Kan kjøtt fra utlandet smitte deg med resistente bakterier?

En artikkel fra bloggen Heimkunnskap.no har blitt delt i sosiale medier den siste tiden. Artikkelen, som har tittelen «Importerer vi resistente bakterier?», har fått mer enn 3000 reaksjoner, og har blitt delt over 700 ganger, ifølge verktøyet Crowdtangle.

Hovedbudskapet i artikkelen er at norske forbrukere kan bli mer utsatt for antibiotikaresistente bakterier hvis vi spiser mer importert kjøtt.

I tillegg settes forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i mat tilsynelatende i sammenheng med koronaviruspandemien. Dette skjer hovedsakelig gjennom en beskrivelse av tilstandene ved italienske og spanske sykehus, samt forekomsten av resistente bakterier i disse landene.

Heimkunnskap.no har også delt lignende påstander om antibiotikaresistens med sine 14 000 følgere på Facebook og om lag 2300 følgere på Instagram. I et innlegg som ble lagt ut på begge plattformer 21. april, står det:

(...) jeg spiser norsk mat hver eneste dag for ikke å få i meg antibiotikaresistente bakterier. Jeg har sett mennesker ligge på isolat i månedsvis fordi de er smittet av resistente bakterier. En av de måtte tilslutt amputere benet under kneet. Hun var glad hun ikke måtte ta begge.

Antibiotikaresistente bakterier og overdreven antibiotikabruk i matproduksjonen regnes som svært alvorlige problemer.

Men hvor stor er egentlig sjansen for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier ved å spise importert kjøtt? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Samarbeid med landbruksorganisasjoner

Heimkunnskap.no drives av Mariann Tveter, som blant annet er tidligere næringslivsråd i Follo. Ifølge bloggens «Om»-side retter Heimkunnskap.no seg mot «bonden og forbrukeren», med det formålet å «øke salg av norske råvarer»

Artikkelen om antibiotikaresistens er del av en serie med tittelen «Takk for maten», som Heimkunnskap.no lager i samarbeid med fire landbruksorganisasjoner: Geno, Norsvin, Tyr og Norgesfôr.

Samarbeidet er omtalt på nettstedet Bedre Gardsdrift, og organisasjonenes logoer vises nederst i artiklene i serien.

Viser til egen artikkel

Tveter har sendt Faktisk.no flere artikler og videoer på e-post som skal underbygge påstandene i artikkelen.

• En artikkel fra Universitetet i Oslo med tittelen «Antibiotika i kjøttproduksjonen sprer resistente bakterier».
• En artikkel på Heimkunnskap.no om melkeproduksjon i Norge.
• Et TedX-foredrag med professor Dag Berild (UiO), som har forsket på antibiotikaresistens i en årrekke.
• En video fra Nationen der den samme Berild snakker om antibiotikabruk i matproduksjon.
• En artikkel på forskning.no om resistente bakterier og covid-19.
• NRK Brennpunkt-dokumentaren «Bakterietrusselen» fra 2016.

Disse kildene inneholder generelle påstander om antibiotikabruk og -resistens. De inneholder derimot ikke spesifikke påstander om eller dokumentasjon for at det å spise kjøtt som er importert til Norge fra utlandet, øker faren for å bli smittet av resistente bakterier.

I en annen Heimkunnskap.no-artikkel Tveter viser til, er antibiotikaresistente bakterier i mat nevnt i følgende sitat fra professor Berild:

– Dyr kan utvikle resistente bakterier som smitter mennesker gjennom mat. Norske bønder og veterinærer er i verdensklasse ved at det brukes svært lite antibiotika i landbruket.

Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad importert mat utgjør en smittefare for norske forbrukere.

– Uklarheter og feilinformasjon

Anne Margrete Urdahl er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET, som kartlegger antibiotikaresistens i bakterier fra norske matvarer, dyr og fôr.

Urdahl reagerer på flere av påstandene i artikkelen fra Heimkunnskap.no, som hun beskriver som «uklarheter og feilinformasjon».

I artikkelen står det at vi er «forskånet fra antibiotika i landbruket i Norge». Urdahl mener dette ikke stemmer helt:

– Det er lite antibiotika i det norske landbruket, men det brukes jo. Vi er heldige i Norge som har god dyrehelse. Friske dyr trenger ikke antibiotika, men syke dyr skal få, og får, antibiotika når det er nødvendig.

Tall fra NORM-VET og European Medical Authority (EMA) viser at det selges lite antibiotika til fisk og dyr i Norge sammenlignet med andre land. Tallene er regnet om slik at de gir et anslag på mengden antibiotika brukt i forhold til mengden husdyr i hvert land.

Hvis vi sammenligner de to landene Heimkunnskap.no trekker frem, Tyskland og Norge, får vi følgende resultat (2017 er de nyeste tilgjengelige tallene fra EMA):

I Norge trekkes tallene ned av at havbruket benytter lite antibiotika. Ifølge NORM-VET 2018 ble det solgt 7 mg antibiotika per kilo sau, svin, storfe og fjørfe i Norge i 2018, og 7,7 mg i 2017.

Faktisk.no har skrevet om antibiotikabruk i norsk matproduksjon tidligere.

Forbudt i EU

Heimkunnskap.no skriver også følgende:

Til forskjell fra sine kolleger i andre land benytter ikke den norske bonden antibiotika som vekstfremmer i fôret til dyra.

I artikkelen nevnes bare import av tysk storfekjøtt spesifikt. Selv om Heimkunnskap.no ikke skriver direkte at tyske bønder bruker antibiotika for å få dyrene til å vokse, reagerer Urdahl:

– Uttalelsen fremstår som om alle andre land enn Norge bruker vekstfremmere, og det stemmer jo ikke. Ingen europeiske land bruker antibiotika som vekstfremmer, sier hun.

Grunnen er at det har vært forbudt i EU å gjøre dette siden 2006. Det betyr at det også er forbudt i Tyskland å bruke antibiotika som vekstfremmer.

I en anbefaling EMA sendte ut i 2019, står det imidlertid at antibiotika kan blandes inn i dyrefôr eller dyrenes drikkevann for å hindre at store dyreflokker blir smittet. Dette må i så fall være «velbegrunnet».

Fant noe resistens

I 2018 ble det solgt 3694 kg antibiotika ment for storfe, svin, geiter, sauer og fjørfe i Norge, ifølge en rapport fra NORM-VET.

På side 59 i rapporten finner vi en graf som viser at det ble funnet noen e.coli-bakterier som var resistente mot antimikrobielle midler i avføringsprøver fra sau:

Ifølge rapporten var 92,5 prosent av e.coli-prøvene som ble analysert i 2018 ikke resistente mot noen av de antimikrobielle midlene som ble testet. 4,8 prosent var resistente mot minst ett av disse midlene.

Reagerer på kobling

Urdahl i Veterinærinstituttet reagerer også på at Heimkunnskap.no tilsynelatende kobler antibiotikabruk i landbruket til koronaviruspandemien:

– Artikkelen insinuerer at det finnes en sammenheng mellom covid-19 og antibiotikaresistente bakterier i mat. Det synes jeg er uheldig og unødvendig, sier hun til Faktisk.no.

– Det er ingen indikasjoner på at det er en sammenheng mellom antibiotikaresistente bakterier fra mat og alvorlig sykdom av covid-19, men det kan være en sammenheng mellom resistente sykehusbakterier og sekundærinfeksjoner til covid-19, noe som er blitt diskutert i flere medier. Om dette stemmer er det rett og slett for tidlig å si noe om.

Urdahl viser til at de fleste som blir alvorlig syke av koronaviruset havner på sykehus, der det ofte finnes resistente bakterier. Et eksempel på en slik bakterie er gule stafylokokker.

Uklart om mat smitter

Gerda Inger Heglebäck, som er seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon for hygiene og drikkevann, skriver i en e-post til Faktisk.no at det ikke er helt klart i hvor stor grad matvarer bidrar til å spre antibiotikaresistente bakterier.

– Det antas at resistente ikke-sykdomsfremkallende bakterier i matvarer i noen tilfeller etablerer seg i tarmen hos mennesker, men det er behov for flere studier for å kunne si noe om hvilken betydning resistente bakterier i mat har for forekomsten av resistente bakterier hos mennesker.

Heglebäck opplyser også at noen funn indikerer at importerte urter og bladgrønnsaker kan være bærere av resistens mot noen viktige typer antibiotika, blant annet kefalosporiner, men at et lavt antall prøver gjør at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Urdahl ved Veterinærinstituttet understreker på sin side at det er vanskelig å påvise at en sykdom skyldes en resistent bakterie fra mat eller dyr.

– Hvis en resistent bakterie fører til en infeksjon, for eksempel en resistent form for salmonella, kan vi se en direkte konsekvens av de resistente bakteriene, siden sykdommen da blir vanskeligere å behandle.

Problemet er at det sjelden er så enkelt, blant annet fordi antibiotikaresistens kan spre seg fra én bakterie til en annen, noe som gjør det vanskelig å si hvor resistensen først oppsto. I tillegg kan bakterier være til stede i kroppen uten at det fører til sykdom.

– Ikke kjempestor betydning

– Mange resistente bakterier fører ikke til noen direkte infeksjoner, sier Urdahl.

At bakterier overføres, betyr heller ikke at man blir syk av dem. Ifølge Urdahl er alle bærere av resistente bakterier, men så lenge man er ved god helse, vil man normalt ikke utvikle noen infeksjon med mindre helsetilstanden forverrer seg.

Det er heller ikke klart i hvilken grad antibiotikaresistente bakterier som finnes hos dyr faktisk gjør mennesker syke:

– Vi har noe data som tyder på at resistente bakterier hos dyr ikke har kjempestor betydning sammenlignet med resistente bakterier hos mennesker, sier Urdahl.

Hun forklarer at det blant annet er blitt gjort sammenligninger av forskjellige typer resistente bakterier som har gitt mennesker urinveisinfeksjon. Av disse var det bare en liten andel som kan ha kommet fra dyr.

Viser til egen artikkel

Faktisk.no har lagt frem innholdet og kritikken i denne artikkelen for Tveter. Hun har sendt oss følgende tilsvar på e-post:

Mitt tilsvar til Urdahl fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet er artikkelen jeg skrev i samarbeid med Dag Berild «Kødder vi med akademisk kompetanse» den 26.01.2020. 

Dag Berild er lege og professor og er regnet som en av landets fremste eksperter på antibiotikaresistens. Han har forsket på bruk av antibiotika og resistente bakterier i mer enn 30 år, og samtidig arbeidet klinisk med infeksjonspasienter.

Når det gjelder bruk av antibiotika i matproduksjon i Europa anbefaler jeg både Urdahl og Mattilsynet å lese boken til Erik Martiniussen «Krigen mot bakteriene».