Er 5G farlig?

5G er neste generasjon mobilnett. Generasjonsbegrepet brukes for å beskrive utviklingen i mobilkommunikasjon. NMT-nettet som ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet, var første generasjon. Det har gått rundt ti år mellom hver ny generasjon mobilnett. I dag bruker vi 4G-nett.

Det nye mobilnettet er forventet innført i Norge rundt 2020. Akkurat nå pågår det tester i Norge i regi av Telenor og flere samarbeidspartnere.

5G vil gi et mobilt bredbåndsnettverk med høyere kapasitet med forbedrede brukeropplevelser, ifølge Telenor. 5G bruker flere forskjellige frekvenser, og det gjør det mulig å få hastigheter som til og med er høyere enn det du har på bredbåndet ditt hjemme, skriver NRK Beta.

Ifølge regjeringen skal 5G brukes til å gi bedre tjenester og nye bruksområder.

Redde for 5G

Flere har uttrykt bekymring og mener 5G er farlig. Bloggeren Einar Flydal mener at strålingen fra blant annet mobilmaster skader fugler og insekter. Dette har han skrevet om i et innlegg med tittelen «Hvordan påvirkes fugl og insekter der du bor av stråletåka?».«

Norges Landsforbund av Homøopraktikere har sendt et opprop til Stortinget hvor de «advarer mot virkningene på helse og miljø av den stadig tettere elektrotåken vi utsettes for fra trådløs kommunikasjon».

I et leserinnlegg på nettstedet Resett står det blant annet at «teknologien har høyere frekvenser, meget kort avstand mellom antenner og master, og har mye kraftigere signalpulser enn 4G-nettet».

Det er også mange saker på nettet om at dyr blir skadet og oppfører seg rart. Blant annet blir det hevdet at flere hundre fugler døde etter 5G-testing i Nederland og at insekter dør.

Se punkt for punkt

Her kan du klikke deg frem til de ulike punktene i artikkelen:

1. Hva er radiofrekvente felt og stråling?
2. Skal det bygges flere sendemaster?
3. Bruker 5G høyere frekvenser enn 4G?
4. Blir vi utsatt for mer stråling med 5G?
5. Hvordan kan elektromagnetisk stråling påvirke mennesker?
6. Finnes det forskning på 5G og helse?
7. Er 5G helsefarlig for mennesker?
8. Er 5G farlig for fugler?
9. Er 5G farlig for insekter?

1. Hva er radiofrekvente felt og stråling?

Rundt sendere i mobiltelefoner, trådløse telefoner, trådløse datanettverk og kringkastingssendere dannes det elektromagnetiske felt. Mobiltelefoner og andre trådløse sendere har elektromagnetiske felt i et frekvensområde som omtales som svake radiofrekvente felt, skriver Folkehelseinstituttet i en artikkel på sine nettsider.

Radiobølger er et annet ord for stråling. Radiobølger er elektromagnetiske bølger, og brukes til trådløs overføring av informasjon og tale. Det finnes mange bruksområder for radiobølger, som blant annet radiosendinger, mikrobølgeovner, tørking av tømmer, røntgen og mobilsignaler.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom, tidligere Post- og teletilsynet) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) kartla styrken på radiofrekvente felt i bygninger og utendørs i Norge i 2010. De så på felter rundt sendere av trådløse datanettverk for internett, basestasjoner, kringkastingssendere, samt sendere i nødnettet.

Resultatene viser at feltene har en styrke på under en hundredel til en tusendel av grenseverdiene. Disse er satt av en gruppe som er offisiell samarbeidspartner med Verdens helseorganisasjon (WHO), kalt ICNIRP.

2. Skal det bygges flere sendemaster?

I Norge prøver utbyggerne av mobilnettet å unngå å bygge nye sendepunkter, med unntak av i noen få områder som mangler dekning i dag.

Dette er en av årsakene til at man bygger ut 5G, siden 5G skal gi mulighet til å sende mer data til mange mennesker på samme sted enn det som er mulig med 3G og 4G.

– Det ville blitt nødvendig med nye sendestasjoner hvis 4G skulle håndtert all mobiltrafikk i fremtiden, skriver sjefsarkitekt radionett i Telenor Group, Stein Erik Paulsen, i en e-post til Faktisk.no.

3. Bruker 5G høyere frekvenser enn 4G?

5G vil først og fremst bruke frekvenser mellom 700 MHz og 3800 MHz. Dagens 4G-systemer bruker frekvenser fra cirka 800 MHz til 3600 MHz. 5G vil gradvis overta flere av de frekvensbåndene som 4G bruker i dag.

– Det er derfor ingen relevant forskjell i frekvensbruk for 5G relativt til 4G, forklarer Stein Erik Paulsen.

Ifølge Paulsen har signalet som sendes fra antennen ikke bare samme frekvens som 4G, det oppfører seg også veldig likt. 5G-radiobølgene er en videreutvikling av 4G.

Seniorrådgiver Lars Klæboe i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) bekrefter dette.

– Vi ser ikke noe ved strålingen fra 5G som er annerledes enn for 4G og 3G, sier Klæboe.

Noen ganger må man bruke frekvenser utenom det vanlige spekteret. Det er da snakk om betydelig høyere frekvenser i spekteret opp mot 30 000-40 000 MHz, ifølge Paulsen i Telenor. Dette er bare aktuelt når de vanlige frekvensbåndene ikke lenger er tilstrekkelig til å overføre all mobiltrafikk. Det kan være der mobiltrafikken er størst, som lokale steder i de store byene.

Slike høye frekvenser har vært i bruk i flere tiår i forbindelse med radiolinje-overføringer, altså mast-til-mast kommunikasjon via radiobølger og parabolantenner.

– Men det vil primært være på eksisterende sendepunkter, og selvsagt på en måte som er fullstendig godkjent fra strålevernmyndigheter og WHO, presiserer Paulsen i Telenor.

Han er ikke kjent med at det finnes utstyr i dag som støtter høyere frekvenser enn maks 30 000 MHz.

4. Blir vi utsatt for mer stråling med 5G?

5G kan overføre større datamengder enn 4G. Dette skjer ifølge Stein Erik Paulsen i Telenor uten at senderen behøver å stråle sterkere enn før.

– Ergo er EMF-eksponeringen per utsendte megabyte data lavere for 5G enn for 4G, sier han.

Han sier videre at eksponeringen for elektromagnetiske felt først og fremst avhenger av hvor sterkt signal mobiltelefonen må bruke for å være koblet til nett under aktiv bruk. Det betyr at et relativt tett mobilnett som sikrer god dekning der personer ferdes, er best for å sikre minst mulig eksponering for elektromagnetiske felt (EMF).

5. Hvordan kan elektromagnetisk stråling påvirke mennesker?

Den internasjonale kommisjonen for vern mot ikke-ioniserende stråling, ICNIRP, kommer med anbefalinger av grenseverdier. ICNIRP skriver at det som er relevant for menneskelig helse og sikkerhet når det gjelder høye radiofrekvenser, er risikoen for oppvarming av kroppsvev, som overoppheting og brannskader.

Seniorrådgiver Lars Klæboe i DSA utdyper:

– Lave frekvenser trenger dypere inn i kroppen enn høye. Hvis det brukes høye frekvenser i små lokale områder, blir det så høyfrekvent at strålene vil stoppe på huden. De høyeste frekvensene for 5G vil sannsynligvis hovedsakelig bli brukt i små lokale områder som krever høy kapasitet for å sende data.

Kroppen tåler en liten økning i varme, men over et visst nivå (grenseverdi) kan eksponering og medfølgende temperaturøkning føre til alvorlige helseeffekter. Eksempler på dette er heteslag og brannskader.

– Mikrobølgeovnen er et eksempel på at hvis strålingen er kraftig nok, blir ting kokt, sier Klæboe.

Ifølge Klæboe er grenseverdienes sikkerhetsmarginer veldig store. For å bli overopphetet eller få eventuelle brannskader må du utsettes for kraftig stråling over tid.

Folkehelseinstituttet skriver i en artikkel at «grenseverdiene er satt på et nivå som er 50 ganger under det nivået som kan gi oppvarming av menneskelig vev, eller som kan få nerveceller til å avfyre signaler».

I en annen artikkel skiver Folkehelseinstituttet:

Til tross for omfattende forskning har man så langt ikke vært i stand til å avsløre eventuelle mekanismer for biologiske effekter som skyldes ikke-termiske nivåer av høyfrekvente felt.

6. Finnes det forskning på 5G og helse?

Det finnes ikke noen ny forskning på 5G og stråling, men Stein Erik Paulsen i Telenor sier at eksisterende forsking på mobilsystemer og helse vil være gyldig også for 5G.

– Det er ingen fysiske egenskaper ved 5G-signalet som skiller det fra tidligere systemer, annet enn at 5G fungerer enda mer effektivt enn 4G og gir mindre eksponering per utsendte datamengde, sier Paulsen.

Dette bekrefter Folkehelseinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Ifølge Lars Klæboe i DSA har det vært forsket på radiostråling og helse i flere tiår. Blant annet ble det tidlig forsket på radaroperatører som var i funksjon under Korea-krigen.

WHO skriver i en artikkel at selv om mange føler at det må gjøres mer forskning, så er den vitenskapelige kunnskapen om dette større enn for de fleste kjemikalier.

Det er foreløpig gjort få målinger på verdensbasis av strålingen fra 5G, fordi teknologien fremdeles er under utvikling. Målingene som DSA har sett på resultater fra, viser at nivåene ligger langt under de anbefalte grenseverdiene fra ICNIRP.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skriver på sine nettsider at de følger nøye med på strålingen fra den nye 5G-teknologien som testes ut i Norge. De konkluderte i januar 2019 med følgende:

Det er ikke grunn til å bekymre seg for at 5G er helsefarlig utfra den kunnskapen vi sitter på i dag.

Ifølge dem viser målinger at den totale strålingen fra mobil- og radiosendere som vi utsettes for i dag er svak, og at den ligger langt under grenseverdiene for hva som er helsefarlig. De har ingen grunn til å tro at innføringen av 5G vil endre dette.

– Det er særdeles usannsynlig at det skal ha noen betydning på menneskers helse, sier forsker Dag Markus Eide ved FHI til Faktisk.no.

7. Er 5G helsefarlig for mennesker?

Ifølge ICNIRP er det gjort en betydelig mengde forskning på effekten av høye frekvenser på helsen, som hodepine, konsentrasjonsvansker, søvnkvalitet og kognitiv funksjon. Ingen undersøkelser har hittil vist noen påvirkning på helsen.

En samlet evaluering av all forskning har ført til at de har konkludert med at det er usannsynlig at høyfrekvent stråling under grenseverdien fører til uønskede helseeffekter.

Også svenske forskere ved Svenske Strålsäkerhetsmyndigheten har kommet til den samme konklusjonen.

– Det finnes etter hvert noe materiale på at slik stråling kan øke forekomsten av kreft, men det er ved ekstremt høye doser i spesialdesignede rotteforsøk. Det er ingen grunn til å tro at det har noen som helst relevans for eksponeringsnivåer som vi mobiltelefonbrukere utsettes for, sier forsker Dag Markus Eide ved FHI.

Lars Klæboe i DSA bekrefter dette:

– Nå snakker jo nesten alle i mobiltelefon, og vi ser heller ingen øking i antall hjernesvulster som er relatert til mobiltelefoni.

Mange av de som mener mobilstråling er skadelig, hevder at det er andre ukjente mekanismer bak helseeffektene av EMS.

– Disse hypotesene har hittil ikke støtte i observerte fenomener i noe anerkjent laboratorium, og derfor kan vi ikke beregne noen form for risiko ut fra slike fenomener. Det finnes heller ikke teoretiske fysiske modeller som kan brukes til å beregne mulige helseeffekter av EMS, sier Eide ved FHI.

Bortsett fra temperaturøkning i vev eller cellekulturer, har det ikke frem til nå vært mulig å påvise effekter av elektromagnetisk stråling. Derimot kan ioniserende stråling som røntgen og gammastråler gi effekter som vi kan måle med vitenskapelige metoder, også i lang tid etter eksponeringen.

Av 5G-kritikere har Klæboe ofte fått høre sammenligningen med røyking. Blant annet skriver Norges Landsforbund av Homøopraktikere i et opprop til politikerne:

Tenk over hva forskere sa om røyking på 50-60 tallet, og se på hva reklamen viste: sunne friske og sporty mennesker med røk i munnen. Hva vet vi i dag? Tobakksindustriens økonomiske interesser stod bak og hindret en mer restriktiv politikk. La oss ikke gjøre den samme feilen når det gjelder stråling. Det er bedre å være føre var.

Klæboe mener sammenligningen er dårlig:

– Ved røyking fant forskerne alvorlige helseskader med en gang de begynte å forske. Nå har man altså forsket på stråling i 70 år uten å finne noen alvorlige helseskader. Hadde det vært noen alvorlige helseskader, så ville man høyst sannsynlig ha funnet det nå.

8. Er 5G farlig for fugler?

Flere mener å ha bevis for at fugler tar skade av 5G.

I et blogginnlegg påstår Einar Flydal at man i Haag i Nederland og i Newcastle har «sett at fugler faller døde om og forsvinne. Det hele startet med 5G-testingen». Her skriver han om rundt 300 døde stær, som i fjor ble funnet i en park i Haag i Nederland.

Vi har sett nærmere på påstanden om fugledød i Haag, som blant annet er publisert i en artikkel på nettsiden Health Net News og Captein Planet.

Faktisk.no har vært i kontakt med Nederlands svar på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Antennebureau. Kommunikasjonsrådgiver Rik Bass i skriver i en e-post at det ikke foregikk 5G-testing i nærheten av parken da fuglene døde.

De døde fuglene er undersøkt av flere eksperter. De konkluderer med at fuglene enten døde av forgiftning etter å ha spist bær fra barlindplanten, eller at de har kollidert med noe.

– DWHC og Naturhistorisk museum i Rotterdam utelukker 5G som dødsårsak. Kees Moeliker som er direktør for Nasjonalhistorisk museum kaller dette for «nonsens», skriver nettredaktør i avisen AD Haagsche Courant, Navin Bhagwat, til Faktisk.no.

20. mai skrev Captein Planet i en Facebook-melding at de takker for faktasjekken, og sier at de vil fjerne artikkelen fra sine nettsider.

Faktisk.no har tidligere sjekket om fugledød skjer som følge av 4G, 3G, 2G og radarer:

9. Er 5G farlig for insekter?

Bloggeren Einar Flydal slår i et innlegg i mars i år fast: «Velg mellom 5G og innsekter? Vi får ikke begge deler».

Seniorrådgiver Lars Klæboe i DSA er også utdannet biolog. Han kan ikke se noen virkningsmekanisme ved stråling som fører til at insekter dør.

– Vi vet hvordan strålingen virker på vev. For å få en oppvarming som er av betydning må man opp i høye verdier, og de må virke over tid. Selv om insekter flyr helt inntil sendemasten, vil de ikke bli nok oppvarmet til at de får noen skader.

– Ut i fra kunnskap vi har i dag, skjønner jeg ikke hva det er med strålingen som kan føre til insektdød. Det er mer sannsynlig at insektdøden skyldes kjemiske plantevernmidler og ødeleggelse av biotoper, levestedene til insektene, sier Klæboe.

Han påpeker at de skandinaviske landene var veldig tidlig ute med å bygge ut mobilnettet.

– Burde man ikke ha sett biedød som følge av mobilstråling først her i Skandinavia, hvis stråling fra mobilmaster er farlig for biene? Men, sånn er det jo ikke, sier Klæboe.

Han er selv medlem av Norges birøkterlag, og har ikke sett eller hørt noen nevne bikubedø i Norge. I blant annet USA har bikubedød vært et problem. Fenomenet har fått navnet «Colony Collapse Disorder». Det er forsket mye på bikubedøden, og forskerne har fokus på kjemikalier og miljø.

Dag Markus Eide ved Folkehelseinstituttet (FHI) er enig:

– Direkte helseeffekter for dyr og planter av 5G er meget usannsynlig.

Han påpeker samtidig at sanseapparatet hos mange dyr baserer seg på helt andre fysiske fenomener enn våre. Blant annet lokaliserer hai og nebbdyr byttedyr ved å føle elektromagnetiske felt.

– Dette er fenomener vi bare så vidt begynner å få øynene opp for, og som i ytterste konsekvens kan gi oss ny forståelse for elektromagnetiske felt, sier Eide.

Kvantefysiske fenomener ser ut til å ha betydning både for insekter og fuglers orienteringsevne.

– Dette er fenomener vi bare så vidt begynner å få øynene opp for, og som i ytterste konsekvens kan gi oss ny forståelse for mulige effekter av elektromagnetiske felt, sier Eide.

Han minner også om at vi hele tiden bombarderes av ioniserende stråling fra kosmiske naturlige kilder.