Nei, det hjelper ikke å hoste ved akutt hjerte­in­farkt

Den siste tiden har et Facebook-innlegg om hjerteinfarkt blitt mye delt. I kjedebrevet med 12 punkter står det hva du bør gjøre hvis du får hjerteinfarkt når du er alene.

«La oss si at det er 17:25 og du er på vei hjem, etter en usedvanlig hard dag på jobb. Du er virkelig trøtt, opprørt og frustrert. Plutselig begynner man å oppleve smerte i brystet som begynner å stråle i armen og kjeven opp og inn i hjertet. Du er bare fem kilometer fra nærmeste sykehus til hjemmet ditt. Dessverre vet du ikke om du vil klare å klare deg så langt», starter teksten, som bærer preg av å ha blitt oversatt fra et annet språk.

Så går den ukjente avsenderen over til å komme med konkrete råd:

Men du kan hjelpe deg selv ved å hoste gjentatte ganger og veldig sterkt! Pust dypt inn før hver hoste og hosten skal være dyp og langvarig, som når du hoster opp slim fra bunnen av brystet. Pusting og hoste bør gjentas hvert eneste sekund og siste til du kommer til sykehuset eller til hjertet begynner å slå normalt.

Kan hosting virkelig hjelpe hvis man får hjerteinfarkt? Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Skyldes som regel tette blodårer

Et hjerteinfarkt oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet blir forstyrret. Det gjør at hjertet ikke får nok oksygen, og kan føre til at deler av muskulaturen i hjertet dør.

Ifølge Store medisinske leksikon skyldes hjerteinfarkt i de fleste tilfeller at et område med forkalkning i en blodåre brister, slik at vev kommer i direkte kontakt med blodet. Dette fører til en blodpropp som tetter en av blodårene til hjertet. Hjerteinfarkt behandles ved å åpne den tette blodåren.

Risiko for hjerteinfarkt er knyttet til arvelighet og livsstil. Både røyking, fedme og kosthold spiller en rolle.

Har sirkulert i flere år

Det er mange som har delt innlegget med oppfordringen om å hoste hvis man får hjerteinfarkt, både den siste tiden og i flere omganger de siste årene. På slutten av innlegget oppfordres folk nemlig til å kopiere teksten og dele den på sin egen Facebook-profil.

I 2013 advarte NRK mot å følge rådene i et lignende Facebook-innlegg:

– Dette rådet er feil. Det er viktig å rydde opp i slike vrangforestillinger, som jo kan være direkte farlige, uttalte Siv Tonje Solfjeld, kommunikasjonssjef i Norsk Luftambulanse, til NRK.

Også bloggeren Gunnar Tjomlid, Nettavisen og faktasjekkeren Snopes har omtalt hosterådet tidligere.

Uenige forskere

BBC og nyhetsbyrået AP omtalte påstanden i 2003. I artiklene kunne de vise til en polsk forsker som mente at kraftig hoste kunne hjelpe ved tegn på et hjerteinfarkt. Dr. Tadeusz Petelenz fortalte om en studie der 115 pasienter med høy risiko for hjerteinfarkt hadde blitt instruert i å hoste når de opplevde symptomer, noe som i mange tilfeller hadde stanset symptomene.

Petelenz’ påstand ble imidlertid stilt spørsmål ved av en professor ved European Society of Cardiology, som lurte på om det var praktisk mulig å forvente av pasientene å kunne behandle seg selv på denne måten hjemme.

Heller ikke Det britiske hjerteforbundet kunne se at Petelenz’ råd hadde god nok dokumentert effekt, og ville ikke anbefale hosting som førstehjelp.

I AP-saken uttalte svenske Mårten Rosenquist, professor i kardiologi på Karolinska i Stockholm, at heller ikke han kunne se at Petelenz hadde gode nok bevis, og etterlyste flere studier.

– Utgjør ingen forskjell

I 2006 omtalte også The New York Times rådet om å hoste. Avisen fortalte om en studie fra 1998 der hosting kunne være nyttig ved en sjelden tilstand kalt Stokes-Adams syndrom, som kan gi ustabil hjerterytme og besvimelser. Studien er forfattet av dr. Tadeusz Petelenz, og er den samme som er omtalt i sakene fra 2003.

Også Harvard-utgivelsen Harvard Heart Letter har sett på påstanden om at hosting er en måte å overleve hjerteinfarkt på hvis du er alene. I april-nummeret fra i år svarer lege og professor ved Harvard, Deepak L. Bhatt, på dette. Han skriver:

For de fleste hjerteinfarkt, det vil si dem som ikke utløser arytmi, vil ikke hosting utgjøre noe forskjell. En bevisstløs person med hjertestans kan åpenbart ikke hoste. Spørsmålet blir da: Kan hoste hjelpe hvis det oppstår en plutselig, farlig og abnormal hjerterytme? I teorien, ja.

Arytmi betyr forstyrrelser i hjerterytmen.

Kraftig hosting øker trykket i brystet, noe som bidrar til å opprettholde blodgjennomstrømningen. En person som er bevisst og responderer kan ved å hoste kraftig gjentatte ganger, sørge for at nok blod når hjernen slik at personen holder seg bevisst et minutt eller to, til arytmien er behandlet. Dette har feilaktig blitt kalt «hoste-hjerte-og-lunge-redning» [cough CPR], selv om dette ikke er en tradisjonell form for hjerte- og lungeredning.

Bhatt forklarer altså at for de aller fleste hjerteinfarkt vil ikke hosting ha noen effekt, selv om det i teorien kan holde pasienten bevisst noe lenger hvis han eller hun har ustabil hjerterytme.

– Ring 113

Da hosterådet dukket opp på Facebook igjen høsten 2018, rykket lege, forsker og forfatter Wasim Zahid ut med en advarsel på Twitter. I en lang tråd forklarer hjertespesialisten hvorfor man ikke bør fremkalle hoste, men ringe 113 og følge rådene fra AMK hvis man får et hjerteinfarkt.

Aftenposten har publisert et debattinnlegg med samme budskap fra Zahid, som jobber som overlege ved Drammen sykehus. Der skriver han at «tankerekken bak hosterådet er at hjernen mister blodforsyning fordi hjerteinfarkt fører til hjertestans. Dette skal angivelig hindres med kraftig hoste som skal bygge opp et høyt trykk inni brystkassa og få hjertet til å fortsette å pumpe».

Zahid forklarer at et hjerteinfarkt oppstår når en hjertekransåre plutselig går tett på grunn av en blodpropp.

Da begynner en del av hjertemuskelen å dø. Dette er en medisinsk nødsituasjon, og det haster med å komme inn på et sykehus for å løse opp proppen. Hoste hjelper ikke på dette.

– Bare tull

Hans Morten Lossius er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og professor i akuttmedisin. Han kjenner godt til påstanden om at å hoste skal hjelpe på hjerteinfarkt:

– Dette har jeg sett før, og det er bare tull, sier Lossius til Faktisk.no.

Han mener det bare er én ting å gjøre hvis man kjenner symptomer på hjerteinfarkt:

– Ring 113. Ikke tenk på noe annet.

Lossius har aldri hørt fra medisinsk hold at hosting skal ha noen som helst effekt på hjerteinfarkt eller hjertestans.

– Det eneste som hjelper er medisinsk førstehjelp og behandling. Derfor er det viktig at folk kjenner til nødnummeret, og at de kjenner til hvordan de skal utføre enkel førstehjelp på andre.

Lossius forteller at det finnes europeiske retningslinjer for førstehjelp ved hjerteinfarkt og hjertestans. Disse utarbeides av European Resuscitation Council (ERC), og oppdateres løpende. Disse retningslinjene inneholder ingenting om at pasienten bør hoste.

– Dette forteller at det ikke finnes forskning som understøtter at dette har effekt som førstehjelpsmetode, sier Lossius.

Heller ikke det amerikanske hjerteforbundet går god for metoden. I sine retningslinjer fra 2010 skriver de at «cough CPR» ikke er å anbefale som førstehjelp.

– Ikke spre rådet videre

Også Røde Kors kjenner til rådet om hoste, og vil på det sterkeste fraråde det. Sigbjørn Ljusnes er leder for Ressursgruppe førstehjelp, og skriver til Faktisk.no at rådet har florert på internett siden 1999.

– Som mye annet som finnes på internett er det viktig med god kildekritikk, spesielt med tanke på råd om førstehjelp. Røde Kors vil presisere at denne type råd ikke bør spres. Hoste vil ha god effekt hvis du setter noe i halsen, men har ingen innvirkning hvis noen skulle være i ferd med å få hjertestans, skriver Ljusnes.

Han oppfordrer alle til å ringe 113 ved sterke smerter i brystet:

– Er du alene må du også prøve å tilkalle hjelp i nærheten. Ikke vent å se om det går over – det er bedre å konferere med en sykepleier på AMK hvis du lurer på noe.

Typiske symptomer

Typiske symptomer på hjerteinfarkt er ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke:

• Smerte midt i (vanligst) eller til venstre i brystet.
• Typisk oppleves smerten som et trykk, en stramming eller et ubehag i brystet.
• Ofte utstråling til én eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen. Av og til sitter smerten bare ett eller flere av disse stedene – eller helt øverst i magen, nær midtlinjen.
• Smertene er vanligvis sterke, og lindres ikke av hvile, heller ikke ved bruk av nitroglyserin.
• Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå.
• Kvalme og brekninger er vanlig.
• Kaldsvetting og/eller uforklarlig kortpustethet er også ganske vanlig.
• Hver tredje som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer med brystsmerter.
• Utypiske infarktsymptomer er vanligere hos eldre og diabetikere.
• Utypiske infarktsymptomer er noe vanligere hos kvinner enn menn. Derfor skal også anfall med uforklarlig, elendig allmenntilstand tas alvorlig.

Opplever du noen av disse symptomene, skal du ringe straks ringe 113!

Dette skal du gjøre

Hvis du tror du har hjerteinfarkt skal du ifølge hjertespesialist Wasim Zahid:

1. Holde deg rolig og ringe 113. Fortell hvem du er og hvor du befinner deg. Beskriv symptomene dine så godt du kan.
2. Følg instruksene fra AMK.
3. Sett deg eller legg deg rolig ned og vent til hjelpen kommer.