Hvordan står det til i arbeids­mar­kedet?

I artikkelserien «Fakta før valget» tar vi for oss sentrale politiske temaer før lokalvalget mandag 9. september.

«Høy sysselsetting er et av de høyeste prioriterte målene for regjeringen», skrev Arbeids- og sosialdepartementet i 2017.

I mars ble NOU 2019:7, en utredning om arbeid og inntektssikring, overlevert til Arbeids- og sosialdepartementet. Utredningen ble skrevet av det såkalte «Sysselsettingsutvalget», ledet av Steinar Holden, instituttleder ved Økonomisk institutt ved UiO.

I oppsummeringen skriver de at utviklingen i Norge ikke ser like lys ut som i andre land:

Det er bred enighet om høy sysselsetting som et hovedmål for den økonomiske politikken. Ved årtusenskiftet lå sysselsettingsandelen i Norge i toppen internasjonalt. Men siden da har en nedgang på to prosentpoeng i Norge, og en gunstigere utvikling i flere andre land, brakt oss noe nedover i rangeringen.

Hvordan står det egentlig til i norsk arbeidsliv?

I denne artikkelen skal vi se nærmere på sysselsetting, arbeidsledighet, midlertidighet, sykefravær og lønn.

Sysselsettingsgrad

Vi starter med å se på sysselsettingsgraden (eller sysselsettingsandelen), som viser hvor mange prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid.

I Nasjonalbudsjettet 2019 skriver regjeringen at sysselsettingsandelen tok seg opp i 2018, etter å ha vært stabil gjennom 2017.

Sysselsettingsandelen påvirkes av flere forhold, og på kort sikt spiller konjunktursituasjonen en særlig viktig rolle. Både i kjølvannet av finanskrisen og etter oljeprisfallet i 2014 avtok sysselsettingen merkbart.

Tall over sysselsatte finner vi i Statistisk sentralbyrås (SSB) Arbeidskraftundersøkelse (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse hvor SSB spør 24 000 mennesker hvert kvartal om de er sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken.

Under presenterer vi to grafer. Den ene viser utviklingen på en akse fra 0 til 100. Den andre viser utviklingen mellom 66 og 72 prosent, noe som gir et mer detaljert bilde av hvordan sysselsettingen utvikler seg.

Overordnet kan man se at utviklingen i andel sysselsatte er ganske stabil, selv om det er svingninger fra år til år. Den laveste andelen i perioden finner vi i 2017. Den høyeste andelen i 2008.

Både alder og utdanning påvirker sysselsettingsandelen. I Nasjonalbudsjettet skriver regjeringen:

De siste ti årene er det blitt vesentlig flere personer i aldersgruppen mellom 67 og 74 år. Det har trukket ned sysselsettingsandelen i aldersgruppen 15–74 år, fordi arbeidstakere over 66 år jobber klart mindre enn yngre arbeidstakere. Personer under 20 år deltar også relativt lite i arbeidslivet, fordi de i hovedsak er under utdanning.

Større andel menn

SSB har også registerbasert statistikk over personer i arbeid. Her ser vi at en noe større andel menn enn kvinner er sysselsatt, og at det fra 2016 til 2018 har vært en økning i andelen sysselsatte hvert år:

I sin utredning skriver Holden-utvalget at sysselsettingsandelen har falt noe siden 2000 i den voksne befolkningen.

Sysselsettingsandelen har særlig avtatt for ungdom, men det er også blitt færre i jobb i aldersgruppen 25–54 år, særlig blant menn.

Sysselsatte inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Av alle lønnstakere hadde mer enn 1,7 millioner en avtalt stillingsprosent på 100 prosent eller mer i 2018:

Vi kan dele inn personer i arbeid i ulike grupper. At noen er sysselsatt betyr ifølge SSB at personen utførte arbeid som gir inntekt minst én time i løpet av referanseuken/-dagen. I tillegg regnes personer som har vært midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie og lønnet permisjon og personer som er inne til førstegangstjeneste.

Ser vi på sysselsatte i alt, får vi totalen av alle som er sysselsatte. I tillegg kan vi se på deltidssysselsatte, altså personer med avtalt arbeidstid mindre enn heltid, og undersysselsatte: Personer som jobber deltid, men som har forsøkt å få lengre avtalt arbeidstid.

Arbeidsledighet

I Norge har vi to offisielle statistikker over arbeidsledighet: AKU-tallene fra SSB og tall over dem som er registrert som helt arbeidsledige hos Nav. AKU-ledigheten ligger normalt på et høyere nivå enn den registrerte ledigheten.

Ifølge SSB er det AKU som gir det mest dekkende bildet av den totale arbeidsledigheten, fordi man i disse tallene også får med personer som søker arbeid, uten at de har registrert seg som arbeidsledige hos Nav.

Siden 2006 har andelen arbeidsledige i AKU ligget mellom 2,4 og 5,1 prosent. Antall arbeidsledige har ligget mellom 61 000 og 142 000. Bunnpunktet finner vi i 2007 og 2008, toppen i starten av 2016.

Nav-tallene ligger altså noe lavere. Her har andelen ligget på mellom 1,7 og 3,0 prosent fra 2006 og til i dag.

– Det vil alltid være noen som slutter i en jobb, og siden det kan ta litt tid å finne ny jobb vil det alltid være arbeidsledighet. En lavere andel enn det vi har ligget på de siste årene, er det vanskelig å se for seg. Vi har generelt sett ganske stor flyt i det norske arbeidslivet. I løpet av et år forsvinner omtrent ti prosent av jobbene, og omtrent ti prosent kommer igjen, kanskje i en annen sektor eller i en litt annen form. Folk bytter jobb, og arbeidsledige får seg i det store og hele jobb igjen, sier Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

Midlertidig ansatte

I 2014 vedtok Stortinget flere lovendringer i arbeidsmiljøloven. En av endringene, som trådte i kraft 7. juli 2015, innebærer en generell adgang til midlertidig ansettelse for en periode på inntil tolv måneder.

Endringen innebærer også begrensninger, som et tolv måneders forbud mot å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag med samme arbeidsoppgaver, hvis den første som var midlertidig ansatt på generelt grunnlag, ikke får fortsette i jobben.

For å se på utviklingen i midlertidige ansatte, tar vi for oss tall fra AKU:

Her ser vi at andelen midlertidige ansatte er høyere blant kvinner enn blant menn. Brutt ned på alder, ser vi at andelen midlertidige ansatte er langt høyere i den yngste aldersgruppen.

I en SSB-artikkel fra september 2017 skriver seniorrådgiver i SSB, Tor Petter Bø, at midlertidige ansettelser er vanligst blant ungdom, og at dette ikke bare handler om at de er nye på arbeidsmarkedet, men også at ungdom ofte tar seg en deltidsjobb under utdanning.

I april 2018 faktasjekket vi om det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før. Vi kom frem til at andelen midlertidig ansatte ikke var høyere i 2015, 2016 og 2017, enn på slutten av 90-tallet. Det var mer vanlig i 2017 enn i 2014, men noe mindre eller like vanlig som i 2016 og like vanlig som i 2012.

De nyeste tallene (2018) viser at andelen har ligget stabilt fra 2017 til 2018.

– Det har ikke vært så store endringer de siste årene. Fra 2009 til 2015 lå andelen midlertidig ansatte på rundt 8 prosent av de ansatte i alt, mens den steg til nær 9 prosent i 2016. Den svake nedgangen som tallene deretter viser, er på grensen til feilmarginen for denne spørreundersøkelsen, forklarte Tor Petter Bø i SSB overfor Faktisk.no i fjor.

For tallene over antall midlertidig ansatte ligger feilmarginen på +- 7000. Endringen fra 2016 til 2018 ligger altså innenfor feilmarginen:

I rapporten «Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv» skriver forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard, at andelen midlertidig ansatte som ønsker fast stilling, har økt over tid.

I 2016/2017 svarte 64 prosent av de midlertidig ansatte at de hadde et ønske om fast ansettelse. Av disse svarte 39 prosent av de har forsøkt, mens 16 prosent svarte at de ikke har forsøkt. Ønsket er størst blant midlertidig ansatte som jobber heltid (76 prosent) og lavest blant midlertidig ansatte som jobber deltid ved siden av skole/studier (34 prosent).

– Tallene over midlertidige ansatte har ligget ganske flatt, det har ikke vært noen særlig utvikling. Det betyr likevel ikke at folk ikke er bekymret. Årsaken til det kan for eksempel være at noen selskaper, som Norwegian og nå også SAS, har begynt å ansette folk i selskaper de har i andre land, som jobber i Norge, sier Salvanes ved NHH.

Han mener dette er strukturelle endringer vi må være oppmerksomme på, i tillegg til teknologiske endringer.

Personer utenfor arbeidsstyrken

Personer som verken jobber eller er arbeidsledige, defineres som personer utenfor arbeidsstyrken. Dette kan være pensjonister, studenter og uføre.

I oktober i fjor beskrev SSB to klare utviklingstrekk i denne gruppen, fra 2006 til 2018: En markant nedgang i antall hjemmearbeidende kvinner og en ganske stor oppgang i antall alderspensjonister.

Ifølge Holden-utvalget er det store strømmer i det norske arbeidsmarkedet. I denne sammenhengen viser «strøm» til personer som forflytter seg mellom forskjellige deler av arbeidslivet. Utvalget skriver:

Slike strømmer omfatter blant annet arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken som blir sysselsatt, og sysselsatte som blir arbeidsledige eller går ut av arbeidsstyrken. I tillegg kommer strømmer innen gruppen sysselsatte, dvs. de som går fra en jobb til en annen.

Fra 4. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019 ser vi at strømmene fra sysselsetting er større enn strømmene til i absolutte tall. Blant annet er det flere som går fra å være sysselsatt til å være arbeidsledig enn motsatt, og flere går fra å være sysselsatte til å stå utenfor arbeidsstyrken enn omvendt.

Det er også flere utenfor arbeidsstyrken som blir sysselsatt, enn arbeidsledige.

Holden-utvalget skriver:

Det innebærer at personer utenfor arbeidsstyrken er en viktig del av fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Det er også betydelige bevegelser mellom ledighet og til/fra arbeidsstyrken fra ett kvartal til det neste. Det kan tyde på at ledighet og det å være utenfor arbeidsstyrken for mange kan være nære alternativer.

Sykefravær og uføre

Vi har et stabilt, høyt sykefravær i Norge.

Kvinner har vesentlig høyere sykefravær enn menn, og kvinner i helse- og sosialtjenester har høyest sykefraværsprosent (10,3). Sykefraværsprosent regner man ved å ta antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtale dagsverk.

– Norge ligger høyt på sykefravær. Vi er et land med gunstige ordninger, hvor det er vanskelig å komme frem til bedre kompromisser. Til sammenligning har Sverige og Nederland endret på sine sykeordninger og det har hatt en betydelig positiv effekt, men vi har ikke fått det til i Norge ennå, sier Salvanes ved NHH.

I en analyse fra februar sammenligner SSB sykefravær i blant annet Norge, Sverige og Nederland. De siste 13 årene har Norge hatt høyere sykefravær enn de to andre landene.

(...) arbeidsledigheten i Nederland økte da sykefraværet gikk ned. Det er derfor rimelig å anta at flere har blitt flyttet over til arbeidsledighetstrygd i andre land.

Salvanes sier også at Norge ligger spesielt høyt hvis vi ser på uføretrygd, og at det åpenbart ligger utfordringer her, som også henger sammen med svekket deltakelse i arbeidsstyrken særlig for yngre menn.

– For begge disse forholdene er det viktig å påpeke at helsetilstanden i befolkningen i Norge er veldig god, slik at dette ikke kan være forklaringen.

I fjor var 10,1 prosent av dem mellom 18 og 67 år uføre. Blant 18-29 åringene, ofte omtalt som unge uføre, var 2,1 prosent uføre samme år, ifølge SSB, en økning fra 1,9 prosent i 2017 og 1,6 prosent i 2015.

Uføreandelen stiger med alder, slik at det er flere uføre i de eldste aldersgruppene og færrest i de yngste.

Samtidig har uføreandelen økt blant de yngste i statistikken, men gått ned for de eldste mellom 2015 og 2018.

Uføreandelen blant kvinner er høyere enn blant menn, og blant dem med lav utdanning sammenlignet med høy. SSB skriver:

Kvinner er oftere gradert uføre enn menn, og kombinerer også oftere uføretrygd med arbeid. Dette har endret seg lite de siste årene. Det er også en klar sammenheng mellom utdanning og arbeid for uføretrygdede. 33 prosent av uføre med høyere utdanning kombinerer med arbeid i større eller mindre grad. 19 prosent av dem med grunnskole gjør det samme.

Lønn og inntekt

Lønn og inntekt er to ulike betegnelser i SSBs statistikker.

Lønn er betaling man får for utført arbeid i et ansettelsesforhold, og man bruker full månedslønn når man sammenligner lønnstall.

Inntekt inkluderer lønn, men også næringsinntekter, renteinntekter, aksjeutbytte, pensjon, barnetrygd, sykepenger osv.

I februar skrev SSB at de siste årene har vært preget av lav lønnsvekst sammenlignet med resten av 2000-tallet. Lønnsveksten tok seg imidlertid opp fra september 2017 til september 2018. Da økte månedslønna med 2,9 prosent.

Salvanes ved NHH forteller at hele Norge de siste 25 årene har hatt en voldsom lønnsutvikling.

– Det finnes neppe noe land eller historisk periode der så mange har gått opp så mye i lønn. Det er ikke noe spesielt med denne eller forrige regjering, men heller drevet av oljeindustrien. 

Høyere utdanning

I sin utredning skriver Holden-utvalget at relevant og oppdatert kompetanse blir stadig viktigere for å klare seg godt i arbeidslivet.

Andelen personer som er i jobb i Norge avhenger, som vi har vært inne på tidligere, av flere forhold. Utdanningsnivå er ett av dem. Innvandring og alder er andre.

11. juni publiserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en rapport som tar for seg høyere utdanning i OECD-land. I kapittelet om Norge, står det blant annet:

Av OECD-landene hadde Norge i 2017 den tiende største befolkningsandelen med høyere utdanning, både blant 25-64-åringer, og blant den yngre gruppen mellom 25 og 34 år. Men de siste årene, med svakere økning i fullføringsgrad, ser Norge ut til å ha slitt med å øke andelen med høyere utdanning i samme takt som mange andre OECD-land.

Norge hadde den minste økningen i andelen unge med høyere utdanning i perioden 2008-2017 av alle OECD-landene (6 % sammenlignet med OECD-snitt på 25 %).

I rapporten står det videre at den svakere økningen til dels kan ha vært forventet, siden Norge i utgangspunktet lå høyere enn mange av de andre OECD-landene i 2008.

Både Canada og Sør-Korea, som lå høyere enn Norge i 2008, har økt andelen med høyere utdanning hvert år mellom 2008 og 2017. Dette gjelder både dem mellom 25 og 64 år og dem mellom 25 og 34 år. I Norge gikk andelen i aldergruppen 25-34 år som fullførte høyere utdanning noe ned fra 2014 til 2017.

– Økningen i deltakelse i høyere utdanning har svekket seg i Norge, og OECD-rapporten påpeker at det er et faresignal. Hvorfor er det det? Det kan handle om omstilling, for det er vanskelig å tenke seg at de nye jobbene ikke krever høy utdanning. I for eksempel Stavanger-regionen og andre regioner preget av oljeindustrien, er deltakelsen i høyere utdanning lavere enn andre steder. Den dagen vi skal trappe ned i oljeindustrien, så vil dette bli en utfordring, sier Salvanes.