Slik unngår du å bli lurt av falske korona-nyheter

For å få oppdatert og pålitelig informasjon om koronaviruset, kan du besøke fhi.no og helsenorge.no. Sjekk også hjemmesidene til din egen kommune for informasjon om lokale forhold og beredskap

Manipulerte og forfalskede nyheter om koronaviruset kan spre seg raskt i sosiale medier. Det har vi sett flere eksempler på de siste dagene.

Man kan selv beskytte seg mot å bli lurt av falske korona-nyheter. Her er noen enkle råd.

Se opp for manipulerte artikler

12. mars ble det delt en falsk artikkel om at årets russefeiring var avlyst på Snapchat. Artikkelen så ut til å komme fra VG, men var manipulert. Artikkelen finnes ikke på VGs nettsider, og ifølge VG har de aldri skrevet eller publisert en slik artikkel.

I januar ble det delt falske artikler om at koronaviruset var kommet til Norge, lenge før det faktisk var påvist smitte i Norge.

Bilder av artikler kan deles via Facebook, Instagram, Snapchat og andre, lignende tjenester. Hvis du ser slike bilder, bør du være skeptisk til om de er ekte.

Grunnen er at det er enkelt å lage falske artikler i de fleste nettlesere. Dette gjøres ved å endre tekst og bilder i «utviklermodus», slik at et nettsted ser annerledes ut på din skjerm enn den gjør for andre. Tar man et bilde av skjermen, kan man få det til å se ut som VG, NRK eller TV2 har publisert en artikkel som egentlig ikke finnes.

Du kan lese mer om hvordan artikler manipuleres og forfalskes i denne faktasjekken fra januar:

Hvis du får tilsendt et bilde av en artikkel, uten noen lenke, bør du altså være skeptisk. Let og søk etter artikkelen på nettstedet den ser ut til å komme fra. Hvis du ikke finner den igjen, er det gode grunner til å anta at artikkelen er falsk.

Villedende fortellinger

Det deles også en del anekdoter og personlige fortellinger om koronaviriuset.

• 12. mars ble en melding som hevdet at sønnen til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) oppfordret til å hamstre hermetikk, delt i sosiale medier. Dette er stikk i strid med myndighetenes anbefalinger, og innholdet i meldingen stemte ikke.

• Andre meldinger viser til angivelige bekjente eller slektninger som er helsepersonell eller lignende. Disse meldingene kan inneholde helseråd, opplysninger om smittesituasjonen eller om nye tiltak fra myndighetene.

Hvis du får slike meldinger, bør du sjekke innholdet i dem opp mot andre kilder, som Folkehelseinstituttets hjemmesider, etablerte medier og helsenorge.no.

Hvis anekdotene handler om din egen hjemkommune eller lokalområde, bør du sjekke lokale medier eller kommunens hjemmesider.

Dersom opplysningene som deles gjennom historier og anekdoter fra sosiale medier ikke kan bekreftes gjennom andre kilder, bør du vente med å stole på dem. Du bør heller ikke dele dem videre før du har forsikret deg om at de stemmer, slik at du ikke bidrar til å spre feilaktige opplysninger.

Også store grupper i sosiale medier, for eksempel på Facebook, kan brukes til å spre feilinformasjon. Dobbeltsjekk anbefalinger, råd og påstander som dukker opp, selv om de blir delt i en gruppe som har et godt formål.

Se også denne videoen for flere tips om hvordan du kan unngå å bli lurt av feilinformasjon om koronaviruset: