Misvisende å si at det har blitt 5477 færre stats­an­satte på ett år

Forrige uke kunne kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) stolt presentere tall som viste en nedgang i antall ansatte i staten. På det første bildet som Høyre la ut på Facebook sto det:

5500 færre byråkrater på ett år.

Dette ble senere endret til:

5500 færre statsansatte på ett år.

Statsråden kom med den samme påstanden i et intervju med NTB. Der slo hun fast at regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE) «har bidratt til at vi har 5477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn året før». Det samme sto det i pressemeldingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Finanspolitisk talsperson i Ap, Rigmor Aasrud, reagerte på statsrådens fremstilling. På Twitter skrev hun at 6300 statsansatte er organisert bort, og stilte spørsmål ved hvorfor Mæland ikke sa noe om det.

Er det riktig at det har blitt 5500 færre statsansatte på ett år, slik Høyre og Monica Mæland hevder? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

889 flere ansatte

Mæland baserer påstanden sin på en kartlegging Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjort. De har sett på utviklingen i antall ansatte i stats- og sentralforvaltningen fra 2016 til 2017.

Kartleggingen viser at det var en nedgang fra 167 188 ansatte i statsforvaltningen i 2016 til 161 711 ansatte året etter. Difi definerer statsforvaltningen som Statsministerens kontor, departementene og deres underliggende virksomheter (direktorater med mer). Ansatte i domstolene, Stortinget og Sametinget er holdt utenfor.

I pressemeldingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det:

Analysen til Difi viser at det var 5477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn i 2016. Justeres det for omorganiseringer har det vært en økning på 889 ansatte. Dette gir en vekst på 0,5 prosent, som er klart under den generelle sysselsettingsveksten på 1,3 prosent.

Ifølge departementet selv, var det altså en økning i antall ansatte hvis man justerer for omorganiseringer. Hvordan kan dette ha seg?

Flyttet oppgaver

Fra 2016 til 2017 ble det gjort store omorganiseringer flere steder i statsforvaltningen. Ifølge notatet til Difi ble det flyttet oppgaver og ansatte ut av statsforvaltningen følgende steder:

• Størsteparten av Jernbaneverkets oppgaver ble flyttet til det statlige foretaket Bane NOR SF, med om lag 4280 ansatte.
• 1670 ansatte i Den norske kirke ble ført ut av staten.
• Forsvarsbygg overførte ved virksomhetsoverdragelse 233 renholdere til det private selskapet ISS Facility Services AS.
• Folkehelseinstituttet overførte om lag 236 ansatte til Oslo universitetssykehus HF og 35 ansatte til det statlige foretaket Norsk helsenett SF.
• 84 losbåtførere i Kystverket ble overført til det private selskapet Buksér og Berging AS.
• Helsedirektoratet overførte 43 ansatte til Norsk helsenett SF.
• Norsk pasientskadeerstatning overførte 3 ansatte til Norsk helsenett SF.

Endringene for Kystverket og Forsvarsbygg telles i notatet ikke med for fullt siden de skjedde i løpet av året. De 83 som ble ført ut fra Kystverket teller som 21, mens de 233 fra Forsvarsbygg teller som 78.

Nedgang skyldes omorganisering

Regnestykket til Difi blir dermed som følger:

• Til sammen 6366 ansatte ble flyttet ut av statsforvaltningen fra 2016 til 2017.
• I samme periode ble det 5477 færre ansatte i statsforvaltningen.
• Justert for omorganisering, økte derfor antall ansatte med 889 eller 0,5 prosent.

I notatet skriver Difi dette om nedgangen i antall ansatte i statsforvaltningen:

I perioden kan praktisk talt hele nedgangen i antall ansatte tilskrives omorganiseringer. Det betyr at det er tilnærmet like mange ansatte i departementene, direktoratene, og deres ytre apparat i 2017 som det var i 2016, når vi justerer for omorganiseringer. Her er etableringen av Bane NOR SF den klart viktigste forklaringsfaktoren.

Justerte tall gir best bilde

Monica Mæland og Høyre bruker altså ujusterte tall når de hevder at det ble 5500 færre ansatte i staten på ett år. Bruker man tall som er justert for omorganisering, får man en økning på nesten 900 ansatte. Hvilke tall bør man bruke?

– Ujusterte tall er nyttig for å beskrive den faktiske situasjonen i de enkelte år, skriver seniorrådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå (SSB) i en e-post til Faktisk.no.

– For å følge utviklingen over tid, vil det gi leseren en bedre forståelse om man greier å skille mellom endringer i ansatte som skyldes at oppgaver er flyttet ut og inn av staten (slik det her er avgrenset), og det som skyldes at man har økt/redusert ansatte i enheter med samme type oppgaver som året før.

Ifølge Berge vil det altså gi et bedre bilde av utviklingen over tid hvis man bruker justerte tall.

Han jobber blant annet med å utarbeide statistikk over ansatte i staten for SSB. Denne statistikken beskriver ulike egenskaper ved de ansatte som kjønn, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn.

– Om man er ute etter å se på endringer i antall ansatte i staten, er ujusterte tall uten kommentarer ikke egnet over perioder hvor det har vært en god del omorganiseringer i form av flytting av oppgaver mellom staten og andre, skriver Berge.

70 prosent til statlig eide foretak

Seniorrådgiveren mener også det er av interesse å se på hvor oppgavene til de statsansatte blir flyttet til:

– Det kan være interessant å skille mellom om endringene i oppgavefordeling er i forhold til privat sektor, kommunal sektor eller andre typer statlige enheter enn de som i foreliggende statistikk er definert som staten, skriver han.

Gjør man dét, får man denne fordelingen:

70 prosent av de ansatte som ble flyttet ut av statsforvaltningen, begynte å jobbe i statlig eide foretak. Selv om staten eier både Bane NOR SF, Oslo universitetssykehus HF og Norsk helsenett SF, regnes ikke de ansatte lenger som statsansatte i Difis kartlegging.

25 prosent av de ansatte tilhørte Den norske kirke, som opphørte å være statlig og ble et eget rettssubjekt. Kirken blir imidlertid fortsatt finansiert av staten og kommunene, og fikk i 2017 1,9 milliarder kroner i rammeoverføring fra staten.

5 prosent av de ansatte ble overført til private selskaper. 84 ansatte i Kystverket ble overført til Buksér og Berging AS, mens 233 renholdere ble overført fra Forsvarsbygg til ISS Facility Services AS.

Oppsummering

Monica Mæland og Høyre bruker ujusterte tall når de sier at det ble 5500 færre ansatte på ett år. Når vi vet at nesten 6400 ansatte ble omorganisert ut av statsforvaltningen i denne perioden, er det mer riktig å bruke justerte tall.

Da er fasit at det ble nesten 900 flere ansatte i statsforvaltningen i løpet av ett år.

Det er også interessant å se på hvor de ansatte begynte å jobbe etter omorganiseringene. Vår kartlegging viser at 70 prosent begynte å jobbe i statsforetak eller helseforetak, som er heleid av staten. 25 prosent jobber i Den norske kirke, som finansieres av det offentlige. Bare 5 prosent ble overført til private selskaper.

Tilsvar

– Det er feil å hevde at vi er misvisende om at det har blitt færre ansatte i departementer og direktorater. Vi har hele tiden vært åpne om tallene, som tydelig viser at det har blitt færre ansatte i departementene og direktoratene fra 2016 til 2017, skriver kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en e-post til Faktisk.no.

– Analysen til Difi viser at det var 5477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn i 2016. Justeres det for omorganiseringer har det vært en økning på 889 ansatte. Dette gir en vekst på 0,5 prosent – som er betydelig lavere enn den generelle sysselsettingsveksten. Det viser at vi treffer på vårt mål om avbyråkratisering og effektivisering. Men vi er ikke ferdige, og vi må hele tiden se på hvordan vi kan jobbe smartere framover.