Eien­doms­skatten har gått opp år etter år, også der Frp har hatt makt

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum diskuterte eiendomsskatt med finansminister Siv Jensen (Frp) på Politisk kvarter 23. januar. Spørsmålet var hvem som kan klandres for at det kreves inn stadig mer eiendomsskatt i norske kommuner.

– Det er fordi du har så skattekåte politikere over hele landet, sa finansministeren og viste blant annet til Senterpartiets 102 ordførere.

Vedum viste til at det i 2013, det året Norge fikk en borgerlig regjering, ble tatt inn 3,7 milliarder kroner, og at dette tallet nå er økt til 7,1 milliarder kroner. Så sa han:

Eiendomsskatten har gått opp år etter år etter år, også der Frp har hatt hatt makt.

Det er dette vi skal se på i denne faktasjekken. Hvordan har eiendomsskatten på boliger og fritidseiendom utviklet seg fra 2013 og fram til i dag? Og hvordan er det med de kommunene der Frp har hatt makt?

Tidligere har vi konkludert med påstanden «mindre eiendomsskatt med Frp» er klart misvisende.

Øker og øker

Det har lenge vært mulig for kommunene å kreve inn eiendomsskatt fra bedrifter, men det er kommunenes eiendomsskatt for boliger og fritidseiendom som er kontroversiell i den norske debatten. Muligheten for å ta inn slik eiendomsskatt ble vesentlig utvidet av regjeringen Stoltenberg. Vedums partifelle Åslaug Haga var kommunalminister da norske kommuner fra 2007 fikk de nye mulighetene.

Siden har omfanget av eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer utviklet seg slik:

Vi ser at Vedum har rett i at eiendomsskatten for boliger og fritidseiendommer har steget fra 3,7 til 7,1 milliarder kroner i den perioden Høyre og Fremskrittspartiet har sittet i regjering, altså siden 2013. Vi ser også at han har rett i at den har steget hvert år.

Hvis vi ser på siste lokalvalgsperiode har eiendomsskatten fra 2015 til 2017 økt med 31 prosent.

Vil redusere makssats

Økningen henger sammen med at stadig flere kommuner har innført denne skatten. Da muligheten for eiendommskatt ble innført i 2007, valgte 272 kommuner å umiddelbart benytte seg av muligheten. På ti år har dette tallet økt til 367.

Makssatsen for eiendomsskatt har hele veien vært sju promille av eiendommens beregnede verdi. Mange kommuner har hatt et bunnfradrag. Fra 2020 ønsker Regjeringen flere endringer, blant annet vil den maksimale satsen gå ned til fem promille. I Granavollen-erklæringen går den nye flertallsregjeringen lenger, og sier at de vil redusere makssatsen til fire promille.

To av fem Frp-ordførere økte skatten

Men hvordan står det til i kommunene der «Frp har makt»? Hvem som har makt i en kommune er vanskelig definerbart. Det er flertallet i kommunestyret som vedtar eiendomsskatt. Flertallets sammensetning varierer ofte fra sak til sak.

Frp har utvilsomt makt i de kommunene der ordføreren kommer fra Frp. Nå er det fem kommuner: Hvaler, Ullensaker, Mandal, Os og Ulstein.

Men også i andre kommuner har partiet makt. En varaordfører-posisjon tyder også på at Frp står sterkt i kommunen og har betydelig makt.

Vi velger først og fremst å se på de kommunene som er styrt av en Frp-ordfører, men vil også se på de 19 kommunene der varaordføreren kommer fra partiet.

Vi ser at av de fem Frp-styrte kommunene er det bare to, Os og Ullensaker, som ikke har innført eiendomsskatt.

Vedum snakket om utviklingen år etter år. Av kommunene som nå har Frp-ordfører er det ingen som har redusert eiendomsskatten, mens Ulstein og Mandal i år har økt eller innført slik skatt.

Redusert sats

Frp fikk 9,5 prosent av stemmene ved valget i 2015. I 22 kommuner fikk partiet over 20 prosent oppslutning. Så i en rekke kommuner har partiet betydelig makt.

For å få et bilde av hvordan det står til i andre kommuner der Frp har en sterk posisjon, ser vi også på de 19 kommunene der Frp har varaordføreren.

I grafen er det derfor tegnet inn en gul strek som viser gjennomsnittlig eiendomsskatt for boliger og fritidseiendom i de 19 kommunene der Frp har varaordføreren. For disse kommunene har gjennomsnittlig eiendomsskatt sunket siden 2011, og er nå ned mot to promille.

Henter inn mer

Vi kan også se på hvor mye kommunene med Frp-ere som ordfører eller varaordfører krever inn i eiendomsskatt på hytter og boliger. Selv om satsene ikke har gått så mye opp, har den samlede eiendomsskatten for bolig og fritidseiendommer i disse kommunene gått opp:

Oppsummert

Vedum uttaler seg både generelt og om de kommunene der Frp har makt. Han sier at eiendomsskatten har gått opp år etter år begge steder.

Ser vi på hele landet har det hvert år siden 2007 blitt krevet inn stadig mer eiendomsskatt. Samtidig har det hvert år blitt flere kommuner som krever inn denne skatten.

Hva som er en kommune der Frp har makt, er et definisjonsspørsmål. Men har partiet ordføreren, har de åpenbart makt. Derfor ser vi først og fremst på dette.

Tre av fem kommuner med Frp-ordfører har eiendomsskatt og to av dem har økt eiendomsskatten fra 2018 til 2019. Ingen av disse kommunene har satt ned skattene.

En varaordfører-posisjon er ikke en like klar indikator på makt, men viser at partiet har en betydelig posisjon. Ser vi på disse 19 kommunene har satsene der gått noe ned.

Beløpet disse 24 kommunene samlet krever inn i eiendomsskatt, har gått opp hvert år siden 2010.

Vedum har full dekning for å si at eiendomsskatten har gått opp år etter år, også der Frp har makt.