Det er ikke dekning for å påstå at antall pleiehjem har gått ned mer enn antall byråkrater etter den danske kommune­re­formen

Trygve Slagsvold Vedum er sterk motstander av regjeringens kommunereform. I landsmøtetalen sin snakket han blant annet om hva som har skjedd i Danmark etter at 275 kommuner ble slått sammen til 98 for ti år siden.

Sp-lederen viser til en artikkel i danske Altinget når Faktisk.no ber han om å dokumentere påstanden. Vedums medierådgiver Lars Vangen skriver i en e-post:

Som dere ser er det ikke bare pleiehjem som raser. Også bibliotek og dagsinstitusjoner raser nedover i antall etter reformen.

Plasser, ikke institusjoner

Pleiehjem er en samlebetegnelse på institusjoner som tilbyr pleie til personer som ikke klarer å bo hjemme, for eksempel eldre. Tallene i Altingets artikkel kan man finne igjen i Statistikbanken til Danmarks Statistik:

Figuren viser ikke antall pleiehjem, som Vedum snakker om, men antall plasser på pleiehjem. Ifølge statistikken har antall permanente plasser på pleiehjem gått ned med 70 prosent siden den danske kommunereformen trådte i kraft i 2007.

Danmarks Statistik opplyser til Faktisk.no at de ikke har noen ikke statistikk på utviklingen i antall pleiehjem, altså institusjoner. Det har heller ikke Kommunernes Landsforening KL, som tilsvarer norske KS.

Sophie Sales, kommunikasjonsmedarbeider i KL, mener uansett det ikke gir mening å måle utviklingen i antall pleiehjem. I en e-post til Faktisk.no skriver hun:

Utviklingen er å gå bort fra gammeldagse pleiehjem og over til pleieboliger. Kommunene kan ikke lenger bygge pleiehjem, men skal istedet bygge pleieboliger, som ikke betegnes som institusjoner.

Andre boligtyper

Sales viser til disse føringene fra Sunheds- og ældreministeriet. De sier at kommunene skal tilby eldre med omfattende pleiebehov en pleiebolig. Hun gir Vedum rett i at det har blitt færre pleiehjemsplasser og dermed færre institusjoner, men:

Forklaringen er at kommunene tilbyr andre boligtyper. Den samlede boligmassen til eldre reduseres ikke.

Kurt Houlberg er programsjef ved Det Nationale Institut for Kommunernes og Regionernes Analyse og Forskning (KORA) i Danmark. Han har vært med på å lage en rekke rapporter om effektene av den danske kommunereformen, og mener i likhet med KL at det gir liten mening å se isolert på antall pleiehjem. I en e-post til Faktisk.no skriver Houlberg:

Disse tallene kan ikke brukes til noe.

Flere omsorgsplasser totalt

Houlberg mener det gir et langt mer riktig bilde av situasjonen å se på utviklingen i den samlede kapasiteten av botilbud for eldre i perioden 2007–16:

Figuren viser at selv om antall permanente plasser på pleiehjem har gått ned med 70 prosent, har det blitt tre prosent flere omsorgsplasser totalt.

I talen til landsmøtet brukte Vedum reduksjonen i antall pleiehjem som et bilde på økt sentralisering etter den danske kommunereformen. Han har sannsynligvis rett i at det har blitt langt færre pleiehjem i Danmark siden 2007, men hovedårsaken er ikke at pleiehjemmene har blitt slått sammen og sentralisert.

De har tvert imot blitt erstattet av andre typer boliger for eldre og pleietrengende. Danmarks Statistik beskrev i 2014 utviklingen slik.

Langt flere jurister og økonomer

Når det gjelder utviklingen i antall byråkrater, viser Sp-rådgiver Vangen til tabell 2 i dette dokumentet. Det er svaret på et spørsmål folketingsrepresentant Joachim B. Olsen (Liberal Alliance) stilte til arbeidsminister Henrik Dam Kristensen (Socialdemokraterne) i 2015.

Her spør Olsen ministeren om å redegjøre for utviklingen i antall «DJØFere» (personer med utdanninger relatert til Danmarks Jurist- og Økonomforbund) i perioden 1990–2014. Siden det er vanskelig å måle antall byråkrater, er «DJØFere» en avgrensning som har blitt brukt i Danmark.

Ifølge arbeidsministerens svar har antall «DJØFere» i danske kommuner økt med 73 prosent fra 2007 til 2014, viser tall fra Kommunernes og Regionernes Løndatakontor. Hvis man legger utviklingen i antall «DJØFere» til grunn, ser det altså ut som om det har vært en stor økning i antall byråkrater.

– Umulig å svare på

Så enkelt er det imidlertid ikke. Ifølge Houlberg er det umulig å svare nøyaktig på hvordan utviklingen i antall byråkrater har vært siden den danske kommunereformen trådte i kraft.

Både fordi det er databrudd over tid, og fordi det er ikke er entydig hvordan man skal definere «byråkrater». Det er en stor og kompleks diskusjon, og det finnes ikke en definisjon som er «den beste». Det finnes heller ikke en samlet analyse av hele perioden etter kommunereformen.

Houlberg viser til at «DJØFere» kan være én type byråkrater, men at det finnes mange andre grupper som ikke er med i Danmarks Jurist- og Økonomforbund. Han spør:

Hva med sosialrådgivere/saksbehandlere på jobbsentrene eller sekretærer/kontorassistenter på rådhus og skoler?

Et annet problem med å sammenligne antall byråkrater over tid, er at kommunenes oppgaver har endret seg. I 2009 overtok for eksempel danske kommuner både arbeidsoppgaver og ansatte fra staten. I 2012–13 skjedde det motsatte da den statlige organisasjonen Udbetaling Danmark ble etablert og overtok ansatte fra kommunene.

Byråkratvekst, men...

Basert på en samlet vurdering av tilgjengelige data og analyser, mener Houlberg det er dekning for å si at:

• I de første fire årene etter reformen (2007–10) var det en økning i antall «byråkrater» i danske kommuner. Men det er viktig å tilføye at dette ikke skjedde spesielt i sammenslåtte kommuner, men i minst like høy grad i ikke-sammenslåtte kommuner. Dette kan derfor ikke ses som en effekt av kommunereformen.
• Hvis man tar høyde for at behovet for saksbehandlere økte som følge av finanskrisen, er tendensen etter 2010 at det har vært en reduksjon i antall «byråkrater» i danske kommuner. Her er det viktig å legge til at denne reduksjonen i minst like stor grad er drevet av finanskrisen og sterkere statlig styring av kommunenes økonomi etter 2010, som av kommunereformen.

Tilsvar

Trygve Slagsvold Vedum gir følgende kommentar:

Bakgrunnen for min påstand er møter med danske forskere, Dansk Handicap Forbund og i Folketinget der aktørene har vært tydelige på at kommunereformen ikke har ført til bedre tjenester og at den ventede reduksjonen i byråkrati ikke er kommet.