En rekke feil i viral korona-film

En YouTube-video med tittelen «Covidfilmen 2020» har den siste tiden spredt seg som ild i tørt gress på sosiale medier. Filmen hevder å presentere «historien om hvordan tall og ord lammet en hel verden» da pandemien traff oss.

«Denne filmen inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser», sies det i innledningen. Faktisk.no har ettergått informasjonen og funnet både feil, misforståelser og villedende gjengivelse av fakta. Noe av informasjonen i filmen er også riktig gjengitt.

Blogger Gunnar Tjomlid har også sett filmen og kaller den «en søvndyssende halvtime med løgner». I tillegg har Tjomlid gått gjennom filmens referanseliste og blant annet funnet referanser fra det han kaller «høyreekstreme konspirasjonsnettsteder».

Videoen ble først publisert 20. januar på den nyopprettede Youtube-kanalen ViktigViten, og noen dager senere ble den også publisert på Youtube-kanalen til Foreningen for Fritt Vaksinevalg. Samlet har den blitt sett nesten 77 000 ganger.

Faktisk.no har fått svært mange tips om den 34 minutter lange filmen. Her er vår gjennomgang.

Mangler informasjon om hvem som står bak

Det fremgår ikke umiddelbart hvem som står bak «Covidfilmen 2020», men på YouTube vises det til en kildeliste som er publisert på nettstedet viktigviten.no. Kildelisten er det eneste tilgjengelige innholdet på nettsiden, og det oppgis ikke informasjon om hvem som står bak på selve nettstedet.

Et domenesøk på Norid.no viser at domenet tilhører selskapet Filmduken AS, hvis kontaktperson og styreleder er Ingmar Ellefsen. Ifølge nettstedet stoppsmartmaalerne.no, der han omtales som filmskaper, har Ellefsen også arbeidet med å lage en film som skal vise hvordan nye strømmålere «var årsakene til sykdom og annen elendighet».

Faktisk.no har kontaktet Ellefsen for å gi ham mulighet til å kommentere denne artikkelen. Han har foreløpig ikke svart.

«Covidfilmen 2020» har en del likhetstrekk med en video Foreningen for Fritt Vaksinevalg publiserte i august. Både produksjonen og innholdet minner om filmen til ViktigViten.

Les vår gjennomgang av videoen til Foreningen for Fritt Vaksinevalg her:

Feil om pandemi-definisjon

I «Covidfilmen 2020» hevdes det at Verdens helseorganisasjon (WHO) endret definisjonen for begrepet «pandemi» under svineinfluensa-pandemien i 2009. Inntrykket som skapes er at definisjonen ble gjort mildere, ved å fjerne formuleringen «enorme dødsfall og sykdom» som del av definisjonen.

Dette stemmer ikke. Uavhengig av WHOs håndtering av saken i 2009, har aldri disse ordene vært en del av pandemi-definisjonen i det virologiske fagmiljøet. 

Den vanlige definisjonen for en pandemi er «en global epidemi», skrev forskeren Vincent Racaniello i 2009. Racaniello er professor ved Columbia-universitetet og har blant annet vært med på skrive læreboken «Principles of Virology». 

Begrepet «epidemi» defineres slik i Store norske leksikon: 

[...] en situasjon med økt hyppighet og utbredelse av sykdommer eller dødsfall, i forhold til hva som er vanlig eller forventet blant grupper av mennesker innenfor et begrenset eller definert tidsrom.

Begrepene dreier seg om utbredelse, og det stilles ikke krav til hvor mange som skal dø i disse etablerte definisjonene.

WHO ble kritisert

Det stemmer imidlertid at det oppstod en kontrovers rundt WHOs definisjon av begrepet «pandemi» under svineinfluensa-pandemien i 2009. Men dette er noe ganske annet enn filmens fremstilling.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) har foretatt en kronologisk gjennomgang av hendelsene. Dette er en kortfattet oppsummering:

• Svineinfluensa ble erklært som en pandemi i juni 2009, fordi den oppfylte de tradisjonelle kriteriene for begrepet.
• Senere hevdet enkelte at pandemi-erklæringen skyldtes at WHO hadde endret sin egen definisjon grunnet kommersielt press. 
• WHO benektet å ha endret definisjonen. På nettsiden til WHO hadde det stått informasjon om hvordan en influensa-pandemi kunne forårsake et enormt antall dødsfall og sykdomstilfeller. Dette ble av mange tolket som WHOs pandemi-definisjon. WHO endret denne beskrivelsen uten forvarsel, noe som førte til at mange mente at WHO hadde endret sin definisjon på pandemi-begrepet.
• WHO ble kritisert av et panel av uavhengige eksperter, som undersøkte den globale responsen på svineinfluensa-pandemien, for sin dårlige håndtering av misforståelsene som hadde oppstått om pandemi-definisjonen. 

Bruker dødsanslag feil

«Covidfilmen 2020» gjør et stort nummer av tidlige anslag på hvor mange som kunne dø av covid-19.

Delen som heter «Skrekktallene» tar spesielt for seg den britiske epidemiologen Neil Ferguson, som var med på å utarbeide den såkalte «Imperial College-rapporten». Den spilte en avgjørende rolle i utformingen av Storbritannias smittevernstrategi i fjor.

Rapporten tar også opp andre beregninger Ferguson har vært med på å utarbeide. I filmen er omtalen av Fergusons beregninger preget av faktafeil og villedende gjengivelser.

I filmen påstås det at Imperial College-rapporten spådde at over 500 000 briter og 2,2 millioner amerikanere kunne dø av covid-19. Vi kan finne disse anslagene i rapporten, men de er ikke «spådommer».

I rapporten står det tydelig at tallene er anslag som gjelder hvis det ikke blir innført noen tiltak for å bremse smitten.

Rapporten kaller også dette scenariet for «høyst usannsynlig», og både Storbritannia og USA har innført en rekke smitteverntiltak.

Anslagene i rapporten som blir omtalt i videoen, handler altså ikke om den situasjonen de to landene faktisk endte opp i, men om en teoretisk situasjon uten smitteverntiltak. Det går med andre ord ikke an å tolke dem som spådommer om hvor dødelig covid-19 ville vise seg å være.

De siste tallene tilsier at 95 829 mennesker har dødd av covid-19 i Storbritannia, mens 416 010 har dødd i USA (24. januar).

Uriktig om kugalskap

I filmen hevdes det også at Neil Ferguson «spådde» at 50 000 ville dø av Creutzfeld-Jacobs sykdom, også kjent som kugalskap, i Storbritannia i 2002. Det stemmer ikke.

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature hadde Ferguson og flere andre forskere beregnet at mellom 50 og 50 000 kunne dø av smitte fra kyr, mens mellom 110 og 150 000 kunne dø dersom sykdommen spredde seg til sau. Artikkelen ble også omtalt av avisen The Guardian.

Å beregne at mellom 50 og 50 000 kan dø, er noe helt annet enn å «spå» at 50 000 faktisk vil dø.

I filmen hevdes det også at seks millioner sauer, griser og kyr ble avlivet i 2001 på bakgrunn av Fergusons anslag. Bakgrunnen for denne avlivingen var imidlertid et utbrudd av munn-og-klovsyke, som ikke er farlig for mennesker. Ferguson gjorde også beregninger knyttet til dette utbruddet, men de hadde av åpenbare grunner ikke noe med kugalskap å gjøre.

Ingen skjult nedgradering

I «Covidfilmen 2020» hevdes det også at det har pågått en «nedgradering i det skjulte» av covid-19. Ideen ser ut til å være at sykdommen først ble definert som mer alvorlig og dødelig, men at den etter hvert ble «nedgradert» til mindre alvorlig – uten at det ble gjort ordentlig kjent for publikum.

Et av eksemplene filmen bruker er en britisk omklassifisering av covid-19. 19. mars gikk sykdommen fra å regnes som en såkalt «high consequence infectious disease» (HCID) til å ikke være det.

Ifølge den britiske regjeringens offisielle hjemmesider var bakgrunnen at mer ble kjent om koronaviruset, blant annet at det ikke var like dødelig som andre HCID-sykdommer, som SARS og ebola. Et enkelt Google-søk viser dessuten at endringen har blitt omtalt av BBC flere ganger.

Det vises også til to videoklipp der lege Mohammad Ali og professor Dolores Cahill hevder at covid-19 ikke er mer dødelig enn sesonginfluensa. Som Faktisk.no har omtalt flere ganger, er dette ikke riktig: covid-19 er mer dødelig enn influensa. Den aktuelle videoen har blitt faktasjekket av Reuters.

I tillegg hevder filmen at Neil Ferguson «nedjusterte» sitt anslag over hvor mange som kunne dø av covid-19 i Storbritannia fra 500 000 til 20 000. Men som nevnt over, stammer anslaget på 500 000 fra et scenario uten smitteverntiltak, noe Ferguson selv oppklarte på Twitter. Det var altså ikke snakk om noen nedjustering.

Skiller mellom påvist og mistenkt smitte

Filmen gir også inntrykk av at reglene for registrering av koronadødsfall ikke er til å stole på. Det påstås blant annet at det ikke skilles mellom dem som dør med koronasmitte i kroppen, og dem som dør av koronavirus-sykdommen covid-19.

I filmen sies det også at statistikkene ikke skiller mellom dem som har fått påvist smitte, og tilfeller der en lege bare mistenker slik smitte – uten at det er tatt prøve.

Faktisk.no har skrevet om feilaktig informasjon spredt om registrering og statistikk over døde fra covid-19 en rekke ganger. Blant annet viste vi i september 2020 at påstanden om oppblåste dødstall i USA på grunn av underliggende sykdommer var helt feil.

Vi har også skrevet en omfattende sak om hvordan dødsfall fra korona telles i Norge:

WHO-retningslinjene som nevnes i «Covidfilmen 2020» har vært omtalt, og brukt som kilde, i begge disse artiklene på Faktisk.no.

Retningslinjene skiller tydelig i sine diagnosekoder mellom personer man er sikre på er smittet ved laboratorieprøve, og tilfeller der smitten er mistenkt av en lege:

• U07.1 ved påvist smitte etter testing
• U07.2 ved mistanke, men ikke påvist smitte

Det stemmer altså ikke at det i registreringen ikke skilles mellom ren mistanke om smitte, og dem som dør med påvist smitte fra PCR-prøve.

Registrerer dødsfall med og av covid-19

Dette gjøres også klart i de norske retningslinjene fra FHI for koding av dødsfall relatert til covid-19 i Dødsårsaksregisteret.

Ved registrering av dødsfall til dette registeret, fyller en lege ut en dødsmelding. Da gjøres det en vurdering av alle faktorer som påvirket dødsfallet. Det listes opp alle medvirkende dødsårsaker og velges én underliggende dødsårsak.

Den underliggende dødsårsaken er den som utløste døden for personen. Altså hva personen døde av.

– Dødsårsaksregisteret er forpliktet til å velge ut én underliggende dødsårsak, og det er denne som inngår i den offisielle dødsstatistikken, har lege Jacob Dag Berild ved Avdeling for smittevern og vaksine i FHI og overlege Marianne Sørlie Strøm ved Dødsårsaksregisteret tidligere forklart for Faktisk.no.

Fra Dødsårsaksregisteret kan man så hente ut både tall på dem som hadde covid-19 som underliggende dødsårsak, og på dem som hadde det som medvirkende årsak.

– Den underliggende dødsårsaken utvelges etter regler fastsatt av WHO. Dette gjøres likt i alle land som følger WHO sine regler, skrev Berild og Strøm til Faktisk.no.

Det stemmer altså ikke at man bare teller dem som døde med covid-19.

Falsk motsetning mellom myndigheter og leger

I «Covidfilmen 2020» påstås det at leger har en helt annen definisjon på hva det vil si å være smittet enn det myndigheter og medier har. 

Ifølge filmen mener leger at smittede er «en person som er syk». Mens medier og myndigheter mener at en person er smittet også hvis vedkommende har testet positivt for viruset uten å ha symptomer. 

Denne angivelige motsetningen er hentet fra et debattinnlegg signert professor emeritus og barnelege Dag Bratlid. Han kan imidlertid kun skrive på vegne av seg selv, ikke for leger generelt. I innlegget hevder Bratlid også, stikk i strid med den vitenskapelige konsensusen om koronaviruset, at viruset er lite smittsomt.

Det han skriver om er heller ikke innenfor fagfeltet han har spesialisert seg på. 

En lege som derimot har relevant spesialkompetanse, er professor Stig S. Frøland, som er spesialist på infeksjonssykdommer. Bratlids påstander om at man må være syk for å være smittet, og at leger ikke bruker begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndigheter gjør, avvises klart og tydelig av Frøland. Han skriver blant annet dette i et svar til Bratlid:

Vil Bratlid hevde at en hiv-pasient, som ofte er symptomfri i årevis, men likevel smitteførende, ikke er smittet? Dette er elementær infeksjonsmedisin som preger legenes språkbruk, ikke bare myndighetenes, som Bratlid hevder.

Frøland tilbakeviser også Bratlids påstand om at koronaviruset er lite smittsomt. Bratlid har senere besvart Frølands kritikk i et nytt innlegg.

Feil at testen viser annet genetisk materiale

I filmen hevdes det at PCR-testen er veldig sensitiv, og ikke sier noe om mengden virus en person har. Finner testen mikroskopiske mengder, blir testen positiv. Det hevdes også at PCR ikke sier noe om viruset er aktivt, fordi testen ikke skiller mellom levende virus og rester av virus. Det betyr at testen ikke sier noe om personen er syk eller kan smitte.

Dette er riktig, og FHI skriver det samme på sine sider.

FHI skriver at resultatet av PCR-testen derfor alltid må tolkes i en klinisk sammenheng. FHI er tydelige på at man bør vurdere å ta en ny test hvis prøveresultatet framstår som usannsynlig.

Siden testen kan påvise virusrester i opptil to-tre måneder etter at man ikke lenger er smittsom, skriver FHI også at en ny test bør vurderes ved svakt positivt resultat hvis man vet at man har vært syk tidligere.

I filmen hevdes det også at PCR-testen tester for en RNA-sekvens, altså en liten del av viruset. Det er riktig.

Det er imidlertid feil at dette betyr at testen kan vise annet genetisk materiale. Den vil for eksempel ikke slå ut på influensa eller andre virus, fordi den er laget for å matche nøyaktig det viruset den leter etter.

PCR-oppfinner døde før covid-19

For ytterligere å så tvil om PCR-testen, vises det klipp av oppfinneren av testen, Kary Mullis. Han vant Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med PCR-testen i 1993.

Mullis døde i august 2019, altså flere måneder før det første tilfellet av SARS-Cov-2 ble påvist i Kina. Klippene av ham stammer fra en paneldebatt i 1993, hvor temaet var hiv-smitte.

Mullis uttaler seg altså ikke om koronaviruset, men om hiv i klippene som vises i «Covidfilmen 2020».

Ifølge TheJournal.ie blir sitatene til Mullis ofte tatt ut av kontekst slik at de gir et misvisende inntrykk. Nobelpris-vinneren var dessuten kjent for å ha kommet med en oppsiktsvekkende påstand om at hiv ikke var årsaken til aids, noe som ikke stemmer.

Påstander om at Mullis har sagt at PCR-testen ikke virker, har blitt faktasjekket til feil av både Australian Associated Press, Full Fact og Reuters.

Asymptomatiske kan smitte videre

I filmen vises det til flere ulike tall på hvor stor andel av dem som har testet positivt for covid-19, som har hatt symptomer på sykdom.

Det er godt kjent at covid-19 kan gi asymptomatiske sykdomsforløp – altså at man kan være smittet uten å bli syk. Dette kan man lese om både hos medier, myndigheter og blant leger i Tidsskrift for Den norske legeforening. Ulike studier har vist ulike andeler av asymptomatiske smittede.

I desember 2020 konkluderte en gjennomgang av 94 studier med at rundt 20 prosent av de smittede ikke får symptomer. Dette tallet er mye lavere enn tallene som brukes i filmen.

Smittede uten symptomer kan likevel smitte videre. Ifølge overlege Didrik F. Vestrheim ved FHI, intervjuet i Aftenposten, vil det være virus i slimhinnene i luftveiene også hos asymptomatiske smittede personer, selv om de antagelig vil være mindre smittsomme enn dem som er syke.

At man ikke har symptomer på testtidspunktet kan også bety at man er presymptomatisk. Det betyr at symptomene ikke har rukket å vise seg ennå, men at de vil dukke opp senere i forløpet. Man kan altså bli syk senere, selv om man ikke var det da man tok testen.

Lave virusmengder betyr ikke alltid overstått infeksjon

I filmen hevdes det også at potensielt 90 prosent av dem som har testet positivt for covid-19, har så små mengder av viruset i seg at de ikke trenger å isoleres eller kontaktspores.

Dette er misvisende.

For å forklare dette må vi innom Ct-verdier. Ct står for «cycle threshold». Enkelt forklart sier Ct-verdien hvor mange sykluser man kjører koronaprøven i testmaskinen før man får et positivt resultat.

Hvis prøven inneholder mye virus, trenger ikke maskinen å kjøre så mange sykluser før viruset kan påvises. Da blir Ct-verdien lav. Hvis prøven inneholder lite virus, tar det flere sykluser før man kan påvise viruset. Da blir Ct-verdien høyere.

Prøver med høy Ct-verdi kjøres på nytt, eller det bes om ny prøve.

Men lave virusmengder i prøven, og dermed høye Ct-verdier, trenger ikke bety at man ikke er syk eller smittsom. Man har nemlig lave virusmengder i kroppen også tidlig i forløpet, når infeksjonen er på vei opp. Lave virusmengder kan også bety at man for eksempel har fått med seg lite virus på testpinnen.

– Dessverre vet vi ikke hvilken virusmengde som skal til for å være smittsom, har Olav Hungnes tidligere forklart til Faktisk.no. Han er faglig ansvarlig i FHIs seksjon for influensa og annen luftsmitte.

– For diagnostikk kan det være nyttig å finne de minste spor av en infeksjon. Det kan være veldig viktig i smittesporingsarbeidet, sa Hungset i desember.

Slik har den amerikanske avisen The New York Times tegnet et typisk sykdomsforløp:

Overdriver risikoen for falske positive

Som ved alle diagnostiske tester, er det alltid en mulighet for at en PCR-test viser falsk positivt resultat – altså at man får et positivt svar på testen selv om man ikke er smittet av viruset. Filmen overdriver imidlertid risikoen for dette.

I Norge i dag er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er riktig, ifølge FHI. De anslår at testen som brukes har en svært høy spesifisitet, opp mot 99,999 prosent.

I filmen vises det blant annet til en beregning som fastslår andelen falske positive tester til noe mellom 0,8 prosent og 4 prosent, basert på testenes spesifisitet. Kilden bak er en kommentarartikkel fra The Lancet, som viser til en ikke fagfellevurdert metastudie som ikke er gjort på koronatester, men på andre typer tester. Studien er utført av en havforsker fra California og en gynekolog fra Hawaii.

Litt senere i filmen vises det til en lege som hevder at 89–94 prosent av koronatestene er falske positive. Dette er misvisende, fordi andelen falske positive alltid vil variere med ulike forutsetninger.

Når man skal fastslå hvor mange man regner med vil få en falsk positiv prøve må man nemlig ta hensyn til tre ting:

1. Hvor stor andel av den testede befolkningen som faktisk er smittet (prevalens)
2. Hvor god testen er til å kjenne igjen friske personer (spesifisitet)
3. Hvor god testen er til å kjenne igjen syke personer (sensitivitet)

For å anslå den nåværende situasjonen, med gjeldende smittetrykk og testkvalitet, må vi sette opp et matematisk regnestykke som kan være vanskelig å forklare enkelt. Vi gjør likevel et forsøk:

Hvis vi følger FHIs seneste modelleringsrapport, og antar at antall personer med infeksjon i befolkningen var 2600 personer i uke 4, tilsvarer det en prevalens på 0,048 prosent. Hvis man regner med at testen har en spesifisitet på 99,999 og sensitivitet på 80, som FHI oppgir, og man antar at man tester helt tilfeldig i befolkningen, blir sjansen for at en positiv test er falsk cirka 2,5 prosent – statistisk sett.

Det betyr at positive tester vil være falske 1 av 40 ganger i en slik setting.

Jo flere smittede, jo færre falske positive

I Norge har vi ikke har testet tilfeldig. Vi har stort sett testet personer vi kan regne med har større sjanse for å ha covid-19 enn resten av befolkningen. Enten fordi de har symptomer, har hatt nærkontakt med en smittet, eller har reist fra et land med høyt smittetrykk. Da vil andelen falske positive tester bli mindre. Jo flere som faktisk er smittet av dem som testes, jo færre av de positive testene vil være falske.

På samme måte øker risikoen for falske positive når man tester mange som ikke er smittet. Les mer om dette i denne saken.

Det er derfor viktig å huske på at FHI sier at man bør vurdere å ta en ny test hvis prøveresultatet fremstår som usannsynlig. Ved en ny test faller sjansen for en falsk positiv drastisk.

At flertallet av de positive testene er falske positive, slik det hevdes i et intervju i filmen, er altså helt feil hvis vi tar utgangspunkt i dagens situasjon.

Dra i spakene under for å utforske forholdet mellom andel smittede, og testens sensitivitet og spesifisitet:

Oppdager forurensning av prøver

Filmen ramser også opp tilfeller der testsett har blitt forurensede, slik at de gir falske positive resultater. Det stemmer at tester kan bli forurensede i ulike deler av prosessen, men dette har laboratoriene rutiner for å oppdage før de konkluderer.

– Alle tester som er så sensitive har en potensiell mulighet for kontaminering. Derfor har vi strenge kontroller underveis. Hver prøve kjøres i to paralleller. Prøver med høy Ct-verdi kjøres på nytt eller bes om ny prøve.

Det sier seniorforsker Christine Hanssen Rinaldo ved avdeling for mikrobiologi og smittevern på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til Faktisk.no.

– Det absolutt verste man kan oppleve som laboratorieansatt er å levere ut et falskt positivt resultat. Denne risikoen tas på alvor, og det skjer i praksis svært sjeldent, sier Rinaldo.

I filmen fortelles det også at presidenten i Tanzania har stilt spørsmål ved testregimet fordi testene slo positivt ut på papaya, sau og geit. Faktasjekkerne i Snopes har sett på dette, og skriver at dette ikke er bevist.

Faktisk.no har tidligere skrevet om at frukt og brus kan teste positivt på hurtigtester. Men å teste frukt og brus for korona er en meningsløs øvelse.

Lovendring var en formalitet

«I 2020 ble ny mRNA vaksineteknologi lansert. Den gjør det mulig å plassere fremmed arvestoff inn i menneskeceller», sies det i filmen. Det er riktig at dette er en ny vaksineteknologi. Det er også riktig at mRNA må inn i cellene for at vaksinen skal virke, men det brytes ned og blir ikke værende i kroppen, noe Faktisk.no har skrevet om tidligere.

Vi har også tidligere omtalt lovendringene det vises til i filmen. Det stemmer at bioteknologiloven ble endret med virkning fra 1. juli, men endringene fikk i praksis ingen betydning. Molekylærbiolog og spesialrådgiver for genteknologi i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie, sa til Faktisk.no i september at endringen var en formalitet.

Et forslag til endringer i genteknologiloven og en forskrift har vært ute på høring, men er foreløpig ikke behandlet av Stortinget. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å endre loven slik at lov og praksis stemmer bedre overens når det gjelder GMO-legemidler. Forskriften går ut på at Norge skal tilpasse seg EUs regelverk, slik det hevdes i filmen.

Les mer om lovendringene og lovforslagene her:

Regjeringen avviser vaksine-påbud

I filmen hevdes det at lovverket åpner for vaksinepåbud. Det er riktig at smittevernloven åpner for at Helsedirektoratet i helt spesielle tilfeller kan påby vaksinering. I Norge er hovedregelen imidlertid at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud. Det har regjeringen bekreftet gjentatte ganger.

– Det vil være helt frivillig å ta vaksinen når det blir klar. Vi har ingen tradisjon for obligatorisk vaksinering i Norge, og vi har heller aldri hatt behov for det, uttalte helseminister Bent Høie til Faktisk.no i november.

Det skal derfor svært mye til før myndighetene innfører vaksineplikt, og det har aldri blitt gjort siden smittevernloven trådte i kraft i 1995.

Ifølge filmen kan man miste visse rettigheter hvis vaksineplikt blir innført, og man nekter å vaksinere seg. Det er riktig. I slike situasjoner kan de som ikke har tatt vaksinen bli nektet å oppholde seg innenfor visse områder, komme på skolen og i barnehagen eller å ta kollektivtransport.

Les mer om regelverket her: