Nei, staten bruker ikke dobbelt så mye på konsulenter som på forvalt­ningen

«Staten bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab», var tittelen på en artikkel Aftenposten publiserte 15. mars.

Artikkelen handler om Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums kritikk av bruken av konsulenter i staten. Saken ble også plukket opp av nyhetsbyrået NTB.

– Den statlige konsulentbruken er blitt veldig, veldig høy. Det er altfor lite politisk debatt om denne pengebruken, sier Vedum til Aftenposten. Partilederen mener også at regjeringen «flytter makt ut av departementet og over i konsulentselskapene».

Ifølge Aftenpostens artikkel brukte staten 6,9 milliarder kroner på embetsverket, mot 12 milliarder på eksterne konsulenter.

Avisen setter likhetstegn mellom statens «egen stab», embetsverket og statsforvaltningen, og skriver:

Til sammenligning viser regnskapet at staten brukte bare 6.9 milliarder kroner til driften av statsforvaltningen.

Men stemmer det at konsulentbruken i staten, som Vedum mener det er for lite debatt om, koster dobbelt så mye som driften av hele statsforvaltningen? Det korte svaret er: «nei».

Stammer fra skriftlig svar til Stortinget

De 12 milliardene til konsulenttjenester som Aftenposten omtaler stammer fra et svar finansminister Jan Tore Sanner ga på et skriftlig spørsmål fra Vedum tidligere i år.

Det er konsulenttjenester for «departement, direktorat og universitet og forskningsinstitusjoner» som er inkludert i summen, ifølge Aftenposten.

I svaret skriver Sanner at han kan opplyse Stortinget om foreløpige regnskapstall for konsulentbruk i staten. Beløpene er hentet fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fra statlige virksomheters månedlige rapportering av regnskapstall.

For den delen av staten som er regnet som bruttobudsjetterte virksomheter deler Sanner tall for hele 2020, mens det bare var tilgjengelig tall t.o.m. november 2020 for virksomhetene som er nettobudsjetterte.

De fleste statlige departementer, direktorater og andre virksomheter er bruttobudsjetterte. Det betyr at Stortinget har vedtatt rammene både for inntektene og utgiftene. Noen virksomheter er derimot nettobudsjetterte, blant annet høyskoler og universiteter. Årsaken er ofte at de har betydelige eksterne inntekter utover statlige bevilgninger.

– Tabellen viser at statens samlede utgifter til konsulentbruk i bruttobudsjetterte virksomheter i 2020 var 11,0 mrd. kroner. Nettobudsjetterte virksomheter har per november 2020 rapportert samlede kostnader til konsulentbruk med 0,9 mrd. kroner, skrev finansminister Jan Tore Sanner i svaret.

Definisjonen av hva som skal regnskapsføres som konsulenttjenester ligger i standard kontoplan for staten, der en konsulent er definert på følgende måte:

En konsulent er en ekstern (fysisk eller juridisk) person med spesialkompetanse som for en tidsavgrenset periode engasjeres av virksomheten for å utføre en konkret definert oppgave.

6,9 milliarder

Svaret fra Sanner inneholdt ingen informasjon om at staten brukte «6,9 milliarder kroner til driften av statsforvaltningen» slik Aftenposten skriver.

Onsdag 17. mars spurte Faktisk.no Aftenposten om hvor tallet kommer fra, hvordan det er beregnet, og hva avisen legger i begrepene «egen stab» og «driften av statsforvaltningen».

Nyhetsleder i politisk avdeling, Lars Inge Staveland, opplyste da at tallet er hentet fra det vedtatte statsbudsjettet, såkalt «Blå bok».

Det fremgår ikke umiddelbart hvor i dokumentet tallet kommer fra, men dersom man legger sammen driftsutgiftene for hvert departement i statsbudsjettet for 2020, utgjør det 6,9 milliarder kroner.

Epler og pærer

Statsforvaltningen er ikke det samme som departementene.

Ifølge regjeringens egen oversikt inkluderer statsforvaltningen blant annet direktoratene og statlig forvaltede organer som Statsbygg, universiteter og høyskoler og Statens pensjonskasse.

Konsulentutgiftene Aftenposten skriver om omfatter store deler av statsforvaltningen. Artikkelen lister opp «departement, direktorat og universitet og forskningsinstitusjoner» som eksempler på virksomheter som er tatt med i regnestykket, som blant annet omfatter Statens vegvesen, Skatteetaten og Nav.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er tydelige på at det ikke blir riktig å sammenligne konsulentutgiftene i alle disse virksomhetene med driftsutgiftene i departementene.

– Dersom formålet er å sammenligne utgifter til konsulentbruk med lønns- og personalutgifter til ansatte i staten, må vektingen på begge sider i sammenligningen være lik, skriver direktoratet i en kommentar til Faktisk.no.

– Dette innebærer at totale utgifter til konsulentbruk i staten sammenlignes med totale lønns- og personalutgifter til alle ansatte i staten. Utgifter til konsulentbruk i departementene sammenlignes med lønns- og personalutgifter til ansatte i departementene.

Med andre ord sammenligner Aftenposten driftsutgiftene i en liten del av statsforvaltningen med konsulentutgiftene i store deler av statsforvaltningen.

97 milliarder

Aftenpostens 6,9 milliarder stammer fra det vedtatte statsbudsjettet for 2020. Det viser hva regjeringen ville bruke på departementene. For å finne ut hvor mye staten faktisk har brukt på driften av statsforvaltningen, må vi se på statsregnskapet.

Statlige departementer, direktorater og andre virksomheter rapporterer inn sine regnskapstall til statsregnskapet. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvaret for forvaltning og drift av dette regnskapet.

Overfor Faktisk.no opplyser DFØ at endelige tall for hele 2020 ennå ikke er ferdigstilt for publisering på statsregnskapet.no, men direktoratet har mottatt foreløpige tall fra statens bevilgningsregnskap.

Disse tallene gjelder bare de bruttobudsjetterte virksomhetene, og er bekreftede opplysninger fra departementene for alle årets måneder. Tallene finnes som rådata-filer på direktoratets nettsider.

I motsetning til Sanners tall gjelder dette bare de bruttobudsjetterte virksomhetene, og er bekreftede opplysninger fra departementene for alle årets måneder.

Ifølge disse tallene brukte staten 97 milliarder kroner på lønns- og personalutgifter i 2020 i de bruttobudsjetterte virksomhetene.

Samme del av staten brukte 10,9 milliarder kroner på konsulenttjenester i 2020, om man ser på de samme filene.

Det betyr at statens konsulentutgifter var over åtte ganger mindre enn utgiftene til statsforvaltningen.

Altså er det helt feil at staten brukte dobbelt så mye på konsulenter som på driften av statsforvaltningen.

Tilsvar

Faktisk.no la frem konklusjonen og hovedinnholdet i denne faktasjekken for Aftenposten fredag 19. mars. Mandag ettermiddag fikk vi følgende svar fra nyhetsleder for politikk, Lars Inge Staveland, på e-post:

Vår artikkel tok utgangspunkt i finansminister Jan Tore Sanners svar på spørsmål fra Senterpartiet om statens bruk av konsulenter.

I svaret fra Sanner går det frem at statens samlede utgifter til konsulentbruk i bruttobudsjetterte virksomheter i 2020 var 11 milliarder kroner. De nettobudsjetterte virksomheter har per november 2020 rapportert samlede kostnader til konsulentbruk med 0,9 milliarder kroner.

I ingressen skriver vi at staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Samtidig brukte staten bare 6,9 milliarder kroner til eget embetsverk

6,9 milliarder er dermed utgifter til drift, blant annet lønn, av departementene. Konsulentbruken gjelder departementer, direktorat og universiteter og forskningsinstitusjoner. 

Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Tittelen på saken er: “Staten bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab.”

I brødtekst skriver vi også: “Til sammenligning viser regnskapet at staten brukte bare 6.9 milliarder kroner til driften av statsforvaltningen.”

På dette grunnlag ser vi at tittelen, og den nevnte setningen i brødtekst, gir et feilaktig inntrykk av sakens innhold

Vi kommer derfor til å legge inn endringer i artikkelen, og vil vi også gjøre leserne oppmerksom på hvilke endringer som er gjort.