Riktig at ferske SAS-flygere tjener mindre enn de fleste nyutdannede sykepleiere

Mandag 4. juli gikk alle SAS-pilotene i Skandinavia ut i streik. Siden da har vi fått servert historier på rekke og rad om folk som har fått flyene sine kansellert og ferien ødelagt.

Kjernen i arbeidskonflikten er om piloter og kabinpersonale skal ansettes i to nye datterselskap, SAS Connect og SAS Link, på andre vilkår enn i moderselskapet. SAS-ledelsen mener dette er nødvendig for at selskapet skal kunne overleve.

Under pandemien måtte SAS si opp hundrevis av flygere. Sentralt i konflikten er om disse skal ansettes i samme selskap som de ble oppsagt fra, eller søke på nytt om å bli ansatt i et datterselskap med litt lavere lønn, og litt flere arbeidsdager. De må også godta å jobbe mindre om vinteren når det er færre flygninger, og mer om sommeren.

Fikk spørsmål om lønn på NRK

Flygernes lønn ble et tema på Dagsnytt 18, dagen etter at streiken var et faktum. Aleksander Wasland, forbundsleder i Norsk Flygerforbund, var gjest, og programleder Sigrid Sollund stilte følgende spørsmål:

«Hvorfor skal folk ha sympati med en gjeng som tjener bedre enn de aller fleste, og har streiket så mange ganger før når det ikke har vært så viktige prinsipper som dere hevder nå?».

Wasland svarte at han ville «skyte ned myten om flygernes lønnsnivå med én gang». Han fortsatte med å si at hvis man har vært 20 år i samme selskap, er det klart man har høy lønn.

Lederen i Flygerforbundet sa også at han hadde sjekket før han gikk inn i studio, og de aller fleste sykepleiere tjener mer når de begynner å arbeide enn det flygere gjør.

Mange ble nok overrasket over denne påstanden. Faktisk.no fikk tips om å sjekke om dette stemmer.

Tradisjonelt høy startlønn, men utviklingen har snudd

Wasland skriver i en e-post til Faktisk.no at han hadde behov for å nyansere bildet om at alle flygere er høytlønnede da han fikk spørsmål om dette på Dagsnytt 18.

– Slik var det før, men ikke nå lenger.

Han forklarer at tradisjonelt har man hatt en høy startlønn, men at utviklingen snudde rundt år 2000.

– I de fleste selskaper er man helt avhengig av forfremmelse til kaptein for å nå millionlønn. Som vanlig flyger vil du faktisk aldri nå 1 million. Det finnes enkelte unntak, men da må du ha arbeidet i godt over 20 år i samme selskap, skriver han.

Norsk Flygerforbund oppgir til Faktisk.no at en nyansatt flyger i SAS har en bruttolønn på 478 632 kroner i 2022.

Økning i lønn hvert år

Dette bekrefter SAS-ledelsen.

– Det stemmer dersom kandidaten kommer direkte fra flyskolen med minimalt av erfaring, skriver pressekontakt i SAS, Tonje Sund i en e-post.

Denne lønnen øker for hvert år.

– I tillegg har pilotene en årlig lønnsglidning på omkring fem prosent i tillegg til justert lønn etter ordinært lønnsoppgjør, opplyser hun.

Eksempelvis vil en nyansatt som starter på laveste trinn (478 632 kr) ha rundt 579 000 koner etter fem år som følge av stigning i lønnstabell.

Lønner seg ikke å bytte selskap

Wasland i Norsk Flygerforbund sier at man kan nå 1 million kroner i lønn i de fleste norske selskap som kaptein etter cirka 10 års ansiennitet. Men da er det forutsatt at man arbeider sammenhengende i samme selskap.

– Bytter man arbeidsgiver og begynner i et nytt flyselskap, starter man faktisk normalt helt på bunnen av lønnsskalaen igjen, skriver han.

Presseansvarlig i SAS skriver at dette henger sammen med ansiennitetsystemet som pilotforeningene krever å opprettholde.

– Dette gir uheldige konsekvenser for bransjen. Medarbeidere som ønsker å skifte jobb har ingen reell mulighet for dette grunnet store endringer i vilkår ved bytte.

– Pilotforeningene klarer ikke å endre dette, grunnen er at de i så fall må likestille nye søkere med egne medlemmer ved vurdering av innplassering på ansiennitetsliste (f.eks. basert på kompetanse og erfaring).

Flygere får ikke ulempetillegg

Aleksander Wasland opplyser videre at det ikke er vanlig med tillegg i flybransjen.

– Hverken risikotillegg, ulempetillegg eller helg/helligdagstillegg er vanlig.

Han opplyser at enkelte selskaper har timelønn som en funksjon av lønnen, men at dette er ikke normalen.

– I slike tilfeller vil grunnlønnen være vesentlig lavere enn selskaper som ikke har en slik ordning, slik at man totalt havner på bransjestandarden.

– Det er viktig å huske på at det også finnes piloter som tjener under 450 000 kroner. Det er flygere i mange bransjer, eksempelvis i helikoptersektoren, hvor det ikke er uvanlig med enda lavere lønn, skriver han.

Han påpeker også at piloter får diett, men at dette ikke regnes som lønn.

– Diett er helt vanlig at arbeidstakere får dekket når de er på reise for en arbeidsgiver, skriver han.

Sund i SAS skriver i e-posten til Faktisk.no at ulempetillegg er noe SAS har ønsket å innarbeide, for eksempel i helger. Dette har ikke pilotforeningene ønsket.

Men hvordan står det til med lønningene til sykepleierne?

Stor andel sykepleiere får ulempetillegg

Lars Petter Myrland Eriksen, spesialrådgiver i forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund, har sett på lønnsstatistikken for nyutdannede sykepleiere. Han bekrefter at de fleste har en høyere bruttolønn enn 478 632 kroner.

– Svaret overrasket meg. Jeg trodde ærlig talt flygere tjente mer. Men jeg kan ikke si noe annet enn at påstanden til lederen i Flygerforbundet er riktig, sier Eriksen til Faktisk.no.

Eriksen forklarer at den største forskjellen på lønnen til flygere og sykepleiere, er at sykepleiere får ulempetillegg når de jobber helg, kveld og natt.

I likhet med flygere, jobber en høy andel av sykepleiere i turnus.

– 80 prosent av sykepleiere på sykehus har ubekvemme arbeidstider. I kommunal sektor er det enda høyere - der jobber 90 prosent i en turnusordning. Når det gjelder spesialsykepleiere, har 60 prosent ubekvemme arbeidstider, opplyser han.

Få sykepleiere uten noe ansiennitet

En annen ting som også er viktig å få frem, er at det er få sykepleiere med null ansiennitet.

– Sykepleiere får godskrevet mye erfaring i sin ansiennitet, også fra annet arbeid fra før man ble utdannet sykepleier, forklarer han.

Eriksen sier at det alltid vil være slik at noen sykepleiere jobber veldig mange ubekvemme vakter, mens noen ikke jobber noen. Derfor har vi lagt til grunn et snitt når det gjelder ulempetilleggene som utgjør en del av sykepleierlønningene:

Grunnlønn, sykepleiere på sykehus (fra 1. juli 2022):

• 0-4 år ansiennitet: 437 000
• Minst 4 år ansiennitet: 453 000
• Minst 8 år ansiennitet: 478 000
• Minst 10 år ansiennitet: 538 000

Sykepleiere på sykehus fikk i snitt 73 761 kroner i ulempetillegg per februar 2021.

Grunnlønn, spesialsykepleiere/jordmor (fra 1. august 2022):

• 0-4 år ansiennitet: 490 000
• Minst 4 år ansiennitet: 513 000
• Minst 8 år ansiennitet: 549 000
• Minst 10 år ansiennitet: 602 000

Spesialsykepleiere fikk i snitt 58 469 kroner i ulempetillegg per februar 2021. Jordmødre fikk i snitt 103 589 kroner i ulempetillegg fra samme periode.

Grunnlønn, sykepleiere i kommunal sektor:

• 0-6 år ansiennitet: 459 100
• Minst 6 år ansiennitet: 469 300
• Minst 8 år ansiennitet: 479 500
• Minst 10 år ansiennitet: 529 900

Sykepleiere i kommunal sektor fikk per desember 2021 i snitt cirka 73 000 kroner i ulempetillegg.

Grunnlønn, spesialsykepleier/helsesykepleier i kommunal sektor:

• 0-6 år ansiennitet: 500 100
• Minst 6 år ansiennitet: 510 400
• Minst 8 år ansiennitet: 530 600
• Minst 10 år ansiennitet: 552 900
• Minst 16 år ansiennitet: 565 900

Ulempetillegget for spesialsykepleier i kommunen var cirka 53 000 kroner i snitt per desember 2021. Helsesykepleiere har cirka 5000 kroner i ulempetillegg da disse stort sett jobber dagtid.

Flygere på topp 10

Selv om en nyutdannet pilot som oftest vil starte med lavere lønn enn en sykepleier, vil piloten som oftest tjene mer på sikt.

Flygere er blant de topp ti yrkene med høyest gjennomsnittlig månedslønn, ifølge SSB sin statistikk.

Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte flygere i 2021 var 94 240, mens den var 48 250 for heltidsansatte sykepleiere. Samtidig kan det være verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen for heltidsansatte flygere var 46, mot 38 for sykepleiere.

Flygere har ofte mye gjeld

Wasland i Norsk Flygerforbund påpeker at det også er viktig å huske på at en flygerutdannelse er vesentlig dyrere enn de fleste andre utdanninger.

– En nyutdannet flyger har normalt sett mellom 800 000 og 1,2 millioner i gjeld, ofte privat gjeld, når de starter å jobbe, skriver han.

Han opplyser også at det ikke er uvanlig at det tar noen år før man klarer å komme seg inn i et etablert selskap, som for eksempel SAS.

– I denne mellomfasen livnærer nyutdannede seg av vesentlig dårligere betalte flyjobber, gjerne i kombinasjon med en sivil jobb, skriver han.