Nei, innvandrere får ikke 231 000 kroner mer i uføretrygd i stats­bud­sjettet

I et Facebook-innlegg publisert 9. oktober påstår privatpersonen Trond Ulleberg at uføretrygden til innvandrere øker med 231 000 kroner i forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 7. oktober.

I skrivende stund er det delt 300 ganger, og har generert 355 kommentarer og 480 reaksjoner. Kommentarfeltet er blandet, noen stiller spørsmål ved påstandene i innlegget, mens andre raser over urettferdigheten. Når folk spør om kilde, svarer Ulleberg at tallet er hentet fra statsbudsjettet. Han skriver også:

Du må gå inn på trygd og innvandring og se på endringene i bo-tid, så samstemme dette med nåværende trygdesatser (...) NAV og SSB bruker de samme satser. Beregningene er selvsagt ikke mine, de er offentlige tall, men har sjekket og dobbeltsjekket. De er korrekte.

Over telefon forklarer Ulleberg resonnementet bak Facebook-innlegget:

– Dette gjelder en liten gruppe mennesker som har bodd under fem år i Norge og som tjener over 450 000 kroner. Deres uføretrygd øker fra 68 000 til 298 100 kroner.

– Men Facebook-innlegget ditt gir inntrykk av at dette gjelder alle innvandrere?

– Det gjelder ikke innvandrere generelt, men det er meningen at man skal få inntrykk av det. Jeg har brukt en metodikk som fremhever maksimalt det man mener at gagner det politiske synspunktet man har. Dette er akkurat like dårlig som en del journalistikk.

– Jeg skal være helt ærlig og helt redelig på at dette er ikke-redelig, sier Ulleberg.

Ulleberg har i tillegg til å skrive mange innlegg på sin egen Facebook-profil, skrevet 12 meningsinnlegg på Resett.

Omtalt av NRK i 2010

Nav kjenner ikke igjen tallene Ulleberg omtaler i innlegget.

Faktisk.no har funnet igjen nesten identiske tall i en NRK-artikkel publisert i 2010. Der ble et forslag fra uførepensjonsutvalget, nedsatt av Bondevik II-regjeringen i 2005, omtalt.

NRK skriver at den gjeldende ordningen, altså i 2010, medfører drøyt 68 000 kroner i trygd for en 57-åring som kom til Norge for fem år siden, dersom han blir ufør. Med ny foreslått ordning vil utbetalingen øke til 299 538 kroner.

Uførepensjonsutvalget skrev blant annet at ikke lengden på medlemskap i folketrygden vil få betydning for utføretrygden, så lenge botidskravet er oppfylt.

Det kan eventuelt vurderes å ha botidskrav knyttet til minsteytelsen.

Basert på utredningen fra uførepensjonsutvalget la regjeringen ved Arbeidsdepartementet frem et lovforslag i 2011.

Blant annet gikk man fra å kalle ordningen uførepensjon til å kalle det uføretrygd. Beregningsmetoden ble også endret. Der uførepensjon bygget på inntekten i hele yrkeskarrieren, ble uføretrygd beregnet ut fra inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uførhet. I lovforslaget står det:

Departementet mener at både minsteytelsen og den delen av uføretrygden som avhenger av inntekt (66 prosent av beregningsgrunnlaget) fortsatt bør reduseres dersom en har svak tilknytning til Norge.

Videre foreslår departementet at «full uføretrygd ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres uføretrygden tilsvarende».

Dette ble vedtatt og er fortsatt gjeldende lov. Dette står også i forslag til statsbudsjett:

Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende.

Ulleberg verken bekrefter eller avkrefter at tallene kommer fra NRKs sak.

Innvandrer, flyktning og asylsøker

Vi i Faktisk.no har tidligere faktasjekket om flyktninger har rett på ytelser i folketrygden, uavhengig av botid i Norge:

En flyktning er en person som har fått opphold i Norge, i motsetning til for eksempel en asylsøker, som avventer svar på søknaden sin, noe vi har påpekt i denne faktasjekken:

En innvandrer er en person født i utlandet som har innvandret til Norge. Det å være innvandrer gir i seg selv ikke krav på noen spesielle rettigheter i Norge. Man kan innvandre til et annet land av ulike grunner, som familie, flukt, utdanning og arbeid.

En person kalles ifølge UDI asylsøker «når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort». Når søknaden er ferdig behandlet, kalles man ikke lenger asylsøker.

De som får positivt svar på søknaden får innvilget opphold enten som flyktning eller på humanitært grunnlag. Personer som får endelig avslag på søknaden, må reise ut av Norge.

Flyktninger og uføretrygd

Hvem som har rett på folketrygd reguleres av folketrygdloven. Alle som er bosatt i Norge på lovlig vis er medlem i folketrygden.

For å ha rett til uføretrygd må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til man blir ufør. Dette vilkåret, altså tre års botid, gjelder ikke for en flyktning som er medlem i trygden, noe som skjer når personen får oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg til trygdetid frem til uførhet, vil man få medregnet såkalt fremtidig trygdetid. Fremtidig trygdetid utgjør som hovedregel tiden fra uføretidspunktet til og med det året vedkommende fyller 66 år.

Når trygdetiden er kortere enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. En flyktning har rett til full minsteytelse uavhengig av botid. Denne ligger på 2,28 eller 2,48 ganger grunnbeløpet, avhengig av om lever sammen med ektefelle/samboer eller enslig. I dag er grunnbeløpet på 99 858 kroner i året. Det gir en minstesats på 232 669 eller 247 648 kroner.

Nav opplyser til Faktisk.no at personer med redusert uføretrygd som følge av kort botid vil blant annet kunne ha rett til økonomisk sosialhjelp eller bostøtte. Hvor mye økonomisk sosialhjelp kan utgjøre, vil variere fra kommune til kommune, og avhenger blant annet av satser i den enkelte kommunene og bokostnader.

I forslag til statsbudsjett for 2020 foreslår regjeringen å heve kravet om hvor lenge man må ha bodd i Norge fra tre til fem år. I tillegg foreslås det å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger.

Samtidig foreslås det å utvide ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre flyktninger. Dette innebærer at flyktninger som er uføre eller har fylt 67 år, sikres en behovsprøvd minsteytelse gjennom denne ordningen, på nivå med minste pensjonsnivå i folketrygden.

Regjeringen skriver at forslaget betyr at flyktninger sidestilles med andre grupper som har kort botid i Norge, for eksempel personer som har fått opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller familiegjenforening.

Noen får støtte til førerkort

Trond Ulleberg påstår også at innvandrere, i tillegg til en enorm trygd, får gratis tannlege og gratis sertifikat.

I oktober i fjor så vi nærmere på en påstand om at flyktninger får betalt førerkort. Vi kom frem til at enkelte kommuner gir støtte til førerkort, men at de færreste av dem betaler nok til at det blir gratis.

Tannlege

Ifølge tannhelsetjenesteloven skal den offentlige tannhelsetjenesten gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til:

• Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
• Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
• Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
• Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.
• Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.

Helsedirektoratet skriver at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som ikke omfattes av gruppene i listen over, ikke har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. Stortinget kan ha gitt rettigheter utover dette gjennom egne vedtak.

Beboere som oppholder seg mottak, og som har behov for nødvendig tannbehandling, kan få innvilget søknad om såkalte tilleggsytelser til tannbehandling fra UDI.

Utlendingsdirektoratet (UDI) oppgir i rutiner og satser for økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak at nødvendig behandling og eventuelle reiseutgifter dekkes ved akutt behov for lege- eller tannlegebehandling for personer i transittmottak.

Tilsvar

Trond Ulleberg har blitt forelagt Faktisk.nos konklusjon. Han sier blant annet:

– Du mener det du mener, og jeg mener det jeg mener. Vi har vel ulike oppfatninger av innvandring.

Videre ønsker han velkommen tilbake.