Nei, salg av jentebarn er ikke akseptert i Norge

På Rights.no skrev Hege Storhaug 25. februar en artikkel med tittelen:

Sharia på norsk jord: Salg av jentebarn akseptert

Storhaug viser til at Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett har frifunnet en mann som sto tiltalt for å ha inngått ekteskap med en jente under 16 år, og for å ha hatt seksuell omgang med henne. I artikkelen står det:

Det ultimate beviset på at sharia opererer for fullt i Norge foreligger nå. Og domstolen gir blaffen, det til tross for at det handler om et barn, tvangsekteskap, seksuell omgang, og menneskehandel: 70.000 kroner betalt mannen for å kunne benytte et jentebarn som sex- og husslave.

Artikkelen på Rights.no var torsdag ettermiddag den mest engasjerende saken i sosiale medier 26. februar, ifølge Storyboard. Saken har i skrivende stund nesten 2000 delinger på Facebook.

Ugyldig ekteskap

Saken omhandler en en mann som er født og oppvokst i Irak og som kom til Norge som asylsøker i 2010.

Ifølge lagmannsrettens rettavgjørelse har den tiltalte mannen og vitner forklart at en felles bekjent av tiltaltes og fornærmedes familier sørget for at det ble lagt til rette for at tiltalte og fornærmede skulle gifte seg.

En vielsesseremoni ble avholdt i november 2015, hvor en imam gjennomførte giftemålet. Ekteskapsinngåelsen er ikke gyldig etter norske regler. Ifølge dommen betalte den tiltalte mannen en medgift til fornærmedes familie.

Tvil om jentas alder

Årsaken til at mannen ble frifunnet av både tingretten og lagmannsretten, er tvil rundt jentas alder ved inngåelse av giftemålet.

Jenta kom til Norge fra Irak gjennom familiegjenforening i 2008. Kopi av fødselsattesten viser to ulike årstall for fødsel. Fødselsdato på passet samsvarer med den ene av disse datoene. Det er ikke fremlagt statsborgerbevis. Begge fødselsårene tilsier at jenta skal ha vært under 16 år da seremonien fant sted.

Lagmannsrettens flertall konkluderte med at det foreligger «en slik tvil knyttet til fornærmedes alder at tilfalte må frifinnes».

De mente at jenta kunne ha fylt 16 da vielsesseremonien ble gjennomført, og viser blant annet til at flere vitner har forklart at hun var fylt 16 år. Flertallet peker særlig på at det har skjedd endringer knyttet til jentas fødselsdato og fødested i dokumentene som ble fremlagt.

Fødselsattesten som er fremlagt, er en kopi. Utstedende myndighet i Irak innestår ikke for riktigheten av attesten.

Lagmannsretten skriver videre:

I denne (Nasjonalt ID-senters veiledning fra 2013 journ. anm.) er det anbefalt at ved identitetstvil bør det sørges for å få verifisert identiteten til irakere mot irakiske registre. Lagmannsretten antar det samme bør gjelde når det foreligger tvil om fødselsdato. Påtalemyndigheten har ikke sørget for at fornærmedes fødselsdato er blitt kontrollert opp mot fødselsregisteret i Damaskus eller andre registre.

Mindretallet mente at det var bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at jenta var under 16 år.

Faktisk.no tar kontakt med Cathrin Remøy, som representerte påtalemyndigheten i saken. I en e-post opplyser Remøy at hun mente bevisene holdt til domfellelse, men at flertallet i lagmannsretten ikke var enig:

– Lagmannsrettens flertall mente det var rimelig tvil knyttet til fornærmedes faktiske alder. Utover det, tas dommen til etterretning og jeg har ingen ytterligere kommentarer.  

– Inkompetent håndtering

I en ny artikkel, publisert 28. februar, har Rights.no intervjuet tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) om saken. Til nettstedet sier Amundsen blant annet følgende:

– Jeg kjenner avsky for handlingen, skuffelse over domstolens inkompetente håndtering og raseri over samfunnets manglende evne til å stå opp mot sharia.

Han fortsetter:

– Dette er komplett uakseptabelt og bør få konsekvenser. Det skal være nulltoleranse for sharia i Norge, alt annet er et hån mot rettsstaten. Kulturrelativisme skal ikke ha noen plass i justissektoren.

Amundsen har også delt Rights.nos artikkel på sin Facebook-side.

Annet politidistrikt

I begge artiklene reagerer Rights.no på at jentas foreldre ikke ble tiltalt. I den første saken skriver nettstedet:

Foreldrene til jenta giftet henne bort. De sørget for at alt foregikk etter sharia, og må da nødvendigvis ha hanket inn en imam som gjennomførte vielsen. Hvorfor har ikke retten straffeforfulgt foreldrene både for å ha solgt jenta, tvangsgiftet henne, og slik overlatt henne til en voksen mann som stod fritt til å voldta henne?

I artikkelen der Per-Willy Amundsen uttaler seg, skriver Rights.no:

I saken fra Sunnmøre ble eksempelvis ikke foreldrene tiltalt, de som var hovedpersonene bak shariaekteskapet.

Det er flere grunner til at jentas foreldre ikke ble straffeforfulgt i Sunnmøre. Den viktigste årsaken er at saken mot mannen som ble frifunnet i lagmannsretten opprinnelig hørte til Øst politidistrikt, men ble overført til Møre og Romsdal, der mannen var bosatt.

Politioverbetjent Jonas Dalheim er etterforskningsleder for seksuallovbrudd i Sør ved Øst politidistrikt. Han forklarer overfor Faktisk.no at Øst politidistrikt hadde ansvar for saken fra den ble anmeldt i april 2016, men med bistand fra Møre og Romsdal politidistrikt.

– Både mannen og jentas foreldre hadde status som siktet i saken. I februar 2018 besluttet påtalemyndigheten at ansvaret for den videre behandlingen av saken skulle deles mellom Øst og Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fikk saken mot mannen (som nå er frikjent i Frostating lagmannsrett), mens Øst beholdt saken mot foreldrene til jenta.

Dalheim sier videre at jentas foreldre fortsatt har status som siktet i saken som ligger hos Øst politidistrikt.

– Påtaleansvarlig i Øst politidistrikt har avventet sin videre behandling av saken inntil dommen fra Frostating lagmannsrett foreligger, og vil så snart som mulig foreta sin påtalemessige vurdering av saken mot foreldrene til jenta.

– Saksbehandlingstiden for denne saken er åpenbart altfor lang. Sett i ettertid kan det også stilles spørsmål om det var riktig å dele saken på den måten som ble gjort, og om det hadde vært best å føre saken samlet i Øst politidistrikt, der hovedtyngden av etterforskningen ble foretatt, avslutter Dalheim.

To tiltalepunkter

Tiltalen mot mannen omhandlet to paragrafer i straffeloven:

• Straffeloven (2005) § 262 annet ledd, jf. strl (2005) § 16
  for å ha inngått ekteskap med noen som var under 16 år.
• Straffeloven (2005) § 302
  for å ha hatt seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Storhaug skriver at dette handler om et barn, tvangsekteskap, seksuell omgang, og menneskehandel, samt at mannen har betalt for å kunne benytte et jentebarn som sex- og husslave.

Mannen sto imidlertid ikke tiltalt for menneskehandel (strl. § 257), grov menneskehandel (strl. § 258) eller slaveri (strl. § 259).

Noe som ikke er prøvd for retten, kan ikke sies å være akseptert, slik Storhaug påstår.

At flertallet i lagmannsretten ikke finner det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, betyr heller ikke at «salg av jentebarn er akseptert».

Skal ha blitt fortalt at jenta var 16

Rights.no skriver også om den første dommen fra Sunnmøre tingrett, som senere altså ble anket til lagmannsretten. Også tingretten kom til at mannen måtte frikjennes, da det var rimelig tvil om jentas alder, selv om mannen tidligere hadde innrømmet straffeskyld. Rights.no siterer følgende formulering fra dommen:

Retten legger til grunn at tiltalte ved sin erkjennelse ikke hadde tilstrekkelig innsikt i de ulike vilkår for domfellelse etter tiltalebeslutningen.

Dommen gjør det klart at det dreier seg om at det er grunn til tvil om jentas alder, samt at flere vitner har forklart at jentas far skal ha sagt til mannen at jenta var fylt 16, og at hun ville fylle 17 år påfølgende januar. Videre skal det ifølge vitner ha blitt fremlagt dokumenter for mannen som bekreftet at jenta var fylt 16 år på forlovelsesfesten.

Kommenterer etterforskningen

Tingretten kommenterer politiets etterforskningsarbeid. I dommen påpekes det for eksempel at politiet ikke har forsøkt å verifisere jentas alder:

Retten legger også til grunn at det er mulig å fremskaffe forfalskede dokumenter og retten har merket seg at politiet ikke har foretatt seg noe for å få verifisert de fremlagte dokument eller annet for å avklare fornærmedes alder.

Lagmannsretten viser på sin side til en rapport fra Nasjonalt ID-senter. Ifølge dommen fremgår av denne rapporten at det ikke kan trekkes noen konklusjon om hvorvidt de kopierte dokumentene er ekte. Dette gjelder både jentas fødselsattest og ID-kort.

Ifølge flertallet i Frostating lagmannsrett har det derfor ikke vært mulig å «ta stilling til om disse dokumentene er utstedt uautorisert eller på feilaktig grunnlag».

Rights.no: – Vil følge opp siktelsene

Faktisk.no har lagt frem opplysningene i denne saken for Hege Storhaug i Human Rights Service. I en e-post skriver Storhaug:

– Flott at dere følger opp denne saken. 

Storhaug skriver at hun har lest begge dommene,og at uklarheter om dokumenter fra denne delen av verden ofte er en «kattepine» for norske myndigheter. Hun mener det ikke stemmer at det ble betalt medgift til jentas familie, ettersom det ifølge henne er snakk om en «islamsk brudepris».

Storhaug skriver også:

– Når jeg er tilbake i Norge vil jeg sjekke med påtalemakten om betaling,
70 000 kr, er med i siktelsen (menneskehandel i vår norske kontekst).

– For at vi skal komme videre med denne alvorlige problematikken, må kulturrelativisme vike. Vi mener at det nettopp er kulturrelativisme som har ødelagt svært mange unge kvinners/jenters liv. Ellers ville vi sett langt, langt flere straffesaker gjennom årene.

Ifølge Storhaug vil Rights.no følge opp eventuelle siktelser av begge parter og innholdet i disse.