det hevdet at MMR-vaksinen kunne føre til autisme blant barn. Kun 12 barn var med i studien, og funnene rimet ikke med andre, grundigere studier.

Det ble senere avdekket omfattende forskningsjuks med studien, som ble trukket tilbake av tidsskriftet Lancet, og Wakefield ble avskiltet som lege i England.

Medieomtale skapte vaksinefrykt

Studien vakte betydelig oppsikt internasjonalt og i Norge. I november 2001 ble studien også omtalt i en episode av det daværende dokumentarprogrammet «Rikets tilstand» på TV 2.

I dag er programmet først og fremst kjent for sin feilaktige fremstilling av påstatt doping i norsk idrett. Det førte til at programmet ble tatt av lufta, og programleder Gerhard Helskog la seg flat.

I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening, publisert i 2002, får programmet gjennomgå for sin omtale av Wakefields studie:

Denne vinteren er det meslingvaksinen som del av MMR-vaksinen som har utløst skepsis. Det er nærliggende å skylde på TV 2, som med Gerhard Helskogs program Rikets tilstand 7.11.2001 fikk uroen til å bre seg blant norske småbarnsforeldre.

I forkant av programmet hadde Hanne Nøkleby ved daværende Folkehelsa på lederplass her i Tidsskriftet oppsummert den forskning som med stor tyngde avkrefter mistanken om at MMR-vaksinen skulle ha noen sammenheng med autisme (1).

Etter den negative oppmerksomheten rettet mot vaksinen, falt vaksinedekningen for MMR-vaksinen fra 90 prosent i 2001 til 86 prosent i 2003, viser en rapport om barnevaksinasjonsprogrammet. For toåringer født i 2014 var nivået på 96 prosent i 2016.

Ikke kvikksølv i barnevaksinasjonsprogrammet

I Agderposten sier Ager-Wick at han ikke skjønner hvorfor vi skal ha kvikksølv og formaldehyd i kroppen vår. Men det finnes ikke kvikksølv i noen av vaksinene i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Ifølge overlege Greve-Isdahl er det heller ikke problematisk at barn får mange vaksiner samtidig. Hun viser til at en vanlig infeksjon, som for eksempel forkjølelse, kan bringe i immunforsvaret i kontakt med betydelig flere antigener enn det vaksiner gjør, også hvis barnet gis flere vaksiner samtidig.

At det er små barn som får vaksinene, er også nødvendig, forteller hun. Det er dem som er mest utsatt for mange av sykdommene vaksinene beskytter mot.

Lesere reagerte på fremstillingen

Mange av Agderpostens lesere har reagert på fremstillingen av saken, noe man kan lese i avisens kommentarfelt på Facebook. Enkelte reagerer på at Ager-Wicks påstand om at vaksiner er farlige fikk stå uimotsagt på forsiden, og at undersaken med overlege Aavitsland først ikke kom med i nettsaken.

Redaktør Oddvar Paulsen forteller til Faktisk.no at avisen beklager fremstillingen, og at de har justert dette på nett. Han mener Aavitslands svar på påstandene fra Ager-Wicks også burde fremkommet på forsiden av papiravisen, og i den opprinnelige nettsaken.

Paulsen understreker at avisen på lederplass (krever abonnement) advarer mot holdningene som Ager-Wick står for:

Vi har hatt en leder på trykk der vi advarer mot vaksineskeptikere, så det er ikke noen tvil om hvor vi som avis står i denne saken.

Beklaget i Facebook-innlegg

Avisen har også beklaget den opprinnelige fremstillingen i et Facebook-innlegg, signert nyhetsredaktør Katrine Lia:

Vi har fått en del reaksjoner på måten denne saken er presentert på i Agderposten.

Ved en glipp var ikke kommentarene fra kommuneoverlege Preben Aavitsland, som tilbakeviser påstandene til vaksineskeptikeren vi har intervjuet, kommet med i den første utgaven av nettsaken.

Motforestillingene burde også kommet til syne i vår førstesidehenvisning til denne reportasjen, som ble laget for å vise hvilke oppfatninger vaksineskeptikere, i dette tilfellet en alternativbehandler, fremmer. I forbindelse med intervjuet med ham, burde vi også stilt ham noen kritiske spørsmål om hvor han har hentet sine påstander om sammenhengen mellom vaksiner, kvikksølv og autisme fra.

For øvrig har Agderposten på lederplass nylig advart mot vaksineskeptikere – og oppfordret ansatte i helsesektoren til å vaksinere seg.

Tilsvar

Her følger en forkortet versjon av Glenn Ager-Wicks tilsvar til Faktisk.no:

[Jeg] kjenner til positive sider ved immunisering, og er derfor ikke vaksinemotstander, noe jeg sa flere ganger til Agderposten. Derimot er jeg skeptisk til dagens vaksiner og mener praktiseringen slik den er i dag fort blir en helserisiko. jfr bla https://sykepleien.no/2014/06/fikk-me-av-vaksine-far-erstatning. Mange har fått erstatning i Norge pga vaksineskader, men det er lite i Norge.  I USA derimot utbetales årlige gigantsummer grunnet rettslige bevis på at det har årsakssammenheng med mottatte vaksiner.

I intervjuet var det innholdet og vaksineprogrammer jeg fokuserte på. Hvor er innholdsdeklarasjonen på vaksinen som injiseres en 3 mnd gammel baby? Det er derimot viktig med innholdsdeklarasjonen på en bodylotion. Det virker rart for meg.

Tilsvaret i sin helhet kan leses her.

For øvrig finnes det innholdsdeklarasjon for alle vaksiner. Både i pakningsvedlegget, i Felleskatalogen og i bakgrunnsdokumentet «Summary of Product Characteristics» (SPC). De to sistnevnte finnes i oppdatert utgave på felleskatalogen.no.