Det er ikke dekning for å påstå at småfugler dør av skrekk som følge av fyrverkeri

Under to timer av det nye året var gått da Cathrine Palm Spange, lokalpolitiker i Færder Arbeiderparti, la ut et bilde av to døde blåmeis på Facebook. Spange skrev at hun på vei hjem fra nyttårsfeiring hos noen venner hadde funnet fuglene med få meters mellomrom:

Det er prisen de betaler for moroa. Det fraktes billig fyrverkeri på verst mulig klimamåte hjem til oss fra andre siden, vi fyrer opp og jubler og skogen bakom oss dør av skrekk. (...) Selv om folk innerst inne tenker at det er sjukt trist at unger i Kina skal lage fyrverkeri som sendes med CO2-killere av noen tankskip for at vi skal fyre opp nærmere 300 millioner her hjemme. Og småfuglene våre dør av skrekk.

Facebook-innlegget har i skrivende stund over 7000 reaksjoner, 1100 kommentarer og over 3000 delinger. Det tok ikke lang tid før Nettavisen valgte å omtale innlegget med denne tittelen:

Fant døde blåmeiser på nyttårsaften: - Småfuglene våre dør av skrekk.

Nettavisens journalist stilte Spange følgende spørsmål:

Men hvordan vet du at de døde av skrekk?

Svaret fra Spange lød som slik:

Det vet jeg jo ikke, men det er i så fall veldig tilfeldig om det ikke skulle være det som var dødsårsaken. Jeg er mye ute i skogen, og det hender jeg finner døde småfugler, men da ser de ikke slik ut. Jeg har altså ikke obdusert dem, så jeg har ingen vitenskapelige bevis for at de døde av skrekk. Samtidig er det ikke første gang jeg finner døde småfugler på nyttårsaften, for å si det sånn.

Til Faktisk.no understreker Cathrine Palm Spange at hun ikke kan gå god for at småfuglene dør av skrekk, men hun mener det er påfallende:

Jeg har som sagt ikke obdusert de to blåmeisene, men jeg er godt over snittet interessert i fugler og jeg finner døde fugler innimellom. Det er påfallende at de etter nyttårsaften ligger under buskene de sover i. Det er ikke forsket på, men summen av korte dager og inntak av næringsfattig mat gjør at fuglene ikke har så mye å gå på. Da vil fyrverkeri være en ekstrabelastning. Jeg har funnet fugler i skogen på 1. nyttårsdag tidligere, og vi vet jo hva som skjer med andre dyr på nyttårsaften.

I Nettavisens artikkel er også Terje Kristiansen, ansvarlig for Fuglevakta som drives av Norsk Ornitologisk Forening, intervjuet. Kristiansen er sitert på at han verken har statistikk eller forskning på hvorvidt småfugler kan dø av skrekk på grunn av fyrverkeri, men han sier at fugler kan dø av skrekk og at det vil være naturlig om de reagerer på fyrverkeri.

Tidligere hendelser

På nyttårsaften i 2010 ble det funnet flere tusen døde fugler i byen Beebe i Arkansas. New York Times skrev at tusenvis av rødvingetrupialer begynte å falle ned fra himmelen over den lille byen rundt klokken elleve om kvelden. Flere mente at fyrverkeri måtte være årsaken. BBC skrev at en annen teori var at voldsomt tordenvær kan ha ført til desorientering hos fuglene.

Noen av de døde fuglene ble undersøkt av Southeastern Cooperative Wildlife Disease Study, Arkansas Livestock and Poultry Commission og U.S. Geological Survey's National Wildlife Health Center, ifølge veterinærforeningen American Veterinary Medical Association (AVMA).

AVMA skriver følgende om resultatene fra undersøkelsen:

Tre laboratorier har konkludert med at den plutselige døden til opp mot 5000 rødvingetrupialer i en by i Arkansas på nyttårsaften kom som følge av stump vold. (...) Bakterier, virus, tungmetaller, pesticider (gift som kan brukes mot ugress, insekter, skadedyr osv. journ. anm.) og avicider (produkter som brukes til bekjempelse av fugler journ. anm.) ble utelukket som potensielle dødsårsaker, men undersøkelsene viste blødninger som stemte overens med stump vold.

Skader som dette kommer vanligvis som følge av at fuglene flyr inn i trær, hus, vinduer, ledninger, høye bygninger og lignende. Ifølge Smithsonianmag.coms gjengivelse av undersøkelsene, som skal ha blitt gjennomgått og publisert av Arkansas Game and Fish Commission (AGFC), lød konklusjonen slik:

Det ser ut til at uvanlig høye lyder, som det ble rapportert om like før fuglene begynte å falle ned, gjorde at fuglene for opp fra hvilestedet sitt. Ytterligere nyttårsfyrverkeri i området kan ha tvunget fuglene til å fly i en lavere høyde enn normalt. Svarttrost har dårlig nattsyn og pleier ikke å fly om natten.

Nettstedet skriver videre at Gary Graves, fuglekurator ved USAs nasjonalmuseum Smithsonian, mener at vi sannsynligvis aldri vil vite helt sikkert hva som skremte fuglene. Graves forklarer at det her finnes en direkte og en indirekte årsak til fuglenes død. I dette tilfellet ble kun den direkte årsaken fastslått:

Den direkte årsaken til død er stump vold, men hva som skremte fuglene er ikke absolutt bestemt. Det vil det heller aldri bli. Du kan ikke gå tilbake i tid og gjenskape hendelsen, og ingen var der og filmet hendelsen da den fant sted.

Et år senere, på nyttårsaften i 2011, ble rundt 200 døde fugler funnet døde i den samme byen i Arkansas. Ifølge Fox News uttalte Genny Porter i Arkansas Game and Fish Commission at det fantes bevis på at fyrverkeri hadde blitt skutt opp fra hvilestedet til fuglene, og at det mest sannsynlig derfor var en kriminell handling.

Trekker frem timing og sted

National Audubon Society, en miljøorganisasjon som jobber spesielt med konservering av fugler, skrev i forbindelse med 4. juli-markeringen i 2012 en artikkel om fyrverkeri og fugler:

Problemet i Beebe Arkansas var timing. Kevin McGowan fra Cornell Lab of Ornithology peker på at rødvingetrupialene var samlet på ett sted, noe som er typisk atferd om vinteren. Da fyrverkeriet ble skutt opp i løpet av kvelden, ble noen av fuglene skremt, noe som igjen skremte andre fugler og så videre.

I tillegg til timing er sted en annen faktor. Nederlandske forskere brukte operativ værradar til å spore fugleforstyrrelser i gress- og våtmarksområder under oppskyting av fyrverkeri. De fant at fugler i disse områdene hadde en tendens til å fly i hopetall under oppskytningene - en ikke-dødelig handling i åpne områder, men mer dødelig i urbane områder.

Forfatterne av den nederlandske studien skriver følgende:

Selv om vi ikke forventer at fyrverkeri skal være direkte dødelig for fugler, kan konfronterende faktorer, som for eksempel desorientering, eller det å fly i dårlig vær som normalt sett unngås, potensielt sett føre til død. En hendelse som nylig fant sted, og som har fått stor medieoppmerksomhet, er den plutselige døden til tusenvis av rødvingetrupialer som falt ned fra himmelen i Beebe i Arkansas på nyttårsaften i 2010. (...) Hendelsen førte med seg mange spekulasjoner, fuglene kan ha blitt skremt opp i luften på grunn av fyrverkeri eller andre høye og brå lyder, blitt desorientert og krasjet i hindre, de kan ha blitt stressede, ha støtt på uvær da de kom seg opp i luften eller en kombinasjon av faktorer, og ha dødd. Uten en slik forstyrrelse ville fuglene mest sannsynlig ha blitt på hvilestedene sine. Ytterligere meldinger om fugler som på mystisk vis faller fra himmelen finnes i mediene rundt nyttårsaften. Vår studie er bare ett eksempel på en klar og stor respons fra fuglene på fyrverkeri, en veldig spesifikk form for forstyrrelse. Vi tror at med økt bevissthet og mer kvantifiserte observasjoner, kan slike hendelser knyttet til fuglenes adferdsrespons på høye og uforutsigbare lyder, og kanskje er de ikke så sjeldne.

- Blir mer utsatt

Jo Anders Auran, seniorrådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet, mener at man ikke kan annet enn å anta at fugler kan dø av skrekk/sjokk, uten obduksjon:

Det er ved flere tilfeller, verden over, rapportert økt dødelighet som følge av fyrverkeri. Det er grunn til å tro at større markeringer med fyrverkeri innenfor hekketiden til fugler, og yngleperioden til andre pattedyr, kan ha større negativ effekt enn på nyttårsaften, da fugler skremmes ut av reir og unger og egg blitt forlatt sårbare tilbake. Om vinteren, når fugler lever på sparebluss, vil nok fyrverkerioppskyting på nyttårsaften også være uheldig der fugler samler seg for natten. Det kan være i nærheten av åpent vann, langs kysten, våtmarksområder og i skogen, der mange spurvefugl samler seg for overnatting på begrensede, små områder.

At de dør av skrekk er en type sensasjonsmåte å ordlegge seg på. Man kan heller si de kan dø av sjokk eller at de gjennom oppflukt på natten blir mer utsatte for kollisjoner med trær, hus, biler, - ja alt de under dagslys kan manøvrere seg bort fra.

- Vet ikke hva vanligste dødsårsak er

Olav Hogstad, professor emeritus ved Vitenskapsmuseet NTNU, synes det høres tvilsomt ut at småfugler kan bli så skremt av fyrverkeri at de dør:

Jeg stiller meg undrende til det.

Ifølge Hogstad, som er spesialist på meisenes vinterøkologi og adferd, er det veldig sjelden man finner døde småfugler. Som regel blir de tatt av rovfugl eller spist av katt.

En annen vanlig dødsårsak er at de flyr på vinduer. Hvis du finner en død småfugl, er det svært ofte det som har skjedd. En del arter, særlig dompap og grønnfink, dør også av salmonella. Det skjer når fuglene sitter på fuglebrettet og skiter oppi maten sin. Småfugler kan også fryse ihjel, særlig hvis de ikke får tilstrekkelig med mat. Da klarer de ikke å holde kroppsvarmen. Men vi vet ikke hva som er den vanligste dødsårsaken, de bare forsvinner.

Hogstad forklarer at rundt halvparten av småfuglene kommer seg levende gjennom det første året, og i snitt lever de i to og et halvt år. Blåmeisen skiller seg ikke spesielt ut fra andre småfugler, sier han:

Både blåmeis og kjøttmeis klarer seg rimelig bra fordi de stort sett holder til i bebygde områder og blir matet. Utbredelsen av blåmeis har faktisk økt betraktelig de 20 siste årene. Nå er den blitt ganske vanlig både i Troms og deler av Finnmark.

- Sterkt tvilende

Heller ikke Svein Dale, professor ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), kan gi noe konkret svar på hvorvidt småfugler faktisk dør av skrekk i forbindelse med oppskyting av fyrverkeri:

Jeg har ikke sett at noen har undersøkt dette konkret, så dette vet jeg streng tatt ikke. At smell skal få fugler til å dø er jeg sterkt tvilende til. Jeg har aldri hørt at det har blitt rapportert ekstra mange døde fugler etter nyttårsaften. Dersom fugler blir skremt av fyrverkeri kan man kanskje se at de flyr avgårde fordi de skvetter til, men at det skal føre til direkte død har jeg ikke hørt om.

Dale mener derimot at smellene fra fyrverkeri kan gjøre at fuglene blir forstyrret og at de bruker mer krefter, noe som medfører at de blir svekket:

Fyrverkeri kan selvsagt være et overraskelsesmoment. Dersom de må flytte på seg om natten kan de lettere bli et bytte for andre dyr. Det er imidlertid ikke noen grunn til å tro at høy lyd skulle være et problem, i og med at mange fugler oppholder seg i nærheten av for eksempel flyplasser, der lydnivået er høyt.

Dersom det skulle stemme at småfugler skremmes til døde av fyrverkeri, mener professoren at det vil være naturlig å tenke seg at man skal kunne finne et relativt stort antall døde fugler i parker der det skytes opp mye fyrverkeri, som i Frognerparken. Det har han imidlertid aldri hørt at har skjedd.

- Tror ikke de dør av smellet

Hos Norsk Ornitologisk Forening har de fått flere henvendelser angående småfugler og fyrverkeri. Generalsekretær Kjell Aadne Solbakken kommer med følgende forklaring:

Noen fuglearter, som blåmeisen, sitter gjerne på en kvist på nattestid. Når det fyres opp raketter som lager mye lyd, våker fuglene fordi de blir skremt. Kanskje begynner de å fly rundt, noe som medfører at de kan kollidere med ting. Jeg tror ikke at de dør av smellet, men de kan fly på ting de normalt sett ikke ville ha krasjet med. Husvegger, høyspentledninger, master, trær osv, fordi de i panikken gjør ting de ellers ikke ville gjort. Det kan være en årsak til at man finner døde fugler etter nyttårsaften.

Solbakken sier at man som oftest ikke vet nøyaktig hva som har skjedd, fordi man som oftes ikke ser det i øyeblikket:

På nyttårsaften vet man at det er blitt skutt opp fyrverkeri eller andre ting. Hvis noen i etterkant av dette finner fugler, hender det at man drar en slutning om at de har dødd av fyrverkeri. Det er sannsynlig at det kan være relatert til det, men nøyaktig hva som skjer skulle også jeg gjerne visst.

Tilsvar

Cathrine Palm Spange kommer med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Jeg kan ikke bevise hva som er dødsårsaken til disse fuglene, men jeg vet hva jeg observerer første nyttårsdag. Uansett står jeg for at fyrverkeri ikke er bra for husdyr eller ville dyr, det er ikke tvil om de på en eller annen måte blir skremt.