Nei, nordiske land har ikke minst 15 prosent lavere leve­stan­dard enn USA

23. oktober publiserte Det hvite hus en 72 siders lang rapport med tittel «The Opportunity Costs of Socialism».

I rapporten advarer presidentens økonomiske rådgivere, the Council of Economic Advisers, mot demokratenes ønsker om mer økonomisk likhet i USA før mellomvalget.

Rapporten sammenligner blant annet politikk og inntekt i de nordiske landene med USA. Både i sammendraget og i rapporten påstås det at «nordiske lands levestandard er minst 15 prosent lavere enn i USA».

NRK.no har tidligere omtalt rapporten som norske forskere mener halter.

«Gjelder Norden unntatt Norge»

Faktisk.no tar kontakt med The Council of Economic Advisers og spør hvilket underlagsmateriale de baserer påstanden på. Vi får svar fra visestabssjef Page Willey, som oppgir at hun svarer på vegne av rådet.

– Norge er ikke med blant landene med 15 prosents forskjell. Forskjellen i levestandard viser til de fire andre nordiske landene, unntatt Norge, skriver hun i en e-post.

De nordiske landene som rådet lister opp i rapporten, er likevel Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Willey viser til en grafisk fremstilling på side 35 i rapporten, som illustrerer at kjøpekraften pr innbygger med opphav i land som Danmark, Finland, Island og Sverige er lavere i hjemlandet enn i USA. Unntaket er immigranter fra Norge, hvor kjøpekraften er så å si lik som i USA.

I en annen grafisk fremstilling viser rapporten hvor mye dyrere det er å kjøpe og drifte en pickup-bil i Finland, Danmark, Norge og Sverige.

Sammenligner Norge med Alaska

I rapporten sammenlignes også BNP pr innbygger for USA med de nordiske landene. Istedet for å ta med Norge her, har de økonomiske rådgiverne valgt å sammenligne Norge med Alaska, USAs mest oljerike stat. De mener det er en mer passende sammenligning, ut fra økonomi, befolkningstetthet og landareal.

– Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er bare så vidt over USAs gjennomsnitt, og er 13 prosent lavere enn i den oljerike staten Alaska, skriver Willey.

Hun viser også til den amerikanske sentralbankens indeks, Federal Reserve Economic Data, hvor de har tatt utgangspunkt i verdien av amerikanske dollar i 2011 og de nordiske lands befolkningstall fra FN i 2014.

– Poenget med rapporten er å vise at mens Bernie Sanders og andre amerikanske politikere krever at USA bør etterligne den nordiske formen for sosialisme, er ikke Norden så sosialistisk i dag som på 70-tallet, skriver Willey.

I denne faktasjekken kommer vi til å sammenligne levestandard i USA med levestandard i alle de nordiske landene, fordi den ordrette påstanden ikke ekskluderer Norge.

Hva er levestandard?

Levestandard er et samlet uttrykk for alt som har betydning for en persons velferd. Den måles ofte ut fra forbruk av varer og tjenester, samt hvor mye man må arbeide for å oppnå forbruket i ulike land.

Man kan gjøre grove sammenligninger av levestandarden i ulike land, ut fra inntekt og forskjeller i behov, men det finnes ikke ett enkelt mål for folks levestandard.

Et av problemene er å finne likeverdighet i kjøpekraft, for å forsøke å ta hensyn til forskjeller i priser og valutakurser mellom land. Det krever bruk av diskutable forutsetninger, forklarer Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det er fordi sammensetningen av forbruket av varer og tjenester varierer mye med hvor en befinner seg i inntektsfordelingen, sier Aaberge.

Ingen fasitsvar

Det er mange måter å måle velstand på. Ulike indekser vektlegger ulike aspekter ved velferd. Dermed blir et ensidig fokus på en indeks ofte ikke tilfredsstillende, og slik fokusering kan være politisk styrt, foklarer Ingvild Almås, professor ved Universitetet i Stockholm og Norges Handelshøyskole.

– Det vanlige er å bruke data som er bygget opp for å sammenligne land internasjonalt, sier hun.

Charles I. Jones og Pete Klenow, begge professorer ved institutt for økonomi ved Stanford, har ifølge Almås foreslått å måle velferd ved å trekke inn konsum, forventet levealder, fritid og ulikhet i tillegg til BNP.

– I Norge har vi mer fritid enn USA, noe som teller positivt, sier Almås. Ifølge Jones' og Klenows målinger, publisert i Economic Review, har Norge ganske mye høyere BNP enn USA, men lavere konsum og høyere levealder. Hva man konkluderer med kommer dermed an på hvordan man vekter de ulike delene.

Fire av fem nordiske land foran USA

En mye brukt indeks for sammenligning av levestandard mellom land er FNs indeks for menneskelig utvikling, Human Development Index (HDI). Den måler et lands gjennomsnittlige resultater på tre grunnleggende områder: Forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger. Skalaen går fra null til én, der én er høyest.

Her ligger Norge, Island, Sverige, Danmark og syv andre land foran USA i 2017. Finland ligger bak USA.

Norden havner på samme resultat som Sverige, vektet etter folketallet i hvert av landene.

BNP per innbygger

Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger er et annet, mye brukt mål for velstandsnivået i et land. BNP er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år.

Norge ligger på tredjeplass i 2017 med Island hakk i hæl på FNs indeks over BNP per innbygger. Begge landene ligger altså over USA, som havner på syvende plass.

Danmark, Sverige og Finland ligger på denne indeksen bak USA, på niende, ellevte og 15.-plass. Her ligger Norden under USA, men bare 3,5 prosent lavere.

Indeksen er oppgitt i amerikanske dollar per innbygger. Omregnet er Norge oppført med 627 000 kroner. USA er oppført med 494 000 kroner.

– Dette er et mål på et lands produksjon, men er ikke nødvendigvis et mål på fordeling av velferd, sier Ingvild Almås, og forklarer at BNP ofte går opp for eksempel når et land er i krig.

Stor ulikhet innad i noen land

En felles svakhet ved disse indeksene, er at de er basert på gjennomsnittsinntekt.

I noen land er verdiene veldig skjevt fordelt mellom innbyggerne. Noen få, veldig rike personer kan trekke snittet opp. Inntekten pr innbygger kan dermed se høyere ut enn den faktisk er for folk flest i slike land.

– Fordelingen av økonomiske verdier mellom innbyggerne varierer mye mellom land. Da vil BNP pr innbygger si lite om levestandarden til innbyggerne, påpeker Rolf Aaberge i SSB.

– Snittinntekt tar ikke høyde for land hvor noen få personer i forhold til det totale folketallet er svært rike, som i USA. Dette blir lite sammenlignbart med mange andre land som i Norden, hvor ulikhet i inntekt er mye mindre, bekrefter Ingvild Almås.

Ni av ti amerikanere har hatt lav lønnsvekst

I nordiske land er ikke ulikheten mellom folk så stor som i USA. 

– Fattige amerikanere vil for eksempel kjenne seg dårlig igjen i påstanden om at velferden er høyere i USA enn i Norden, sier Aaberge. 

Anthony Atkinson, Tomas Piketty og Emmanuel Saez har påvist at nitti prosent av den amerikanske befolkningen har hatt liten inntektsvekst de siste årene. Velstandsutviklingen har i hovedsak kommet de 10 prosent rikeste til gode.

Emmanuel Saez har påvist at ni av ti amerikanerne bare har opplevd halvparten så stor velferdsutvikling som landet totalt.

Medianinntekt vil gi et mer relevant grunnlag for å sammenligne nivået på levestandarden for folk flest i et land, enn gjennomsnittsinntekten.

Medianinntekt er den inntekten den midterste personen har, hvis du legger alle personer bortover en linje.

Norge ligger over USA

Medianinntekt er et mer relevant mål enn gjennomsnittsinntekten. Men medianen tar ikke hensyn til størrelsen på kaken og fordelingen av den, ifølge Aaberge.

– Gjennomsnittlig husholdningsinntekt som er korrigert for ulikhet i fordeling av inntektene vil gi et bedre bilde av det reelle velferdsnivået i hvert land, sier Aaberge. 

Fordelingskorrigert velferd ble foreslått av Amartya Sen på 70-tallet, som vant Sveriges Riksbanks økonomipris ti minne om Alfred Nobel. Metoden går ut på at man korrigerer husholdningenes gjennomsnittsinntekt med ulikhet i fordelingen av inntekt, målt ved Gini-koeffisienten.

Dette målet tilsvarer å bruke et vektet gjennomsnitt av innbyggerne inntekter, der størrelsen på vektene avtar med økende størrelse å inntektene.

– Dette målet viser at økningen i samfunnets velferd som følge av en liten inntektsøkning vil bli større jo fattigere mottakeren av inntektsøkningen er, forklarer Aaberge. 

Faktisk.no har fått Aaberge til å beregne Gini-velferdsmålet til hvert av de nordiske landene og USA. Dette er basert på data for 2015/2016 fra OECD.

På denne oversikten havner Norge over USA. 

– USA ligger mye nærmere Sverige og Danmark enn Norge, sier han. 

For å beregne felles velferdsmål for Norden må en samordne innbyggernes inntektsdata for de nordiske landene. Slike samordnede data er ikke tilgjengelige.

– Men å påstå at levestandarden er 15 prosent lavere i de nordiske landene er det vanskelig å finne støtte for i data, sier Aaberge. 

Mener ulikhet blir tilslørt

Problemet med ulik fordeling av økonomisk vekst er også blitt påpekt av den britisk-amerikanske professoren Angus Deaton, skriver Forskning.no. Han vant Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel i i 2015.

– Samlet forbruk og inntekt i et land og internasjonale sammenligninger av vekst forteller fint lite om vanlige menneskers husholdninger, påpekte Deaton i nobelprisforedraget.

Deaton har kritisert analyser basert på den representative forbruker, og har vist hvor viktig det er å ta høyde for hvor ulike forbrukerne er.

Han viser til at dødstallene for hvite, middelaldrende menn i USA øker, at lønningene i den hvite arbeiderklassen har stått stille og bruken av reseptbelagte midler er høyere enn i andre vestlige land.

Gratis velferdstjenester

Det hvite hus' rapport «The Opportunity Costs of Socialism» tar dessuten ikke hensyn til forskjellen i omfang av gratis eller sterkt subsidierte offentlige tjenester i de nordiske landene og USA.  

Gratis høyere utdanning, lønnet fødselspermisjon, offentlig subsidierte barnehager, sykelønn, alderspensjon og nesten gratis helsetjenester er velferdsgoder som vi i nordiske land nyter godt av.

– Mange av disse tjenestene må amerikanere spare til. Det er også en av grunnene til at de sammenligninger som gjøres på grunnlag av data fra OECD og Verdensbanken har betydelige svakheter, sier Aaberge i SSB.

– Hvis man tar hensyn til ulikhet i fordelingen av inntekt og verdien av offentlige tjenester i måling av velferdsnivå, vil jeg bli overrasket om ikke alle de nordiske landene kommer bedre ut i en sammenligning med USA, sier han.

Det forskes nå på å finne gode metoder til å beregne slike goder inn i levestandarden i de ulike landene, men foreløpig kun i europeiske land.

– Verdien av denne fordelen kan til en viss grad komme frem i sammenligninger av trivsel eller lykke i ulike land, hvor innbyggere blir spurt, forklarer Ingvild Almås.

Oppsummering

• Norge trekker det nordiske snittet opp. I rapporten har Det hvite hus` økonomiske råd unnlatt å ta med Norge når de hevder at nordiske land har 15 prosent lavere levestandard enn USA, selv om dette ikke står nevnt i rapporten.
• Fire av de fem nordiske landene, Norge, Island, Sverige og Danmark, kommer bedre ut enn USA på FNs indeks for utdanning, forventet levealder og BNP pr person (HDI-indeksen).
• På FNs indeks over BNP pr innbygger ligger Norden samlet fire prosent lavere enn USA. Det er uansett langt fra «minst 15 prosent lavere enn USA», som rapporten påstår.
• Ingen av disse indeksene tar høyde for gratis velferdsgoder som de nordiske land har mer av, enn USA.

Tilsvar

Visestabssjef Paige Willey gir følgende svar på vegne av Rådet av økonomiske rådgivere for Det hvite hus.

Økonomer måler levestandard uttrykt i bruttonasjonalprodukt eller forbruk, som nettopp er målene vi bruker i denne rapporten. I våre kalkulasjoner inkluderer vi verdien av offentlige tjenester som offentlige førskoler, skoler, universiteter, stipender til private universiteter og offentlige studielån.

Vi inkluderer også offentlig helsehjelp, offentlige og private alderspensjoner, militæret, parker, rekreasjonsområder, ulike bolighjelp-tiltak, osv., osv.

Merk også at USA er et stor, variert føderalt land med mange ulike lover og reguleringer med mange ulike kulturer og etnisiteter. De nordiske landene har valgt å ha høyere skatter og mer offentlige tilbud. USA har valgt det motsatte, å tillate innbyggerne å ta sine egne valg. Det reflekteres i datasettene vi har brukt.