Det er feil at én av fire elever ikke fullfører videre­gå­ende på normert tid

I NRKs Politisk kvarter tirsdag 29. mai, møttes Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, til debatt om tidlig intensiv opplæring i skolen.

Mandag 28. mai ble et lovforslag om innføring av en ny plikt for skolen til å gi intensiv opplæring til elever i 1. til 4. klasse, endelig vedtatt i Stortinget. Den intensive opplæringen skal gjelde elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning, ifølge Regjeringen.

NRKs programleder Ole Reinert Omvik, påpekte at lovforslaget er nesten identisk med det som allerede er lovfestet gjennom opplæringsloven § 1-3. Der står det:

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

– Én av fire fullfører ikke på normert tid

Arbeiderpartiets Martin Henriksen sa at det er vanskelig å være uenig i lovendringen, men peker på at den reelle endringen er liten. Videre uttalte han:

– Skal man få løftet alle elevene, når vi vet at én av fire elever ikke fullfører videregående på normert tid, så må man ikke stoppe i fjerdeklasse, da må man følge opp de elevene som faktisk har behov, fokusere på hva elevenes behov er, og bruke flere tiltak enn bare å endre en lovtekst.

Det er påstanden om at én av fire elever ikke fullfører videregående skole på normert tid, vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Viser til fullføring innen fem år

Faktisk.no tar kontakt med Henriksen for å spørre hva som ligger til grunn for påstanden. Vi får svar fra Synnøve Skaar, politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I en e-post skriver hun:

SSBs statistikk for gjennomføring av videregående opplæring fra 2017 viser at 74,4 % av elevene har fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse fem år etter at de begynte.

Det betyr altså at 25,6 %, eller 1 av 4, av elevene ikke har gjennomført på normert tid. Fem år regnes som normert tid for gjennomføring av videregående opplæring. Tallet 1 av 4 har vært situasjonen i mange år, men siste statistikk på dette feltet ble lagt fram av SSB i dag.

Hva er normert tid?

Ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) er det offisielle målet på gjennomføring av videregående opplæring at en elev skal ha fullført og bestått innen fem år.

Tallene til Statistisk sentralbyrå (SSB) tar utgangspunkt i elever som startet videregående opplæring i et bestemt år, og status på disse elevene fem år etter.

Ifølge SSB betyr det å fullføre videregående skole på normert tid, at eleven fullfører på tiden studieprogrammet er satt opp i utgangspunktet. For studiespesialisering innebærer dette at eleven fullfører i løpet av tre år. For yrkesfag kan det bety at eleven fullfører i løpet av fire år.

Å gjennomføre videregående opplæring innen fem år, og å fullføre på normert tid, er altså ikke det samme.

Oppdaterte tall

I starten av mai publiserte vi en faktasjekk om hvor mange som dropper ut av videregående skole. Vi konkluderte da med at påstanden om at «stadig flere unge dropper ut av skolen» var helt feil, fordi tallene viser at stadig færre faller fra.

I denne faktasjekken så vi på SSBs tall over gjennomføring til og med 2016.

Tirsdag 29. mai publiserte SSB oppdaterte tall, til og med 2017. Her finnes oversikt over hvor mange som slutter underveis, hvor mange som fullfører på normert tid og hvor mange som fullfører på mer enn normert tid, innen fem år.

Utviklingen ser slik ut:

40,6 prosent

Av elevene som startet i videregående opplæring i 2012, fullførte 59,4 prosent på normert tid.

Det betyr at 40,6 prosent ikke fullførte på normert tid.

For å få en andel på 74,4 prosent, eller én av fire, har Arbeiderpartiets Martin Henriksen tatt utgangspunkt i dem som fullfører på normert tid, og lagt til de elevene som fullfører på mer enn normert tid, innen fem år.

Det er altså helt feil å påstå at én av fire elever, eller 25,6 prosent, ikke fullfører på normert tid. Det riktige tallet er 40,6 prosent, noe som tilsvarer to av fem elever.

Tilsvar

Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Dette er er en helt grei konklusjon som ikke forandrer et komma på Aps budskap om at vi trenger mer offensiv politikk for å få flere gjennom videregående opplæring. 

Jeg brukte uttrykket «normert tid» i en debatt på Politisk kvarter, når jeg skulle sagt «fullført innen fem år». Faktisk.no bekrefter at tallene for hvor mange som ikke fullfører innen normert tid, er høyere enn 1 av 4 elever. Budskapet mitt om at frafallet i videregående opplæring er for høyt står seg altså godt. At 1 av 4 elever ikke har gjennomført videregående etter fem år etter at de begynte er et alt for høyt tall, som belyser mitt poeng om at det trengs en sterkere innsats for å få flere til å fullføre, og behovet for flere målretta tiltak fra barnehage til videregående.