Man kan ikke slå fast at leppe-ganespalte eller manglende hånd gir grunnlag for abort
Påstand
Eksemplene som vi har fått fra jordmødre som viser til barn med Downs syndrom, hareskår eller til og med eksempler på at barn mangler en hånd, også gir det grunnlag for abort.
Konklusjon
Kjell Ingolf Ropstad har ingen statistikk å vise til. Han baserer påstanden sin på beretninger fra jordmødre. Ropstad har også gått delvis tilbake på påstanden etter å ha fått opplysninger fra Medisinsk fødselsregister (MFR). Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvilke misdannelser som ligger til grunn for at kvinner har fått innvilget abort etter uke 12. Statistikken til MFR viser ulike misdannelser hos aborterte fostre, men ikke årsaken til at de ble abortert. Et foster kan være oppført med flere typer misdannelser i statistikken. Alle de 13 aborterte fostrene som er oppført med leppe-ganespalte i 2017, hadde andre misdannelser i tillegg. Manglende hånd hos fosteret sier ikke statistikken noe om. Abortnemndene vurderer hvert enkelt tilfelle individuelt og skal legge vesentlig vekt på kvinnens situasjon. Beslutningen tas i samråd med kvinnen. Dette innebærer at grunnlaget for abort ofte er svært sammensatt. Dermed blir det umulig å fastslå om beretningene Ropstad har hørt, stemmer eller ikke.
Debatten om endringer i abortloven har rast siden det ble klart at KrF skal forhandle om regjeringsdeltakelse med Høyre, Frp og Venstre. Nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, er utpekt som forhandlingsleder for partiet. Et av kravene til KrF er at abortloven skal endres.
Under et intervju om dette på NRK Dagsrevyen uttalte Ropstad:
Det er klart at eksemplene som vi har fått fra jordmødre som viser til barn med Downs syndrom, hareskår eller til og med eksempler på at barn mangler en hånd, også gir det grunnlag for abort. Det er eksempler som jeg mener ikke bør være mulig i fremtiden.
At Downs syndrom gir grunnlag for å få innvilget abort etter uke 12, er velkjent. Mange har imidlertid reagert på KrF-nestlederens påstand om at «hareskår» eller at barnet mangler en hånd, gir grunnlag for senabort. Det som Ropstad kaller «hareskår», omtales nå som leppe-kjeve-ganespalte.
Beretninger fra jordmødre
I Norge er det selvbestemt abort fram til utgangen av 12. svangerskapsuke. Abortloven § 2c sier at abort kan skje etter dette når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».
Det er særlig denne paragrafen KrF ønsker å endre på. Faktisk.no har spurt Ropstad hvilken dokumentasjon han har for påstanden om at leppe-kjeve-ganespalte eller manglende hånd gir grunnlag for abort.
– Jeg har vært tydelig på at jeg refererte til beretninger fra jordmødre da jeg kommenterte mulige årsaker til senabort forankret i abortlovens § 2c, skriver KrF-nestlederen i en e-post.
– Så forstår jeg det slik at Medisinsk fødselsregister også kan oppgi leppe-ganespalte som en årsak, men at det kan henge sammen med andre tilstander, uten at det kan leses tydelig ut fra statistikken. Jeg har uansett ikke henvist til statistiske tall eller referert spesifikt til denne statistikken.
Ropstad dokumenterer altså påstanden sin med «beretninger fra jordmødre» og understreker at han ikke har henvist til statistikk.
Faktisk.no har tidligere faktasjekket en påstand om at 90 prosent av dem som søker om abort etter uke 12, får det innvilget:
90 prosent av dem som søker om abort etter uke 12, får det innvilget
Tar selvkritikk
På Politisk kvarter på NRK 9. november 2018 tok Ropstad selv opp påstanden han hadde kommet med på Dagsrevyen:
I etterkant har jeg fått vite at for eksempel i fjor, var det ingen som fikk innvilget abort på bakgrunn av leppe-ganespalte. Det betyr at det regelverket som jeg mente burde bli, det er faktisk i dag når det gjelder akkurat de tilfellene.
Da hadde han fått spørsmål om påstanden fra en rekke medier. Faktisk.no har spurt Ropstad om dette betyr at han går tilbake på påstandene sine. Det har vi ikke fått svar på, men i et intervju med NRK beklager KrF-nestlederen at han har vært upresis.
– Jordmødre har kommet og sagt at dette er eksempler på diagnoser som har fått innvilget senabort, men jeg burde ha vært mer presis på at reglene er strengere enn det i dag. Jeg er glad for at en ikke får innvilget senabort på leppe-ganespalte alene, uttalte han.
Ropstad angrer også på at han brukte ordet «hareskår» istedenfor leppe-ganespalte.
Ingen nasjonal oversikt
Medisinsk fødselsregister (MFR) ble opprettet i kjølvannet av talidomid-skandalen, som på 60-tallet førte til at det ble født tusenvis av barn med misdannelser over hele verden. Hensikten var å få oversikt over mulige skader på fostre og forebygge disse.
MFR overvåker blant annet andelen misdannelser hos levende- og dødfødte barn, og hos fostre som har blitt abortert etter uke 12. MRF registrerer ikke årsaker til abort, slik Ropstad later til å tro.
Abortregisteret registrerer vedtaksgrunnlaget for innvilgede senaborter. Dermed kan man se hvilken bokstav i abortloven § 2 som er brukt som grunnlag. Det finnes imidlertid ingen nasjonal oversikt over hvilke misdannelser som ligger til grunn når abort er innvilget etter § 2c.
Dermed vet vi ikke om det finnes eksempler på at kvinner har fått innvilget senabort bare på grunn av leppe-kjeve-ganespalte eller manglende hånd hos fosteret.
Aftenposten har innhentet tall fra tre av landets 30 abortnemnder. Verken Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital eller Haukeland universitetssykehus sier at de innvilger abort på bakgrunn av leppe-kjeve-ganespalte alene. St. Olavs hospital behandlet i perioden 2007–17 66 saker der fosteret hadde denne misdannelsen. 65 av fostrene hadde andre misdannelser i tillegg.
I det ene tilfellet hvor fosteret ikke hadde andre misdannelser, fikk kvinnen avslag i den lokale abortnemnda, men medhold i klagenemnda. Seksjonsoverlege Torbjørn Moe Eggebø ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital sier til Dagsavisen at han ikke kan utelukke at det kan ha vært andre forhold som var avgjørende for vedtaket.
Kvinnens ønske betyr mye
Aslak Syse er professor emeritus i jus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo. Han har bakgrunn som lege, har skrevet avhandlingen «Abortloven: juss og verdier», og har vært med på å utarbeide Håndbok for abortnemndarbeid. Ifølge Syse er det tre forhold som sammen spiller inn og skal avveies når abortnemnda vurderer søknader om abort etter 12. uke:
– Det er en balanse mellom kvinnens ønske, alvorlighetsgraden av sykdommen hos fosteret og hvor langt hun er kommet i graviditeten.
I § 2 i fjerde ledd i abortloven står følgende:
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
I samråd med kvinnen
I tillegg er loven tydelig på at nemnda skal ta avgjørelsen i samråd med kvinnen.
– Det er ikke slik at nemnda først intervjuer kvinnen, og deretter gjør vurderingen sin på bakgrunn av hva hun har fortalt. Kvinnen er faktisk med på å gjøre vurderingen sammen med legene, forklarer Syse.
I praksis betyr dette at kvinnens ønsker og behov skal tillegges svært stor vekt, også selv om «kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde». Det gjør at det ikke finnes en «manual» for hvordan nemndene skal treffe sine vedtak. Alle avgjørelser må ta på individuelt grunnlag.
Syse sier han aldri har hørt om at en manglende hånd alene skal ha vært en abortindikasjon:
– Men dersom det hadde vært tilfellet, ville kvinnens ønske om abort være avgjørende, sammen med lengden på svangerskapet, når nemnda skulle behandle en slik sak, forklarer han.
Viser ikke årsak til abort
Faktisk.no har også fått tips om en annen påstand om hva som er grunnlag for å få innvilget senabort. I en kronikk i Aftenposten og flere andre aviser, skriver styreleder Randi Ødegaard i Norsk Nettverk for Down Syndrom:
Det ble også foretatt senabort på grunn av klumpfot: 8 stk., leppe og/eller ganespalte: 12 stk.
Her får man inntrykk av at åtte aborter ble innvilget fordi fostrene hadde klumpfot, og 12 aborter ble innvilget fordi fostrene hadde leppe- og/eller ganespalte. Det er ikke riktig, ifølge Kristine Stangenes, overlege ved Medisinsk fødselsregister:
– Dersom disse tallene er hentet fra vår tabell, er tabellen blitt lest feil. Tabellen viser ikke årsak til innvilget senabort, forklarer hun.
Vanlig å ha flere misdannelser
Tabellen viser at åtte av fostrene som ble abortert hadde klumpfot, og at 12 fostre hadde leppe-ganespalte. Men ingen av dem ble ifølge Stangenes registrert bare med en av disse misdannelsene. Fostrene det er snakk om, hadde alle andre misdannelser i tillegg.
– Det er vanlig å ha flere misdannelser. Hvis det går galt i dannelsen av kroppen, blir det som oftest flere feil samtidig. Finner man én misdannelse, øker sannsynligheten for at det er flere, sier Stangenes.
Dét er likevel ikke ensbetydende med at barn med klumpfot eller leppe-/ganespalte har andre misdannelser.
– Her er det ingen grunn til å spre frykt. Det er mange babyer som fødes med klumpfot uten at det er noe annet feil med dem, sier Stangenes.
Bare fostre som har blitt abortert på grunnlag av § 2c i abortloven, er med i oversikten. I 2017 ble det funnet medfødte misdannelser hos 260 fostre, og mange av dem hadde flere typer misdannelser. I tillegg kan de også ha hatt flere misdannelser enn det som er registrert her.
Sammensatte årsaker
Faktisk.no har spurt Medisinsk fødselsregister om det er mulig å gjøre analyser av hvor mange aborter som er utført på grunnlag av at fosteret bare er registrert med klumpfot, leppe-/ganespalte og manglende hånd. Det er ikke mulig, ifølge Kari Klungsøyr, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Bergen.
– I alle tilfeller der det er snakk om å avbryte et svangerskap etter 12 uker, vil det være en helhetsvurdering som ligger til grunn. Slike helhetsvurderinger er umulig å gjenskape på basis av tall i et register, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.
I tillegg bruker abortnemndene ofte også en kombinasjon av paragrafer når de innvilger abort. De kan for eksempel både bruke § 2c (fare for sykdom hos fosteret) og § 2a (belastning for kvinnens fysiske og/eller psykiske helse).
– Tolkningen av dette vil være avhengig av helhetssituasjonen til paret som venter barn, noe som ikke kan leses ut av paragrafbruken. Har de andre funksjonshemmede barn fra før? Har de pleietrengende foreldre? Har en enslig kvinne som venter barn et godt eller dårlig nettverk? forklarer Klungsøyr.
– Spørsmålet om årsaken til å velge et svangerskapsavbrudd er svært komplisert, og kan neppe analyseres ved bruk av tall i registre alene.
Oppsummering
- Bakgrunnen for Kjell Ingolf Ropstads påstand om at senabort innvilges på bakgrunn av «hareskår» og manglende hånd, var beretninger fra jordmødre. Han kan ikke underbygge påstanden sin med statistikk.
- Det finnes ikke en nasjonal oversikt over hvilke misdannelser som ligger til grunn for at kvinner har fått innvilget senabort etter § 2c i abortloven.
- Medisinsk fødselsregister registrerer ikke årsaker til abort, men misdannelser hos fostre som har blitt abortert etter uke 12.
- Et foster som er registrert med én misdannelse, kan ha hatt andre misdannelser i tillegg. Det innebærer at et foster som er oppført med leppe-kjeve-ganespalte, også kan ha hatt andre misdannelser.
- Når en kvinne får innvilget abort etter uke 12, er det ofte svært sammensatte grunner til det.
Tilsvar
Faktisk.no har gitt Kjell Ingolf Ropstad mulighet til å kommentere konklusjonen i denne faktasjekken. Han har ikke svart.