Det stemmer ikke at regjeringen ikke har fått kritikk for oljepengebruken
Påstand
Nei, det har vi ikke fått [kritikk av kommentatorer og økonomer for å bruke for mye oljepenger], det er feil. Vi har fått ros for å ha ført en godt tilpasset økonomisk politikk i en situasjon der det har vært riktig å gi gass.
Konklusjon
Siv Jensen tar feil i sin påstand om at regjeringen ikke har fått kritikk for sin bruk av oljepenger. Både økonomer og kommentatorer har kommet med tydelig kritikk. At flere også har rost regjeringen endrer ikke på dette.
Finansminister Siv Jensen benekter i et intervju med Dagbladet 28.7.2017 at regjeringen har fått kritikk av økonomer og kommentatorer for sin bruk av oljepenger.
Faktisk.no kontakter først Finansdepartementet for å forsikre oss om at Jensen ble sitert riktig i Dagbladet. Svaret fra statssekretær Petter Kvinge Tvedt er tydelig:
Siv Jensen er sitert riktig. Flere økonomer har sagt den ekspansive økonomiske politikken har vært riktig i dagens situasjonen. Blant annet fikk hun ros i VG for pengebruken etter sentralbanksjefens årstale 16. februar i år. Det er «i dagens situasjon» som er premisset for svaret. Det er nok flere økonomer som har tatt til orde for lavere oljepengebruk på sikt, men poenget er at den ekspansive politikken har vært riktig i en tid med det største oljeprisfallet på 30 år.
Departementet avviser altså å ha fått kritikk for oljepengebruk "i dagens situasjon", men medgir at økonomer har pekt på behovet for lavere fremtidig oljepengebruk.
Oljepengebruken har økt
Faktisk.no tar ikke stilling til regjeringens oljepengebruk. Vi begir oss heller ikke inn på en totalgjennomgang av all omtale med ros og ris av oljepengebruk, men går igjennom noen reaksjoner som er kommet på bruk av oljepenger i den siste tiden. For å sjekke om det stemmer at Jensen og regjeringen ikke har blitt kritisert for dette, legger vi frem noen eksempler på tydelig kritikk fra kommentatorer og økonomer.
I statsbudsjettet omtales bruken av oljeinntekter som det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette har gått oppover gjennom flere år. Sentralbanksjef Øystein Olsen kommenterte dette i sin årstale i februar 2017:
Nivået på bruken av oljepenger har nådd 8 prosent av BNP for Fastlands-Norge [...]. Handlingsrommet fremover vil bli trangere. I fjor ble det for første gang tatt penger ut av fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Vi kan ikke lenger basere oss på at oljefondet vil fortsette å vokse som andel av økonomien.
Positiv omtale
Statssekretær Petter Kvinge Tvedt viser også til at økonomiske fagmiljøer har vært positive til regjeringens oljepengebruk, og til positive avisoppslag.
Cappelen-utvalgets utredning ble lagt frem i september 2016 (NOU 2016: 15) og analyserte nye utfordringer for lønnsdannelsen etter 2013. Utvalget var ganske riktig positive til den ekspansive økonomiske politikken og mente dette dempet nedgangen i økonomien, samtidig som de advarte mot videre ekspansjon. Heller ikke IMF eller OECD kritiserte hvordan regjeringen har brukt oljepenger i tiden etter oljeprisfallet. Det betyr imidlertid ikke at regjeringen ikke har blitt kritisert av kommentatorer og økonomer, slik Siv Jensen uttalte til Dagbladet.
...men også mye kritikk
Økt bruk av oljepenger har vært mye omtalt og diskutert av økonomer, kommentatorer og politikere. En rask gjennomgang viser både ros og ris. Den sterkeste kritikken går på at den økte oljepengebruken ikke kan fortsette fremover. Dette faller utenfor premisset for Siv Jensens uttalelse, i følge Finansdepartementets svar til Faktisk.no. Selv om dette forbeholdet ikke kommer frem i intervjuet med Dagbladet, går Faktisk.no ikke nærmere inn i denne kritikken.
I VGs oppslag Eks-statsråd refser regjeringen og Stortinget for oljepengebruken 13. mai 2017 kom to tydelige kritiske røster frem. Den tydeligste «refseren» var Morten Andreas Meyer, eks-statsråd for Høyre. Han var den gang partner i First House, og uttalte bl.a. til VG:
De har forsynt seg for grovt av sparegrisen som var ment å vare til evig tid, nemlig oljefondet. Dermed har de overlatt til neste generasjon politikere å gjøre de vanskelige valgene, sier Meyer.
Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, var enig med Meyer, og ble sitert slik i samme oppslag:
Han mener at oljepengebruken har vært trappet opp for raskt, smurt av svekket kronekurs og raskt vekst i oljeformuen. – Man burde ha holdt mer igjen. Muligheten for å fortsette å bygge velferdsstaten i samme tempo er blitt dårligere, med mindre man øker skattebyrden vesentlig, sier Øystein Dørum.
Naturlig nok har mange utspill og reaksjoner kommet på regjeringens finansielle politikk rundt fremleggelse av statsbudsjettet. Da forslag til statsbudsjett for 2017 først ble lagt frem i oktober 2016, var økonomer og kommentatorer uenige. En del mente at budsjettet var positivt og balansert, men flere kom med tydelig kritikk.
NHO-direktør Svein Oppegaard var i den anledning veldig skeptisk til oljepengebruken, og sa til Dagsavisen:
Vi er veldig skeptisk til oljepengebruken. Her ligger de helt i ytterkanten av det som er akseptabelt. Dette er ikke bærekraftig.
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole var en av de som både så positive og negative sider. Han sa til NTB:
Budsjettet er stort sett greit balansert og inneholder en del stimuli for å få opp sysselsetting. Likevel er jeg en tanke bekymret over at man ikke strammer inn mer [...] Hvis vi bruker for mye oljepenger, vil ikke omstillingene vi må gjennom, føles like presserende som de faktisk er.
Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU uttalte til NRK Dagsrevyen dagen før fremleggelsen at han mente det var en kortsiktig politikk å bruke opp så mye av pengene nå, og sa:
Økningen i oljepengebruken har skjedd for raskt,og jeg synes den er på et for høyt nivå.
Blant kommentatorene var Svein Gjerdåker, kommentator i Dag og Tid, sterkt kritisk i lederen Oljepengebruken til regjeringa:
Tanken bak oljefondet var at ein skulle ha ein sunn og varsam bruk av pengane. I staden har vi altså pøst på og blåse opp budsjetta. [...] Oljeøkonomien - og oljepengebruken - har pressa opp lønene, utkonkurrert mykje av annan industri slik at vi no står overfor store utfordringar når dei siste store utbyggingane av oljefelta er ferdige om fem-seks år.
Også Fædrelandsvennen var svært betenkt til oljebruken. Ola Storeng i Aftenposten advarte 7.10.2016 om at vi snart vil ta av barnas penger, og skrev:
Bruken av oljepenger setter stadig nye rekorder. Vi nærmer oss punktet hvor regningen sendes til neste generasjon.
Da forslaget til det nye statsbudsjettet kom i siste liten i desember 2016, skrev kommentator Astrid Meland i VG:
Norge er en playboy når det kommer til pengebruk. Til og med der statsstøtten flommer over, klarer de blåblå å presse inn mer. [...] Det virkelige problemet er at regjeringen bruker altfor mye penger.
Omtalte selv kritikken
I finansdebatten i desember 2016 måtte statsminister Erna Solberg svare for pengebruken i budsjettet. Hun var ikke fremmed for å omtale påstandene som kritikk. NTB siterte Solberg slik:
– Kritikken blir for lettvint, sier statsministeren i et større intervju med NTB. I flere minutter har hun på inn- og utpust gått i rette med sløsepåstander fra økonomer og opposisjonspolitikere.
I forkant av sentralbanksjefens årstale i februar 2017, kunngjorde regjeringen at de vil redusere forventet avkastning på oljefondet fra 4 til 3 prosent, altså en innskjerping av handlingsregelen – en kursendring som i hovedsak ble godt mottatt. Også Siv Jensens eget parti omtalte den gang tidligere kritikk av oljepengebruk, da finanspolitisk talsmann for Frp Hans Andreas Limi sa til NRK Politisk kvarter:
...selv om enkelte har kritisert denne regjeringen for å bruke for mye oljepenger i de årene som er gått siden regjeringsskiftet 2013, så har man allikevel ikke vært over 3%.
Tilsvar
Siv Jensen skriver via statssekretær Petter Kvinge Tvedt følgende til Faktisk.no:
Regjeringen har brukt finanspolitikken aktivt og økt oljepengebruken i møte med tidenes oljesjokk i norsk økonomi. At Arbeiderpartiet, enkelte kommentatorer og økonomer er kritisk til økt oljepengebruk gir ikke meg mindre rett i den kraftige rosen ledende økonomiske fagmiljøer har kommet med.