Disse har fått permisjon fra Stortinget

Onsdag varslet Carl I. Hagen at han ønsker å trekke seg som vararepresentant til Stortinget. Årsaken er at Frps stortingsgruppe har innstilt Hagen som medlem i Nobelkomiteen. Selv om det ikke er noen formell regel om at sittende stortingsrepresentanter og vararepresentanter ikke kan være medlem i komiteen, har dette blitt praktisert for å ivareta komiteens uavhengighet.

Presidentskapet varslet torsdag at det ikke er mulig for Hagen å trekke seg fra vervet som vararepresentant. Det viser en gjennomgang foretatt av Stortingets konstitusjonelle avdeling. Presidentskapet har ikke behandlet saken siden det foreløpig ikke foreligger en søknad, men stortingspresident Olemic Thommessen (H) sier følgende til NTB:

Mitt svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil være at Hagen ikke tilfredsstiller de kravene som Grunnloven og valgloven stiller for å få fritak for sitt verv som vararepresentant.

Plikter å møte

I Grunnloven § 63 står det:

Enhver som velges til representant, er pliktig til å motta valget, med mindre han eller hun

a) er valgt utenfor det valgdistrikt der vedkommende er stemmeberettiget
b) har møtt som representant på alle storting etter forrige valg
c) er medlem av et politisk parti og er valgt på en valgliste som utgår fra et annet parti.

De samme reglene gjelder for stortingsrepresentanter og vararepresentanter.

Tre permisjoner

Hvis Hagen skal slippe å møte som vara på Stortinget resten av perioden, gjenstår bare én mulighet: Permisjon. Slike langvarige permisjoner gis bare i svært spesielle tilfeller. Faktisk.no har bedt Stortinget om en liste over stortingsrepresentanter som har fått innvilget lange permisjoner de tre siste periodene. Listen er kort:

1. Jens Stoltenberg (Ap) fra 1. oktober 2014 til 30. september 2017. Han skulle jobbe som generalsekretær i NATO.
2. Dagfinn Høybråten (KrF) fra 4. mars 2013 til 30. september 2013. Han skulle jobbe som generalsekretær i Nordisk Ministerrråd.
3. Børge Brende (H) fra 1. januar 2008 til 30. september 2009. Han skulle ha en direktørstilling i World Economic Forum.

Ser man lenger tilbake enn de tre siste stortingsperiodene, fratrådte Erik Solheim (SV) våren 2000. Han skulle være UDs spesialutsending til fredsforhandlingene på Sri Lanka, og var derfor ikke lenger valgbar som stortingsrepresentant. Ifølge Grunnloven § 62 kan ikke tjenestemenn i utenrikstjenesten velges til Stortinget.

– Grunnlovsstridig

Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, mener at slike langvarige permisjoner er grunnlovsstridige. Til NRK sier han:

Men Stortinget har likevel valgt å gjøre det og begrunnelsen har vært at nordmenn skal kunne ivareta viktige internasjonale verv.

Jeg kan ikke forestille meg Stortinget er med på at et verv i Nobelkomiteen, som er viktig, men ikke av samme karakter, vil gi grunnlag for en slik permisjon.

Hagen kritiserte permisjon

På samme måte som Solheim fratrådte som stortingsrepresentant for å jobbe i utenrikstjenesten, har også en del faste representanter og vararepresentanter fratrådt for å være statssekretærer. Blant disse er Bård Hoksrud (Frp), Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap), Heidi Sørensen (SV), Per Rune Henriksen (Ap), Karin Yrvin (Ap) og Ingrid Fiskaa (SV).

Grunnloven § 62 sier at:

Statsrådets medlemmer kan ikke møte som representanter på Stortinget så lenge de har sete i statsrådet. Heller ikke kan statssekretærene møte som representanter så lenge de bekler sine embeter, og de politiske rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke møte på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger.

Mens det anses uproblematisk for stortingsrepresentanter å bli regjeringsmedlemmer, har det vært en omdiskutert praksis å utnevne stortingsrepresentanter til statssekretærer. Daværende visepresident på Stortinget, Carl I. Hagen, var blant dem som kritiserte utnevnelsen av Schjøtt-Pedersen som statssekretær på Statsministeres kontor i 2007. Til Dagsavisen sa Hagen:

Det sender ikke noe godt signal. I en slik utnevning ligger det en vurdering av at det er viktigere at man går inn i det interne arbeidet mellom tre partier, enn det er å ha en av Stortingets aller viktigste jobber.

Tre år senere behandlet Stortinget et grunnlovsforslag fra blant annet Hagen om retten til å nedlegge vervet som stortingsrepresentant. Ifølge forslagsstillerne hadde det vokst fram en praksis for fritak som «beveger seg på kanten av Grunnlovens system». De ønsket å innføre en mulighet for fritak etter strenge kriterier, men fikk ikke støtte i Stortinget. Heller ikke et likelydende forslag fra Hagen og Christian Tybring-Gjedde (Frp) fikk støtte da det ble behandlet i 2016.

Listhaug fikk nei

Stortingsrepresentanter som har blitt utnevnt til Fylkesmann har ikke kunnet få permisjon. Elisabeth Aspaker (H) ble for eksempel utnevnt til Fylkesmann i Troms i 2014, men kunne ikke tiltre før stortingsperioden var over tre år senere. Også Lodve Solholm (Frp) måtte vente med å bli Fylkesmann i Møre og Romsdal til han var ferdig som stortingsrepresentant.

Andre representanter har søkt om fritak, men fått nei. I 2012 søkte daværende vararepresentant for Frp, Sylvi Listhaug, om å slippe å møte i Stortinget. Listhaug søkte etter at daværende stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) hadde uttalt at det var et problem at hun jobbet i kommunikasjonsselskapet First House, som hadde hemmelige kundelister.

Samme år tok også Janne Haaland-Matlary til orde for at det burde være mulig å få fritak fra verv på Stortinget. Hun hadde meldt overgang fra KrF til Høyre, og stilte spørsmål ved hvem hun ville representere hvis hun ble innkalt til Stortinget. Matlary mente det ville være bedre om hun kunne slippe å møte ved å få permisjon eller trekke seg som vararepresentant.

Hva som skjer i Hagens tilfelle, er enda ikke avklart. Frps medlem i presidentskapet, Morten Wold, har allerede varslet at han ser permisjon som en mulighet. I dag fremmet også partiet et forslag om at det blir satt ned et utvalg som skal se på regelverket for rekruttering til verv som blant annet Nobelkomiteen. Frps parlamentariske leder, Hans Andreas Limi, sier til NTB:

Jeg vil fremsette et forslag om at Stortingets presidentskap setter ned et utvalg for å vurdere prosessen og valgbarheten til de komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner.