Det er ikke dekning for å påstå at stadig flere kvinner bruker nikab eller burka i Norge i dag

12. juni la regjeringen frem et forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg i skolen. Forslaget om å forby plagg som nikab og burka i utdanningssystemet, både for elever og ansatte, ble lagt frem av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og konstituert integreringsminister Per Sandberg (FrP).

Forslaget som ble sendt på høring gjelder hele utdanningsløpet i både privat og offentlig sektor, fra barnehager til høyere utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Kunnskapsministeren sa at regjeringen ønsker utdanningsinstitusjoner som er gode møteplasser for elever og ansatte:

Vi ønsker ikke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler eller universiteter. Plaggene hindrer god kommunikasjon som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt.

Ifølge analysetjenesten Storyboard var det denne saken som skapte størst interesse denne dagen. Artiklene fra Dagbladet, NRK, TV 2 og Aftenposten toppet listen over saker som var mest delt i sosiale medier 12. juni, mens VGs sak kom på en sjetteplass. Lovforslaget ble også debattert i Dagsnytt 18 på NRK.

«En formørkning av samfunnet»

Informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Rights Service virket ikke særlig begeistret for lovforslaget, og kom med skarp kritikk på organisasjonens nettsted samme dag. Under tittelen «Fritt frem for de ansiktsløse i gatene våre» redegjorde hun for hvorfor hun ikke synes at lovforslaget gikk langt nok. Ifølge Storhaug vitnet forslaget «om feighet og redsel i møtet med totalitære krefter». I kritikken kom hun med en påstand om at bruken av disse plaggene øker i omfang:

Flere og flere kvinner ikler seg nikab (og også burka). Det er et faktum, og det er en formørkning av samfunnet vi aldri før har sett i kjent norsk historie.

Når Faktisk.no ber Storhaug om dokumentasjon, skriver hun følgende i en e-post:

Som godt kjent, finnes det ingen kartlegging av bruk av ansiktstildekkende plagg i Norge, og, såvidt meg bekjent, ei heller i et eneste annet europeisk land.

Det bekrefter gjennomgangen Faktisk.no har gjort. I høringsnotatet som følger regjeringens lovforslag gjengis det SSB-tall som sier at 148 000 muslimer er medlemmer i et muslimsk samfunn. Kunnskapsdepartementet skriver at det ikke finnes en oversikt over hvor mange som bruker nikab eller burka i Norge i dag, heller ikke over hvor mange som bruker eller ønsker å bruke slike plagg i barnehage, skole eller høyere utdanning.

Tenketanken Minotenk anslo i 2014 at det var mellom 50 og 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge. Tankesmien Agenda omtalte tallene, og skrev følgende:

En av grunnene til at det er vanskelig å få oversikt over hvor mange det dreier seg om, er at bruken av slike plagg hos flere kvinner er sporadisk.

De mente da at den største gruppen var «unge radikale kvinner, hovedsakelig annen generasjons innvandrere og konvertitter med en salafiorientert tolkning av».

Stipendiat Olav Elgvin ved Institutt for sammenlignende politikk ved UiB sier til Bergens Tidende at noen muslimske kvinner kun bruker nikab ved spesielle anledninger, mens andre bruker det alltid når de går ut av huset. Islamsk Råd Norge har pekt på at antallet kvinner som bruker nikab eller burka varierer.

Svært få bruker nikab på lokale læresteder

I universitets- og høyskolesektoren er det noen få kjente tilfeller av bruk av nikab. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har registrert to enkeltsaker der kommunen har bedt om veiledning fra IMDi i forbindelse med deltakere i introduksjonsprogram som benytter ansiktsdekkende plagg.

Det er ifølge høringsnotatet svært få som bruker nikab på videregående skole eller voksenopplæringen. 14 kommuner eller fylkeskommuner har lokale forbud, og de innhentede erfaringene fra lokale læresteder viser at det så å si ikke finnes kvinner som bruker nikab:

HiOA har opplevd ett tilfelle av bruk av nikab. HiOA har utviklet et program som har gitt studieprogrammene mulighet til å forby bruk av heldekkende plagg ut fra fire kriterier: identifikasjon, helse og hygiene, sikkerhet og kommunikasjon. Etter at regelverket kom, har ikke nikab vært brukt. HiOA har pekt på at det vil være uproblematisk i en forelesningssituasjon der det er mange studenter til stede at enkelte studenter bærer nikab.

Høgskolen i Sørøst-Norge kjenner til én sak hvor en student ønsket å bruke nikab, men denne studenten sluttet ved høyskolen. Høgskolen i Sørøst-Norge har ikke per i dag et lokalt forbud, men tidligere Høgskolen i Telemark, som nå er en del av Høgskolen i Sørøst- Norge, hadde et forbud. Det har vært diskutert om også Høgskolen i Sørøst- Norge skal innføre forbud.

Østfold fylkeskommune har hatt lokalt forbud siden 2012. Bakgrunnen var henvendelser fra enkelte videregående skoler, der de hadde tilfeller av jenter som ville bruke nikab. En spørrerunde på de videregående skolene i Østfold i dag viser at tematikken ikke utgjør et problem, fordi ingen bruker nikab. I ett tilfelle har det vært en elev som møtte med nikab på eksamen. Eleven tok nikaben av fordi det var nødvendig å identifisere dem som møtte på eksamen.

Oslo kommune melder om at dagens ordning med lokalt forbud fungerer bra, men at det er svært sjelden elever har på seg nikab.

Tilsvar

Hege Storhaug utdyber følgende i en e-post til Faktisk.no.

Ettersom jeg har fulgt godt med er jeg meget sikker på sistnevnte antakelse. Når det gjelder den faktisk observerte bruken av plagget i Norge (og andre europeiske land), har vi observante borgere merket oss den økende bruken de siste årene i bybildene. For ti år siden var nikab et ganske sjeldent syn. For 20 år siden fraværende. Det er det ikke norske større (og også mindre) byer i dag. Hvis man virkelig ønsker å få et inntrykk av sistnevnte, er Oslo sentrum øst ved stormoskeer tidlig fredag ettermiddag et interessant sted for feltarbeid. Selv risikerer jeg å støte på en nikab (konvertitt) på nærbutikken nå, i et lite tettsted med om lag 2000 innbyggere.