Man kan ikke fastslå at ensomhet rammer stadig flere

I et Facebook-innlegg 19. februar skrev Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre om et møte med Oslo Røde Kors' besøkstjeneste. Innlegget starter slik:

Ensomhet rammer stadig flere. Men noen sykdom er det neppe.

Lenger ned i innlegget gjentas noe lignende:

Ensomhet er et voksende sosialt problem i vår tid. Ensomhet er vondt i seg selv, og koples også til høyere sjanse for å rammes av en rekke sykdommer.

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på Støres påstand om at ensomhet rammer stadig flere. Faktisk.no tar kontakt med Camilla Ryste, Støres pressekontakt og kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, for å høre hvilke fakta som ligger til grunn for uttalelsen. I en sms skriver hun:

Jonas er tydelig på at dette handler om en virkelighet Røde Kors i Oslo forteller om når han besøker dem, og et sosialt fenomen.

Stine Pernille Kjos, leder for besøkstjenesten i Oslo Røde Kors, sier at Røde Kors ikke gjennomfører egne undersøkelser om opplevd ensomhet, men at det har vært en økning i antall forespørsler om besøksvenn fra 2016 til 2017 i Oslo:

Det vi kan si noe om er hvor mange henvendelser vi får av mennesker som ønsker seg besøksvenn. Grunnen til at de henvender seg til oss er en følelse av ensomhet eller at de ønsker sosial kontakt. I 2017 fikk vi 283 forespørsler fra personer som ville ha besøksvenn i privat hjem. I 2016 lå antall forespørsler på 223.

– Vi trenger ikke statistikk

Nettstedet Minerva omtalte Støres påstand 22. februar og 1. mars. I artikkelen fra 22. februar gikk Minerva gjennom uttalelser fra forskere, og så på tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse og Ungdata-rapporten. Det ble konkludert med at «Støre sprer myter om ensomhet».

Samme dag uttalte Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus, følgende til Minerva:

Forskning på ensomhet viser at det er høyst overdrevet at det er en ensomhetsepidemi i Norge.

1. mars publiserte nettstedet et intervju med Støre der han avviste kritikken og uttalte følgende:

Vi trenger ikke statistikk for å se at ensomhet er en voksende utfordring i et moderne samfunn.

Dette førte til en ny artikkel der Minerva intervjuet Lars Fredrik Händler Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og Civita og forfatter av boken Ensomhetens filosofi. Svendsen uttalte at det finnes statistikk som kan si noe om utviklingen i ensomhet, og at man da burde basere seg på denne statistikken:

Her finnes det en del forskning, hvorav jeg selv har stått for noe av den. Dette er veldig greit: Utviklingen over tid viser at det er veldig lite bevegelse i tallene. Omtrent den eneste utviklingen er at det er en liten reduksjon i de som oppgir å være sterkt plaget av ensomhet.

Hva kan man måle?

Men hvordan måler man egentlig ensomhet? Professor Lars Fredrik Händler Svendsen forklarer overfor Faktisk.no:

Det er flere ulike tester som alle måler ensomhet, og alle har sine betydelige svakheter. Den største er svakheten er at man må basere seg på egenrapportering, slik at dette ikke kan måles objektivt.

Det nærmeste vi kommer å måle objektivt, er mengden sosial støtte, eksempelvis hvor ofte man har kontakt med venner og om man har en fortrolig person i livet sitt. Men dette gir ikke nødvendigvis svar på spørsmålet, ifølge Svendsen:

Vi ser at mengde sosial støtte er relativt uavhengig av ensomhet i undersøkelsene. Det finnes individer med mye sosial støtte som føler seg bunnløst ensomme, og motsatt.

Dermed må man forholde seg til opplevd ensomhet. Svar på spørsmål om dette finner vi i SSBs levekårsundersøkelser.

Levekårsundersøkelsen

Minerva har omtalt tall fra levekårsundersøkelsene basert på en artikkel Morgenbladet publiserte i 2015, fordi «tall fra levekårsundersøkelsen ikke er tilgjengelige for allmennheten». Flere tall fra levekårsundersøkelsen, blant annet som viser sosial kontakt, ligger publisert i SSBs statistikkbank. Det gjør ikke tallene på opplevd ensomhet.

I levekårsundersøkelsene finnes tall over opplevd ensomhet blant personer over 16 år tilbake til 1991. Spørsmålet om ensomhet ble forandret i 1998, noe som betyr at tallene må deles i to ulike tidsserier. I 2015 ble undersøkelsen endret på nytt, slik at de siste tallene ikke er sammenlignbare med de andre. Professor Svendsen har sett nærmere på rådataene bak levekårsundersøkelsene frem til 2012 i boka Ensomhetens filosofi, hvor tallene i grafene under er hentet fra:

Svendsen legger til:

Vi bør ta disse spesifikke prosenttallene med en klype salt. Svaret er mer presist enn spørsmålet tillater. Men, når vi stiller de samme spørsmålene hvert år til samme gruppe kan vi likevel si noe om utviklingen over tid, for svakhetene er de samme.

Spriker

Tallene over er hentet fra levekårsundersøkelsene til og med 2012. Spørsmålet er også stilt i 2015, men på grunn av metodiske endringer i undersøkelsen er ikke dette tallet sammenlignbart med tidligere år. Anders Barstad, sosiolog og forsker i SSB, har omtalt 2015-tallene i rapporten «Humanitære behov i Norge», publisert av Røde Kors.

I rapporten har Barstad tatt for seg andelen som i levekårsundersøkelsen har oppgitt å ha vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet i løpet av en 14-dagers periode. Denne andelen lå på 28 prosent i 2012 og på 16 prosent i 2015:

Den største forskjellen er at utbredelsen av ensomhet er mye lavere. 16 prosent av den voksne befolkningen var plaget av ensomhet i 2015, nesten en halvering sammenlignet med 2012. Som tidligere nevnt, skyldes dette etter alt å dømme metodiske faktorer og ikke en substansiell endring.

Barstad er enig med Svendsen i at det beste er å se på opplevd ensomhet:

Vi har stilt spørsmål om ensomhet i levekårsundersøkelsen, og har sammenlignbare data mellom 1998 og 2012. Disse spørsmålene er stilt på mer eller mindre samme måte og respondentene har svart anonymt. Det gjør at man ikke får samme underrapportering som man vil få i for eksempel personlige intervjuer.

Barstad sier at andelen som opplever ensomhet har gått opp og ned i denne perioden, men at det i utgangspunktet er stabilt:

Fra våre undersøkelser er det helt klart at det er stabilitet som er hovedinntrykket, og det finnes, så vidt jeg vet, heller ikke noe godt grunnlag for å si at det har vært noen økning basert på internasjonal forskning. Unntaket her, hvor det finnes tegn på en økning, er tallene fra Ungdata.

Ungdata

Ungdata er en spørreundersøkelse der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden. Fra 2010 til 2017 har 439 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. I rapporten fra 2017, som er utgitt av Ungdatasenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus, oppgis andelen som er «ganske eller veldig mye plaget av ensomhet»:

I rapporten står det:

Andelen ungdommer som rapporterer om psykiske helseplager fortsetter å øke. Ensomhetstallene har aldri vært høyere siden Ungdata startet.

Andre tall

I artikkelen «Lever vi i ensomhetens tidsalder? Om ensomhet blant eldre», publisert på Psykologisk.no i februar 2016, tar Linn-Heidi Lunde for seg nettopp ensomhet.

Lunde er førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus. Hun skriver at man i norske undersøkelser stort sett har funnet at forekomst av ensomhet er høyest blant de yngste og eldste:

I en nylig publisert studie sammenligner aldersforskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold forekomst av ensomhet blant eldre i 11 ulike europeiske land. Undersøkelsen er bl.a. basert på tall fra andre runde av Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Resultatene viser at andelen eldre som melder om ensomhet, er lavest i Norge, der bare en av ti 70-åringer oppgir at de er ensomme.

1985 - 1996 - 2008

Lunde omtaler også Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som per i dag er gjennomført tre ganger. HUNT forskningssenter er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I både 1985, 1996 og 2007 fikk respondentene spørsmål om opplevd ensomhet.

Spørsmålene er stilt på ulik måte i noen av undersøkelsene, og noen av svaralternativene varierer også. Alle tallene er altså ikke direkte sammenlignbare, men vi kan likevel ta en titt på dem:

1. I 1985 ble respondentene spurt: «Hender det ofte at du føler deg ensom?». 6,8 prosent svarte «ofte» eller «meget ofte» på spørsmålet. 24,3 prosent svarte «av og til».
2. I 1996 ble respondentene spurt: «Hender det du føler deg ensom?». 7 prosent svarte «ofte» eller «svært ofte» på spørsmålet. 22 prosent svarte «av og til».
3. I 2008 ble spørsmålet «Hender det ofte at du føler deg ensom?» kun stilt i Ung-HUNT til personer over 13 år og under 20 år i Nord-Trøndelag. Her svarte 9,6 prosent «ofte» eller «svært ofte», mens 23,7 prosent svarte «av og til».
4. I 1985 ble respondentene spurt om ulike følelser i løpet av de siste 14 dagene. 7,4 prosent svarte «ofte» eller «hele tiden», mens 21 prosent svarte «av og til», på «har følt meg ensom».
5. I 1996 ble respondentene spurt om ulike følelser i løpet av de siste to ukene. 4,8 prosent svarte «en god del» eller svært mye», på spørsmålet «ensom?». 13,8 prosent svarte «litt».
6. I 2008 ble respondentene spurt om ulike følelser i løpet av de siste to ukene. 4,3 prosent svarte «en god del» eller «svært mye» på spørsmålet «ensom?», mens 14,1 prosent svarte «litt».

Ikke sikkert

Både SSB-forsker Anders Barstad og professor Lars Fredrik Händler Svendsen sier at tallene som eksisterer i hovedsak er stabile, og at man verken ser noen tydelig økning eller nedgang i opplevd ensomhet i befolkningen i Norge.

Det finnes ikke nye, sammenlignbare tall som kan si noe om utviklingen i opplevd ensomhet de siste årene. SSB har sammenlignbare tall mellom 1998 og 2012, men de nyeste tallene, fra 2015, er ikke sammenlignbare.

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at det har vært en økning i opplevd ensomhet blant jenter i ungdomsskolealder frem mot 2016. Disse tallene sier imidlertid ikke noe om utviklingen i befolkningen som helhet.

Jonas Gahr Støre påsto at «ensomhet rammer stadig flere». Det er faktisk ikke sikkert.

Tilsvar

Faktisk.no har vært i kontakt med Støres rådgiver, Camilla Ryste. Hun ønsker ikke å kommentere konklusjonen.