Falske bilder og videoer spres i valgkampen

Det er siste innspurt i det amerikanske presidentvalget. I sosiale medier er det steile fronter og hard retorikk. Donald Trump og Kamala Harris kjemper om hver eneste mulige stemme, og i meningsmålingene er det vært jevnt.

I skrivende stund leder Kamala Harris med ett prosentpoeng for hele landet i målingene til The New York Times, mens Donald Trump leder i flere viktige og avgjørende vippestater.

Nyhetsdekningen av valgkampen har allerede vært preget av feilinformasjon, blant annet var det mye som fikk omtale etter tv-debatten mellom Trump og Harris. Men hva har skjedd siden da?

Vi har sett på fire eksempler på feilinformasjon.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

1. Falskt bilde av Harris og P. Diddy

Dette bildet skal angivelig vise den sexhandels- og utpressingstiltalte Sean «Diddy» Combs sammen emd Kamala Harris.

Det franske nyhetsbyrået AFP har gjennom et omvendt bildesøk avslørt at bildet er manipulert, og at det ikke er Harris som er fotografert sammen med P. Diddy. I faktasjekken skriver de at det var fotografen Kevin Mazur som tok originalbildet for Getty Images av Combs og motedesigner Misa Hylton i 2019 i forbindelse med rapperens 50-årsdag. Hylton er også mor til Combs førstefødte barn.

Bildet har blitt delt på flere plattformer, der brukere bidrar til stor spredning ved å dele bildet med tilhørende tekst på ulike språk.

Diddy ble i september anholdt og anklaget for blant annet menneskehandel, overgrep, vold, og utpressing. Flere lar seg lure og er rystet over at en presidentkandidat tilsynelatende har hatt nær kontakt med ham.

Det er ikke første gang Harris har blitt forsøkt satt i forbindelse med Sean Combs gjennom manipulerte bilder. AFP undersøkte et bilde som sirkulerte i sosiale medier i september, og som ble delt av blant andre Donald Trump på hans plattform, Truth Social. Også da konkluderte AFP med at bildet var manipulert og falskt.

2. Tim Walz anklages for overgrep

Visepresidentkandidat Tim Walz har blitt utsatt for beskyldninger om overgrep mot en elev på skolen han jobbet på. I en video som har blitt mye delt på sosiale medier, hevder en mann å være tidligere elev av Walz. Han sier at Walz skal ha forgrepet seg på ham i 1997, da han var elev på Mankato West High School, der Walz var lærer.

Påstandene og videoen er gått etter i sømmene av flere faktasjekkorganisasjoner og medier, blant annet AFP Fact Check. Det er riktig at det var en Matthew Metro som gikk på skolen, men det er ikke den samme mannen som snakker i videoen. Til The Washington Post sier den ekte Metro at han heller aldri har møtt Walz.

The Washington Post har selv intervjuet den ekte Matthew Metro, og til avisen sier han at han aldri har møtt visepresidentkandidaten.

Ifølge teknologimagasinet Wired, hevdes det at et russisk propagandanettverk står bak den falske påstanden som en del av en større desinformasjonskampanje. Eksperter antar at kampanjen er tilknyttet det russiske nettverket Storm-1516, som i flere år har publisert falske videoer og deepfakes, skriver Wired.

Flere faktasjekkere og medier skriver også at videoen kan se ut til å være KI-generert. The Washington Post har snakket med kilder som mener at lyden kan være manipulert. Den erfarne verifisereren og faktasjekkeren i BBC Verify, Shayan Sardarizadeh, har også ytret på X at videoen viser åpenbare tegn til å være KI-generert. Faktisk.no ser de samme tegnene. For eksempel ser bevegelsene i ansiktet til mannen unaturlige ut.

3. Amerikanske skattemyndigheter støtter Harris

En video publisert på Instagram, med påstander om at amerikanske skattemyndigheter støtter Kamala Harris, har fått over 30 000 likes og er også delt på Facebook og X. Avsenderen av videoen har over 500 000 følgere på Instagram og er, gjennom profilen å dømme, tilsynelatende en Trump-supporter. Både USA Today og Reuters har faktasjekket påstanden og konkluderer med at den ikke stemmer.

Fagforeningen National Treasury Employees Union, som blant annet representerer medarbeidere i skattemyndighetene, har gitt sin støtte til Harris og Walz-kampanjen – men dette er ikke det samme som at IRS selv har gitt sin støtte. Denne fagforeningen representerer ikke skattemyndighetene i USA, ansatte i IRS har nemlig ikke lov til å vise støtte eller være aktiv i partipolitikk gjennom arbeidet sitt, eller når de representerer skattemyndighetene under andre omstendigheter. Dette er forbudt gjennom den såkalte «Hatch Act».

4. Økning i «AI-slops»

«AI-slops» er ifølge The New York Times et begrep som henviser til uønsket innhold eller innhold generert av kunstig intelligens i sosiale medier, i kunst, bøker og søkeresultater. Slops kan minne om et mer kjent og engelsk begrep, nemlig spam.

Det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press har i denne artikkelen omtalt bruken av KI-genererte bilder som et kraftig virkemiddel i valgkampen. Mens The Guardian skriver om den generelle effekten og den negative konsekvensen av «AI-slops». «Slops» bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for brukere på nett å finne innhold de faktisk leter etter, når de først må vasse gjennom uønsket innhold i feeden eller søkeresultatene.

Men AI slops lages og brukes til mer enn humor. Det kan bidra til å spre politiske budskap, påvirke publikums inntrykk av mennesker og vekke engasjement selv om man vet at de ikke er ekte. AI slops er gjerne innhold som er generert av kunstig intelligens, men av dårligere kvalitet og som man kan avsløre. For eksempel gjennom usannsynlige detaljer og motiv, eller at bildet har et tilgjort og filmatisk uttrykk.

I forbindelse med den amerikanske valgkampen, ser vi at flere AI-slops har blitt brukt til å påvirke valget, og styrke eller svekke presidentkandidatenes omdømme.

For eksempel har et KI-generert bilde av Kamala Harris blitt publisert av Elon Musk på hans sosiale medieplattform, X. CNN beskriver bildet som nok et angrep fra Musk på Kamala Harris.