Nei, optimismen i distriktene har ikke gått ned
Påstand
Optimismen i distriktene har gått ned
Konklusjon
Støre baserer uttalelsen på sin samlede oppfatning, og ikke på dokumenterbare kilder. Faktisk.no har ikke klart å finne undersøkelser som spesifikt måler «optimismen i distriktene». Det finnes derimot flere undersøkelser av beslektede emner, og samlet sett gir ikke undersøkelsene Faktisk.no har vurdert dekning for at optimismen i distriktene har gått ned. Tvert i mot tyder de på at optimismen er noe oppadgående eller er uendret. Én undersøkelse viser imidlertid at norske bønders tro på egen husholdnings økonomiske framtid var noe høyere i 2012 enn i 2014 og 2016. Dette gjør at vi konkluderer med «delvis feil» i stedet for «helt feil».
I Jonas Gahr Støres landsmøtetale ramser han opp en rekke områder der utviklingen går i feil retning. Han er ikke konkret på hvilken tidsperiode han snakker om når han sier «i disse urolige årene». Faktisk.no tar utgangspunkt i at han snakker om tiden med Erna Solberg som statsminister.
På spørsmål fra Faktisk.no oppgir Støres rådgiver Camilla Ryste at påstanden er basert på «Arbeiderpartiets vurdering av stemningen etter fire år med en regjering som ofte provoserer viktige interesser i distriktene».
Hun viser også til en undersøkelse som Respons analyse gjorde for Aftenposten i februar, der 64 prosent sier seg enig i utsagnet: «Det er for mye makt som er sentralisert til Oslo»
I tillegg viser hun til hva valgforskere uttaler i Aftenpostens A-magasin-reportasje «Raseriet i distriktene: Derfor er de så sinte». Men ingen av de som uttaler seg der viser til noe direkte grunnlag for påstanden «optimismen i distriktene har gått ned».
For det er ikke lett å finne undersøkelser som måler akkurat dette.
Generelt er det slik at optimisme er knyttet til hvordan det går med basisnæringen i det aktuelle distriktet, sier Steinar Johansen ved Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR).
Jordbruk
Han viser til at landbruk og fiske ofte er basisnæringer i områdene som vi gjerne omtaler som «distriktene». Og her finnes det tall å forholde seg til. Senter for bygdeforskning publiserer jevnlig rapportserien «trender i norsk landbruk». Av 2016-rapporten (side 52-53) går det fram at norske bønder ser mer positivt på situasjonen nå enn de har gjort på lenge.
40 prosent av norske bønder mener at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har utviklet seg i positiv retning de siste fem åra. 27 prosent av bøndene sier nå (i 2016) at de er tilfreds med inntektene fra gårdsdrifta. Dette tallet er det høyeste tallet senteret har målt.
Senteret måler også framtidsutsiktene i jordbruksnæringen, og denne har også en stigende tendens. 26 prosent av bøndene tror økonomien i gårdsdriften vil endre seg i positiv retning de neste fem årene. Tallet er det høyeste som er målt siden 2008, da det var en toppnotering like før finanskrisa.
Forbeholdet er at vi har hatt en nedgang i antallet bønder og det er jo de som gjør det dårligst som slutter, sier forsker Jostein Vik ved Senter for bygdeforskning.
Støre kan finne en viss støtte for sin påstand om en ser på hvordan bøndene ser på husstandens totale økonomiske situasjon. Fra 2012 til 2016 har andelen som mener den vil bli bedre gått ned fra 34 til 31 prosent.
Fiskeri
Den andre store næringen i distrikts-Norge er fiskeri. Rapporten «Mellom nettverk og marked II» fra i år (side 34-37) viser at 78 prosent av fiskebåteiere tror at de økonomiske resultatene fra virksomheten vi endre seg i positiv retning de neste fem årene. I 2007 var tilsvarende tall 57 prosent.
Hele 84 prosent av de som nå jobber i fiskerinæringa vil anbefale yrket til andre (side 37).
Samlet sett er det grunn til å si at det i fiskerinæringe er stor optimisme og at optimismen har vokst betydelig de siste 10 årene.
Går i riktig retning
Bygdeforskning har også målt hvordan folk som bor i bygd og by ser på utviklingen der de bor. Denne undersøkelsen var ikke publisert da Støre kom med uttalelsen, så Ap-lederen kan vanskelig kritiseres for ikke å ha vært oppmerksom på denne. Vi mener likevel den er relevant for å fylle ut bildet, og da Faktisk.no før sommeren etterspurte dokumentasjon om temaet delte Bygdeforskning tallene med Faktisk.no. Nylig ble de også publisert i Adresseavisen (krever innlogging).
Både i 2013 og i 2016 ble et representativt utvalg på drøyt 2000 personer bedt om å svare på om de er enig i påstanden: «Alt i alt synes jeg utviklingen på stedet jeg bor går i riktig retning». Blant de som bor på bygda sa 46 prosent seg enig i denne påstanden i 2013. Tre år senere hadde oppslutningen om påstanden økt til 51 prosent. At flere mener utviklingen på bygda går i riktig retning er noe annet enn «optimisme», men det er beslektet. Og tendensen i denne utviklingen går i motsatt retning av det Støre påstår.
Forskningsleder Svein Frisvoll skriver i en e-post:
Tallene er hentet fra to ulike datasett og vi har ikke testet signifikansen i forskjellene her. Det er likevel grunn til å tro at de gir et rimelig korrekt bilde.
De har også målt tilfredsheten med husstandens samlede økonomi. På bygda har andelen som er ganske eller svært tilfreds gått opp fra 58 prosent i 2013 til 62 prosent i 2016.
Fornøyd med tilværelsen
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) måler med jevne mellomrom hvor fornøyd befolkningen generelt sett er med sin tilværelse. Å være fornøyd er noe annet enn å være optimistisk, men det er grunn til å tro at disse to størrelsene har en sammenheng. Ser du lyst på framtida vil du ofte være mer fornøyd her og nå. Omvendt, vil du være mindre fornøyd her og nå dersom du ser mørkt på framtida.
DIFIs undersøkelse kan brytes ned på sentralitet. Av de som bor i «minst sentrale» og «mindre sentrale» kommuner er 34 prosent svært fornøyd med tilværelsen. Av de som bor i «noe sentrale» og «sentrale» kommuner er 30 prosent svært fornøyd. Disse tallene er fra 2015.
Sammenlikner vi med tallene fra 2013 ser vi at andelen som svarer «svært fornøyd» i distriktene har steget fra 32 prosent til 34 prosent. De som bor i distriktene er altså alt i alt mer fornøyd med tilværelsen i 2015 enn de var i 2013. Svingningen er liten, men endringen går i motsatt retning av Støres påstand.
Etter Støres tale er det også kommet tall for 2017, og disse bekrefter tendensen om at flere er fornøyd med tilværelsen på bygda.
Flatt
Ipsos MMI måler jevnlig hvordan befolkningen ser på Norges økonomiske situasjon, og synet på personlig økonomisk situasjon. Dette er ikke publiserte tall, men Ipsos MMI har delt dem med Faktisk.no. Instituttet er også Arbeiderpartiets faste meningsmålingsinstitutt og ville trolig kunne delt tallene med dem også, dersom Støre hadde spurt dem før han fremmet påstanden.
Tallene varierer en del, men i distriktene er det en tendens til noe mer optimisme om Norges økonomiske situasjon de siste to årene. I 2014 var optimismen på nivå med i dag.
Når folk blir spurt om sin personlige økonomi er tendensen mye av det samme. Det svinger rundt 20 prosent, som svarer at den vil være bedre om ett år. Ingen av disse tallene gir Støre noe støtte for å si at optimismen i distriktene har gått ned.
Tilsvar
Faktisk.no har samarbeidet med NRK-programmet Detektor om denne faktasjekken. Til NRK sier Støre dette:
Utsagnet må settes inn i sammenhengen i talen. Det er forsøk på å ta pulsen på en følelse blant folk, og jeg står veldig godt inne for at optimismen i distriktene er gått ned. Det til tross for mulighetene som er i distriktene.
- Men du kan ikke dokumentere det?
Dette er ikke en størrelse du kan dokumentere, for du kan ikke måle temperaturen hos folk og se om den kommer ut på optimisme eller pessimisme. Det vil avhenge av ørene som hører, eller øynene som ser.
- Så du fører anekdotiske bevis for en følelse eller et inntrykk?
Ja det kan du godt si. Det er andre områder der du kan si at statistikken er godt opp, enten det er i kroner eller andre ting du kan måle. Men optimisme eller pessimisme mener jeg er en emosjonell følelsesmessig sak som rimer med det jeg møter når jeg reiser rundt i landet.
- Men dette er forskere med integritet som mener at dette lar seg måle.
Når du kommer til norsk landbruk og fiskeri, så er grunnholdningen optimistisk på grunn av mulighetene de har med råvarene, kunnskapen og markedet der ute som vil ha varene. Så er spørsmålet om politikken påvirker det. Mitt budskap er om politikk og hva politikken har ført til. Da mener jeg at politikken har ført til mer pessimisme i distriktene.
- Utsagnet kommer midt i en oppramsing av veldig kvantifiserbare og målbare størrelser - arbeidsledighet, sysselsetting, pappaperm og bærekraft. Så midt inne i dette kommer du med en følelse?
En tale skal ha en rytme. Da var jeg opptatt av å variere det jeg valgte fra for å beskrive det mangfoldet som er ute i landet.