Velkommen til Faktisk.no

Vårt arbeid starter nå. Etter noen lange måneder med utvikling, rekruttering og etablering av en ny og uavhengig redaksjon for faktasjekk, er vi klare til å gyve løs på oppgaven.

Å drive faktasjekk er slett ikke et nytt fenomen i Norge. Det har vært en vanlig øvelse i mange redaksjoner – både lokale og riksdekkende – foran kommune- og stortingsvalg i tidligere år.

Det unike med vårt prosjekt er at noen av landets største og konkurrerende medier har gått sammen om å etablere en permanent og helt uavhengig redaksjon for denne type undersøkende journalistikk. Det er en virksomhet som ingen av dem vil tjene penger på. Tvert om er det en kostbar satsing som de har forpliktet seg til i lang tid fremover. Fordi det går inn under pressens samfunnsoppdrag.

Faktisk.no skal jobbe for en åpen, inkluderende offentlig samtale der det er rom for ulike meninger og standpunkt, basert på et likt faktagrunnlag. Ved å undersøke aktuelle påstander som påvirker vår oppfatning av virkeligheten, søker vi et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt.

For å kunne gjøre dette må vi være uavhengige og styre etter pressens etiske normer nedfelt i Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og den internasjonale faktasjekkplakaten. Det betyr at vi ikke kan gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Det betyr at vi vil faktasjekke mediene selv. Også våre eiere.

I etableringsfasen har redaksjonen sett på starten av valgkampen og partiledernes landsmøtetaler denne våren. Det har vært en god øvelse for å finne og sjekke faktagrunnlaget for påstander som ofte gjentas og blir viktige i den pågående stortingsvalgkampen. Mange av faktasjekkene vi publiserer i dagene fremover vil stamme fra dette arbeidet.

Reaksjonene vi har fått underveis kan tyde på at det er nytt og uvant for flere av våre ledende politikere å få sine påstander vurdert på denne måten. Enkelte har gått så langt som å hevde at vi ved å være så strenge, ødelegger spillerommet for politisk debatt. Vi tror det går utmerket an å føre en samfunnsdebatt i Norge uten upresis, misvisende eller direkte feil bruk av fakta. Samtidig tror vi både politikerne og mediene er tjent med å være mer lydhøre i møtet med kritikk. Politikere har, i likhet med media, mye å lære av å bygge inn forbehold i sine uttalelser.

Men det er ikke bare politikere som skal gås etter i sømmene nå som vi har startet arbeidet. Bedrifter, institusjoner, forvaltningsorganer og ikke minst mediene er viktige premissleverandører til levende diskusjoner i samfunnet vårt. Vi skal sjekke de viktige påstandene, uansett hvor de forekommer i det offentlige ordskiftet. Og uansett hvem som har fremsatt dem. Her vil både fart og presisjon være viktig. Det er veldig fort gjort å lage en løgn, men det kan ta veldig lang tid å dokumentere at den ikke stemmer. Da kan det være for sent. Derfor håper vi at vår jobb vil bidra til at flere blir kildekritiske, og i stand til å skille mellom usannheter og fakta. På den måten kan vi alle bidra til å stanse spredningen av falske og oppdiktede historier.

Det finnes et voksende marked for aktører som enten for vinningens skyld eller av ideologiske årsaker, bevisst ønsker å spre løgn og usanne historier. Vi så det kanskje tydeligst under presidentvalgkampen i USA, der aktører fra hele verden tjente seg rike på nettannonser ved å produsere oppspinn kamuflert som sensasjonelle nyheter og spre dem i sosiale medier. Blant disse var en gruppe ungdommer i byen Veles i Makedonia. De heiet verken på Donald Trump eller Hillary Clinton, men på uvitende amerikanere som la igjen lukrative annonsedollar ved å klikke og dele falske saker.

Det var en slik oppdiktet historie som fikk 28 år gamle Edgar Maddison Welch til å ta til våpen og oppsøke pizzarestauranten Comet Ping Pong i den amerikanske hovedstaden Washington D.C. 4. desember i fjor. Han var blitt overbevist om at Hillary Clinton og andre ledere hos Demokratene skjulte en pedofiliring i restaurantens kjeller. Den utrolige konspirasjonsteorien hadde spredt seg som ild i tørt gress fra mer eller mindre overbeviste brukere på sosiale medier over hele verden. Restauranteieren og betjeningen ble nedrent med drapstrusler og hatefulle meldinger før Maddison dukket opp og avfyrt tre skudd med sin automatrifle. Han var overbevist om at han skulle redde misbrukte barn som var innestengt i kjelleren. Heldigvis innså han at han hadde tatt feil før liv gikk tapt.

Slike historier er skremmende, og sier mye om konsekvensene såkalte «falske nyheter» kan få. Daglig kamufleres lignende historier, ment for å skape frykt, sinne, vemmelse eller undring. Det er historier som kan skremme folk fra å ta riktig medisin, eller lure andre til å bli rasende helt uten grunn. Både kyniske profitører, hensynsløse agitatorer og selvutnevnte provokatører har funnet sine nisjer på internett. Å avsløre slike falske og oppdiktede historier, og bekjempe dem med fakta, blir også en viktig oppgave for oss i Faktisk.no. Til dette trenger vi din hjelp.

I en nettverden styrt av algoritmer kan det være store forskjeller på hva hver enkelt av oss får servert i våre nyhetsstrømmer. Meldinger i sosiale medier skreddersys til hver enkelt bruker, der en oppdiktet melding du kanskje ser ofte, aldri dukker opp der vi leter. Derfor må du tipse oss om dette, og om andre viktige eller oppsiktsvekkende påstander vi bør se nærmere på.

Pressens etiske regelverk, nedfelt i Vær varsom-plakaten, avsluttes med følgende setning i store bokstaver:

«ORD OG BILDER ER MEKTIGE VÅPEN. MISBRUK DEM IKKE!»

Det er en setning vi tror alle har godt av å lese. Vi i mediene. Politikerne som nå kjemper om regjeringsmakt. Og hver og en av oss som klikker og deler historier i det offentlige rom.