Statistikk om overfallsvoldtekter holdes ikke skjult i Norge
Påstand
Vi vet vi ingenting om overfallsvoldtekter lengre fordi det finnes ingen tilgjengelig statistikk.
Konklusjon
I Kripos' årlige rapport, «Voldtektssituasjonen i Norge», finnes det statistikk over hvor mange overfallsvoldtekter som blir anmeldt hvert år. Det finnes altså tilgjengelig statistikk om overfallsvoldtekter i Norge.
En artikkel på nettstedet Rights.no med tittelen «Ingen overfallsvoldtekter i Norge», har skapt brudulje i sosiale medier. Hovedbudskapet i artikkelen er at det ikke lenger finnes offentlig tilgjengelig statistikk om overfallsvoldtekter i Norge.
I artikkelen står det:
Vi vet vi ingenting om overfallsvoldtekter lengre fordi det finnes ingen tilgjengelig statistikk. Den holdes skjult. Nede i en skuff hos skrivebordspolitiet, som de kanskje av og til åpner litt på gløtt så justisministeren får ta en rask titt. Hvis justisministeren er interessert, da.
På Facebook har artikkelen blant annet blitt delt av den offisielle siden til Human Rights Service-leder Hege Storhaug. Torsdag ettermiddag hadde innlegget på denne siden samlet over 1000 reaksjoner, 118 kommentarer og 94 delinger.
I kommentarfeltet under innlegget siterer Hege Storhaug følgende passasje fra artikkelen:
Det er noe veldig ekkelt ved at vi ikke vet om noen blir utsatt for overfallsvoldtekter i Norge. Siden voldtekter, også overfallsvoldtekter, som oftest har jenter og kvinner som ofre, må vi spørre oss om dette er prisen vi må betale for godhetstyrannenes «humane og tolerante» asyl- og flyktningpolitikk?
Vi ofrer barna og kvinnene! Punktum. Vi slutter å føre statistikk. Problem solved.
Noen Facebook-brukere som kommenterte innlegget ga uttrykk for at statistikken ikke var tilgjengelig på grunn av press fra regjeringen, mens andre skyldte på Stortinget og EU.
Men som vi skal se i denne faktasjekken, stemmer det ikke at det ikke finnes statistikk over overfallsvoldtekter i Norge.
Statistikken finnes
Kripos publiserer årlige rapporter om voldtektssituasjonen i Norge. Rapportene baserer seg på gjennomganger av fjoråret.
Disse rapportene inneholder tallene Rights.no hevder «holdes skjult (...) i en skuff hos skrivebordspolitiet».
I den siste rapporten, som ble publisert 20. september 2019, finner vi tall som viser hvor mange overfallsvoldtekter som ble anmeldt i perioden 2013 til 2018 (s. 13). Her fremgår det at det i 2018 ble anmeldt 82 overfallsvoldtekter, noe som utgjør 4,9 prosent av alle voldtektsanmeldelser.
Rapporten for 2019 er enda ikke publisert. Ifølge Emil Kofoed, som er leder for seksjon for seksuallovbrudd ved Kripos, vil også denne rapporten inneholde tall som viser anmeldte overfallsvoldtekter.
Merk at denne statistikken omfatter voldtektsanmeldelser, og kun anmeldelser der offeret er over 14 år.
Antallet dømte voldtektsforbrytere eller oppklarte voldtektsforbrytelser vil dermed avvike fra tallene i denne statistikken. Anmeldte voldtekter av barn er omtalt på s. 10 i rapporten.
Mangler tall for 2016
I rapporten fra Kripos finnes det ikke tall som viser antall anmeldte overfallsvoldtekter i 2016. Seksjonsleder Kofoed i Kripos forklarer bakgrunnen for dette i en e-post til Faktisk.no:
– I 2017 ble blant annet rapporten «Mindreårige anmeldt for voldtekt» utarbeidet, noe som førte til at den årlige rapporten om voldtektssituasjonen (for 2016-tilfellene) ikke ble produsert.
At statistikk over anmeldte overfallsvoldtekter finnes i en rapport som ligger åpent tilgjengelig på nettsidene til Kripos, viser i alle tilfelle at påstanden fra Rights.no er feil.
Tilsvar
Faktisk.no har lagt frem konklusjonen og hovedinnholdet i denne faktasjekken for Rights.no. I en e-post skriver nettstedets redaktør Rita Karlsen følgende («Hanni» er artikkelforfatter Hanni Afsar, red. anm.):
Tror dere misforstår en smule. Hannis ironiske tekst prøver å rette oppmerksomheten til medienes taushet. Kanskje Faktisk.no skal ta en faktasjekk på medieomtaler av overfallsvoldtekter de siste årene?
Faktisk.no har spurt Karlsen om hvorfor artikkelen inneholder flere faktapåstander om voldtektsstatistikken hvis den var ment ironisk, og hvorfor delingen av artikkelen på Rights.nos Facebook-side ikke gir inntrykk av at innholdet i artikkelen ikke skal tas alvorlig. Karlsen har ikke svart på disse spørsmålene.